Ektemannen hadde tilgang til hennes BankID og andre passord, og tok opp forbrukslån i sitt eget og hennes navn uten at hun var klar over det.

Først da hun fikk purringer i posten, kom sannheten for en dag.

Den økonomiske krisen som rammet familien, førte til at mannen tok sitt eget liv noen uker etter at han hadde lagt kortene på bordet overfor kona.

Før det hadde han meldte seg for politiet og fortalte hva han hadde gjort, slik at kona ikke skulle bli involvert i svindelen.

- Vi hadde et vanlig familieliv der vi delte på oppgavene. Han styrte økonomien og jeg hadde mer med barna å gjøre. Veldig tradisjonell deling, forteller hun til Nettavisen.

Nettavisen har tidligere skrevet om en kvinne som er dømt i Oslo tingrett til å betale tilbake over 1 million kroner i forbrukslån inkludert renter som hennes ektemann tok opp i hennes navn.

Dette til tross for at mannen hadde blitt dømt til fengsel for ID-tyveri i samme sak.


Endte i tragedie

Etter at Nettavisen skrev om kvinnen som måtte betale etter eksmannens BankID-svindel, har Nettavisen mottatt flere lignende historier.

«Jeg tror nok mange ikke er klar over at man selv kan bli nødt til å betale dersom man blir svindlet på denne måten av ektefelle eller andre familiemedlemmer. Det som er beskrevet i din artikkel, skjedde meg også. Min ektefelle tok opp store forbrukslån i mitt navn med min bank ID. Da disse var i ferd med å bli misligholdt innrømmet han overfor meg hva han hadde gjort. Noen uker etter tok han sitt eget liv» skrev en kvinne til Nettavisen.

Har du tips om BankID og misbruk/svindel - kontakt meg på kjetil.maland@nettavisen.no

Da Nettavisen tok kontakt for et intervju, sa hun seg villig til å prate anonymt. Hun har fortsatt ikke fortalt familien om bakgrunnen for ektemannens selvmord.

- Det er jo helt forferdelig for man skal jo stole på sin egen ektefelle, men når det kommer til disse tingene så må man bare beskytte seg. BankID er jevngodt med en gammeldags håndskreven signatur, og det tror jeg ikke folk er klar over. I gamle dager hadde du ikke skrevet signaturen din på en bunke med sjekker og latt partneren stå fritt til å fylle ut beløpet, sier hun til Nettavisen.

- Det er helt vanlig at én har hovedansvar for økonomien men man må finne en løsning der man ikke gir hverandre BankID, pinkoder og byttelåner kredittkort, sier kvinnen.

Les: Over fire av ti nordmenn deler passordet

Måtte betale etter mannen

Etter ektemannens bortgang har kvinnen brukt lang tid på å rydde opp i hans gjeld.

- Etter at dette skjedde har jeg reagert på at det de siste årene har kommet massiv og heftig markedsføring av forbrukslån. Det er bare noen tastetrykk som skal til for å ta opp slike dyre lån.

Flere av bankene frafalt kravene etter at ektemannen gikk bort. Andre låneinstitusjoner, som Bank Norwegian, måtte hun forhandle med fordi de mente at hun var ansvarlig for lånene fordi hun hadde latt ektemannen kjenne til hennes BankID.

- Vi hadde en forsikring som ble utløst ved min manns bortgang. Jeg brukte mye av disse pengene for å betale lånene.

- Noen av kreditorene frafalt kravene med en gang. Andre institusjoner måtte jeg gå i forhandlinger med fordi de mente jeg hadde ansvar. Bank Norwegian var blant de steinharde. De ville ta meg til retten, men jeg betalte ut lånet for å bli ferdig med det, sier kvinnen.

- Bør ikke gå an

- Dette er en problemstilling som vil komme mer og mer, sier økonom Lene Drange i Luksusfellen til Nettavisen. Og fortsetter:

- Og summene blir nok betydelig høyere enn tidligere. Dette fordi forbrukslån og annen kreditt er mer tilgjengelig. Flere og flere utnytter personer i nære relasjoner. Dette er en skummel utvikling. Hver gang vi er oppe i denne problemstillingen så er det personer som tar opp lån i navnet til foreldre, søsken eller ektefelle, sier hun.




