*Nettavisen* Økonomi.

Mer marked hjelper fattige

Markedsliberalisme er på fremvekst i verden. Det kommer også de fattigste til gode, ifølge fersk rapport.

25.10.06 16:04

(NA24-KOMMENTAR): Mange mener en betydelig statlig styring må til for at også de fattige skal nyte godt av økonomiske fremgang.

En ny undersøkelse av graden av økonomisk frihet i ulike land tyder på at det ikke uten videre er riktig. Det er den høyreorienterte canadiske tenketanken Fraser Institute som har utarbeidet rapporten Economic Freedom of the World, slik instituttet også har gjort tidligere år. I Norge skjer dette i samarbeid med tankesmien Civita.

Rangeringen av landene i rapporten premierer ting som stor grad av avtalefrihet, begrenset størrelse på offentlig sektor, solid eiendomsrett, moderate skatter, frihandel og så videre – kort sagt ganske klassisk markedsliberalisme.

Mer frihet
Hovedkonklusjonen er at en mangeårig trend mot mer markedsliberalisme fortsetter. På toppen av listen over enkeltland ligger Hongkong, fulgt av Singapore. New Zealand, Sveits og USA deler tredjeplass.

Klikk på bildet for å forstørre.

Norge er nummer 30 av 130 land. Island har den mest liberale økonomien av de nordiske landene, med en delt niendeplass. Finland er nummer 12, Danmark 17 og Sverige 24.

Aller nederst ligger Zimbabwe. Andre land på bunnen er Den sentralafrikanske republikk, Rwanda, Burundi, Algerie, Guinea-Bissau, Venezuela, Den demokratiske republikk Kongo, Republikken Kongo og Myanmar. Enkelte land har man ikke data fra, for eksempel Nord-Korea og Cuba, men disse ville også utvilsomt ligget nær bunnen.

Mer vekst i frie land
Når man ser disse eksemplene, er det ingen bombe at land på toppen av listen er rikere enn dem som ligger på bunnen. Landene i den øvre fjerdedelen av listen har i snitt et bruttonasjonalprodukt på 24.402 dollar pr. innbygger. For dem som ligger i den nedre fjerdedelen er tallet 2.998 dollar.

Landene i den øverste fjerdedelen har en økonomisk vekstrate på 2,1 prosent, landene i den nedre fjerdedelen viser i snitt en nedgang på 0,2 prosent.

Ser man på den fattigste tidelen av befolkningen, har denne en snittinntekt på 6.519 dollar pr. innbygger i den frieste fjerdedelen av landene. I den fjerdedelen som har minst frihet, har den fattigste tidelen en inntekt på 812 dollar pr. hode.

Arbeidsløsheten er klart lavere i de friere landene, levealderen er mye høyere, og barnearbeid finnes nesten ikke. Selv om denne undersøkelsen måler økonomisk frihet, viser den også at det er mye større grad av politisk frihet i landene som scorer best på økonomisk frihet.

Kom med eksemplene!
De som misliker slike konklusjoner, vil sikkert peke på at Fraser Institute har en politisk agenda, noe som utvilsomt er riktig. Det kan tenkes at kriteriene blir valgt på en måte som gjør at konklusjonen er gitt på forhånd. Kanskje er også noen av kritieriene, for eksempel eiendomsrett, viktigere for vekstraten enn andre, for eksempel skattenivået.

Det kan også innvendes at det er vanskelig å bevise hvilken vei dette går – er det frihet som skaper rikdom eller rikdom som skaper frihet? – selv om denne innvendingen blir imøtegått i rapporten.

Men uansett er det snart på tide at de som mener statsstyring, ekspropriasjon og tollmurer er veien å gå for fattige land, kommer med sine suksesshistorier.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:
Politikernes moral
Tull om lønnsforskjeller
Privat initiativ? Nei takk
Nytt høydepunkt fra matmafiaen
Strømmer til USA
Skattekutt - det er Sverige, det
Et land av «spekulanter»
Vi gir alt, alt for makta!
Matmafiaen slår tilbake
Fred er ei det beste

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag