Ektemannen hadde tilgang til hennes BankID og andre passord, og tok opp forbrukslån i sitt eget og hennes navn uten at hun var klar over det.
Først da hun fikk purringer i posten, kom sannheten for en dag.
Den økonomiske krisen som rammet familien, førte til at mannen tok sitt eget liv noen uker etter at han hadde lagt kortene på bordet overfor kona.
Før det hadde han meldte seg for politiet og fortalte hva han hadde gjort, slik at kona ikke skulle bli involvert i svindelen.
- Vi hadde et vanlig familieliv der vi delte på oppgavene. Han styrte økonomien og jeg hadde mer med barna å gjøre. Veldig tradisjonell deling, forteller hun til Nettavisen.
Endte i tragedie
- Det er jo helt forferdelig for man skal jo stole på sin egen ektefelle, men når det kommer til disse tingene så må man bare beskytte seg. BankID er jevngodt med en gammeldags håndskreven signatur, og det tror jeg ikke folk er klar over. I gamle dager hadde du ikke skrevet signaturen din på en bunke med sjekker og latt partneren stå fritt til å fylle ut beløpet, sier hun til Nettavisen.
- Det er helt vanlig at én har hovedansvar for økonomien men man må finne en løsning der man ikke gir hverandre BankID, pinkoder og byttelåner kredittkort, sier kvinnen.
Måtte betale etter mannen
Etter ektemannens bortgang har kvinnen brukt lang tid på å rydde opp i hans gjeld.
- Etter at dette skjedde har jeg reagert på at det de siste årene har kommet massiv og heftig markedsføring av forbrukslån. Det er bare noen tastetrykk som skal til for å ta opp slike dyre lån.
Flere av bankene frafalt kravene etter at ektemannen gikk bort. Andre låneinstitusjoner, som Bank Norwegian, måtte hun forhandle med fordi de mente at hun var ansvarlig for lånene fordi hun hadde latt ektemannen kjenne til hennes BankID.
- Vi hadde en forsikring som ble utløst ved min manns bortgang. Jeg brukte mye av disse pengene for å betale lånene.
- Noen av kreditorene frafalt kravene med en gang. Andre institusjoner måtte jeg gå i forhandlinger med fordi de mente jeg hadde ansvar. Bank Norwegian var blant de steinharde. De ville ta meg til retten, men jeg betalte ut lånet for å bli ferdig med det, sier kvinnen.
- Bør ikke gå an
Kommer ikke til å telefonsjekke
Drange tror, som advokaten i en tidligere omtalt Nettavisen-sak, at bankene etterhvert får en bedre løsning som gjør at slike ID-tyverier blir vanskeligere, men hun tror ikke at bankene vil begynne å ringe opp kundene før de godkjenner lånet slik advokaten mener kan være en løsning.
- Det kommer ikke til å skje. Tenk på alle forbrukslån som blir utbetalt hver dag. De fleste lånesøknader godkjennes maskinelt og det gjelder også utbetalingen. Det tar bare noen timer å behandle disse lånesøknadene, og et slikt merarbeid ønsker ikke bankene.
Hun tenker at et alternativ er at forbrukslån bare kan utbetales når navnet på lånesøknaden og kontoeier er det samme, og at bankene kan ringe i de tilfellene lånesøker og konto ikke er den samme.
- Det kan være et realistisk, men da må lovverket endres. Eventuelt at passordet på Bank ID må endres hver to-tre måned, sier hun.
Har du tips om BankID og misbruk/svindel - kontakt meg på kjetil.maland@nettavisen.no
- Sikkert system
Leder Harald Sverdrup i Finansklagenemnda, finansbransjens eget klageorgan, sier at den får inn noen klager der noen har brukt andres BankID som legitimasjon.
- Vi må ta utgangspunkt i de opplysningene vi får i hver sak, og oppfatter det slik at BankID i utgangspunktet er et sikkert system. Basert på vår kunnskap om systemet skal det ikke være behov for ekstra sikkerhet ved at banken ringer kunden ved alle lånepptak. Hvis vi får fremlagt dokumentasjon.

Stjal BankID og lånte 800.000 kroner: Nå må ekskona betale tilbake
- Er dere den mest nådeløse banken?
Bank Norwegian var én av to saksøkere som tok den tidligere omtalte kvinnen til retten. De var også banken som ikke ville ettergi gjelden til kvinnen som forteller sin historie i denne artikkelen.
- Bank Norwegian har 600.000 låntakere og kortkunder, så at vi blir overrepresentert er ikke unaturlig. Dette er tragiske saker, men noen ganger er vi dessverre nødt til å være strenge, sier kommunikasjonsleder Kai-Morten Terning i Bank Norwegian til Nettavisen.
- Vi er ikke alltid strenge, men i saker med misbruk av BankID så mener vi at det er viktig at disse sakene i større grad blir belyst, og at man får rettslige avgjørelser som gir klarhet i disse forholdene.
Terning poengterer at hele den offentlige infrastrukturen på internett baserer seg på BankID som personlig signatur, og at dette kommer klart fram i dommen som Nettavisen tidligere har omtalt (les egen sak).
- Hele ordningen er basert på at hver enkelt har personlig ansvar, og det er viktig å få rettsavgjørelser på dette, sier Terning og legger til:
- På grunn av dette personlige ansvaret, er det utrolig viktig å beskytte sin BankID.
- Finnes det tilfeller der dere viser nåde overfor personer dere har krav mot?
- Vi vurderer hver enkelt sak, men når det gjelder BankID så må vi i større grad være strenge, rett og slett for å hindre fremtidig misbruk.
- Så det er ikke for å få inn pengene deres?
- Når du låner ut penger så ønsker du selvfølgelig å få tilbake pengene. Det er naturlig.
- Mener Bank Norwegian at dagens system med BankID er sikkert nok, eller bør banker ha rutiner som sikrer at lånet blir tatt opp i samme navn som den som faktisk tar opp lånet?
- Vi har gode rutiner for å avdekke svindel, men det er krevende å avdekke når det er nære familiemedlemmer som misbruker Bank-ID. Som Oslo tingrett skriver i sin dom fra 23. oktober er Bank-ID en sikker legitimasjon og krav om andre sikkerhetstiltak til bankene vil undergrave hele ordningen med bruk av BankID ved elektronisk kommunikasjon.