Gå til sidens hovedinnhold

Moderne dommedagsprofeter

Vend om, vend om! Enden er nær! Verden går tom for olje (før eller siden)!

(NA24-KOMMENTAR): Det finnes mange pessimister i verden. Noen tror på klimakatastrofe. Andre tror det blir sult som fører til sivilisasjonens sammenbrudd. Noen lengter etter gullstandarden eller Gerhardsen-epoken.

Atter andre trøster seg med at Peak Oil i alle fall vil føre til sammenbrudd.

Peak Oil er altså en teori om at verdens oljeproduksjon vil nå en topp og begynne å falle en gang i nær fremtid. Organisasjonen ASPO står sentralt når det gjelder Peak Oil. På motsatt side finner man analysefirmaet CERA, som avviser at vi står foran et snarlig produksjonsfall.

ASPO tror man allerede er nær en topp i verdens oljeproduksjon. Organisasjonen tror primært at toppen blir nådd mellom 90 og 94 millioner fat pr. dag mellom 2011 og 2012, men det åpnes også for at toppen kan være godt under 90 millioner fat, og at vi dermed allerede er på eller nær toppen. Innen 2030 tror man på et fall til 50-60 millioner fat, langt under en anslått etterspørsel på 101 millioner fat, basert på 3 prosent årlig BNP-vekst.

Hva mener man?
Men hva er det egentlig debatten dreier seg om? Hvis Peak Oil bare betyr at man når en topp en gang, er teorien åpenbart riktig. Det er bare en gitt mengde tradisjonell olje på kloden, så selvsagt vil produksjonen før eller siden synke.

Interessant blir det først når man stiller videre spørsmål: Når kommer toppen, hvor bratt blir nedturen, og i hvilken grad vil vi finne alternative energikilder?

I 1974 spådde bevegelsens «gudfar» M. King Hubbert at toppen ville bli nådd i 1995, gitt datidens trender. Vi kan fastslå at det var feil.

Argumentasjonen fremstår også som merkelig statisk. Hvordan kan man anslå at oljeproduksjonen i 2030 vil være halvparten av behovet? Hvor er priseffekten i dette bildet?

I 1999 falt oljeprisen til 10 dollar, et bunnivå etter en periode på rundt 15 år med lave priser – og dermed laber investeringsaktivitet i bransjen.

Nå er prisen nær 120 dollar. Dette har selvsagt ført til økt leteaktivitet og produksjon fra kilder som tidligere var lite lønnsomme, for eksempel oljesand i Canada og tungolje i Venezuela. Teknologiutviklingen skyter også fart, både når det gjelder oljeproduksjon og alternative energiformer.

Tilpasning
I Peak Oil-miljøene virker det som man tror produsentene i fremtiden vil opptre som før uavhengig av hva oljeprisen er. Og når mange spår økonomisk sammenbrudd på grunn av Peak Oil, ser det ut som man tror forbrukssiden vil sitte lamslått å se på frontlysene som kommer stadig nærmere, uten å tilpasse seg.

I realiteten vil selvsagt markedet fungere som automatisk stabilisator. Begynner produksjonen å falle, vil prisen forbli høy og endog stige videre. Det vil bremse produksjonsfallet fordi det blir brukt store ressurser på leting og produksjon. Høye priser vil også moderere etterspørselen, samtidig som det gjør alternative energikilder konkurransedyktige, noe som igjen vil stimulere til økt forskning på dette området - med miljøgevinster som hyggelig bieffekt.

Det er så mangt man kan bekymre seg over. Peak Oil kommer et stykke nede på min liste.

Are Slettan er tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Penger spart er penger tapt
Kriminelt godt om bolig
Sentralbankens kompass
Vil ha bondestøtte i Grunnloven
FrPs bensinpris en gåte

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Reklame

De beste kuppene du gjør på Milrab-salget