Kommer ikke til å telefonsjekke

Drange tror, som advokaten i en tidligere omtalt Nettavisen-sak, at bankene etterhvert får en bedre løsning som gjør at slike ID-tyverier blir vanskeligere, men hun tror ikke at bankene vil begynne å ringe opp kundene før de godkjenner lånet slik advokaten mener kan være en løsning.

- Det kommer ikke til å skje. Tenk på alle forbrukslån som blir utbetalt hver dag. De fleste lånesøknader godkjennes maskinelt og det gjelder også utbetalingen. Det tar bare noen timer å behandle disse lånesøknadene, og et slikt merarbeid ønsker ikke bankene.

Hun tenker at et alternativ er at forbrukslån bare kan utbetales når navnet på lånesøknaden og kontoeier er det samme, og at bankene kan ringe i de tilfellene lånesøker og konto ikke er den samme.

- Det kan være et realistisk, men da må lovverket endres. Eventuelt at passordet på Bank ID må endres hver to-tre måned, sier hun.

Har du tips om BankID og misbruk/svindel - kontakt meg på kjetil.maland@nettavisen.no

- Sikkert system

Leder Harald Sverdrup i Finansklagenemnda, finansbransjens eget klageorgan, sier at den får inn noen klager der noen har brukt andres BankID som legitimasjon.

- Vi må ta utgangspunkt i de opplysningene vi får i hver sak, og oppfatter det slik at BankID i utgangspunktet er et sikkert system. Basert på vår kunnskap om systemet skal det ikke være behov for ekstra sikkerhet ved at banken ringer kunden ved alle lånepptak. Hvis vi får fremlagt dokumentasjon.

Les også

Stjal BankID og lånte 800.000 kroner: Nå må ekskona betale tilbake

- Er dere den mest nådeløse banken?

Bank Norwegian var én av to saksøkere som tok den tidligere omtalte kvinnen til retten. De var også banken som ikke ville ettergi gjelden til kvinnen som forteller sin historie i denne artikkelen.

- Bank Norwegian har 600.000 låntakere og kortkunder, så at vi blir overrepresentert er ikke unaturlig. Dette er tragiske saker, men noen ganger er vi dessverre nødt til å være strenge, sier kommunikasjonsleder Kai-Morten Terning i Bank Norwegian til Nettavisen.

- Vi er ikke alltid strenge, men i saker med misbruk av BankID så mener vi at det er viktig at disse sakene i større grad blir belyst, og at man får rettslige avgjørelser som gir klarhet i disse forholdene.

Terning poengterer at hele den offentlige infrastrukturen på internett baserer seg på BankID som personlig signatur, og at dette kommer klart fram i dommen som Nettavisen tidligere har omtalt (les egen sak).

- Hele ordningen er basert på at hver enkelt har personlig ansvar, og det er viktig å få rettsavgjørelser på dette, sier Terning og legger til:

- På grunn av dette personlige ansvaret, er det utrolig viktig å beskytte sin BankID.

- Finnes det tilfeller der dere viser nåde overfor personer dere har krav mot?

- Vi vurderer hver enkelt sak, men når det gjelder BankID så må vi i større grad være strenge, rett og slett for å hindre fremtidig misbruk.

- Så det er ikke for å få inn pengene deres?

- Når du låner ut penger så ønsker du selvfølgelig å få tilbake pengene. Det er naturlig.

- Mener Bank Norwegian at dagens system med BankID er sikkert nok, eller bør banker ha rutiner som sikrer at lånet blir tatt opp i samme navn som den som faktisk tar opp lånet?

- Vi har gode rutiner for å avdekke svindel, men det er krevende å avdekke når det er nære familiemedlemmer som misbruker Bank-ID. Som Oslo tingrett skriver i sin dom fra 23. oktober er Bank-ID en sikker legitimasjon og krav om andre sikkerhetstiltak til bankene vil undergrave hele ordningen med bruk av BankID ved elektronisk kommunikasjon.