NA24.no

Myter om innvandring

Sist oppdatert:
Er det en myte at innvandringspolitikken i Norge er liberal?

(NA24-KOMMENTAR): Av og til får man medynk med politikere, for eksempel når det gjelder innvandring. Er de strenge og kaster folk ut, blir det kjeft. Kaster de ikke folk ut, blir det også kjeft. Får innvandrerne for mye fra staten blir det bråk, tilbys de telt, blir det også bråk.

Alle kritikerne har dessuten sine favorittinnvandrere som åpenbart bør komme først i køen, enten det er etterspurt arbeidskraft, barn i kirkeasyl, ektefeller, au-pairer, flyktninger eller asylsøkere.

Som arbeids- og inkluderingsminister er Bjarne Håkon Hanssen en naturlig prügelknabe. Ifølge Dagsavisen lider han av «grunnløs frykt for flyktninger».

- Avlive myten
Avisens kommentator, Heidi Katrine Bang, vil «avlive myten om at Norge har en frisinnet innvandringspolitikk» og mener tall og fakta er det beste redskapet. Så sammenlignes Norge med fattige land med millioner av flyktninger, og vips så er den debatten parkert.

Men her hopper man litt for lettvint mellom begrepene «flyktninger» og «innvandring».

Det er riktig at det kommer relativt få flyktninger, men når man skriver om innvandringspolitikk, er dette bare én gruppe. Alle ser at innvandringen til Norge er betyelige og økende, og de fleste innser at dette byr på utfordringer.

Rekordmange i fjor
Ja, la oss ta noen tall og fakta. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 717.000 personer med innvandringsbakgrunn i Norge ved nyttår, av en befolkning på 4,7 millioner. I løpet av 2007 økte dette tallet med 52.000. Innvandrerbefolkningen har aldri før økt så raskt som i fjor.

Hvis man innsnevrer begrepsbruken og ser på personer som enten selv er født i utlandet eller har to utenlandskfødte foreldre, blir tallet 460.000. Ser man utelukkende på dem som selv er født i utlandet, blir det 381.000.

Det er flere typer innvandring, og de siste årene har arbeidsinnvandring fra Polen dominert på grunn av EØS-avtalen, men det var nettoinnvandring fra alle verdensdeler i fjor. 11.000 kom fra Asia, inkludert Tyrkia. 5.000 kom fra Afrika.

I 2007 fikk 5.750 oppholdstillatelse enten som flyktning eller asylsøker, ifølge UDI. Det er færre enn for noen år siden, og noen vil kanskje si det er for få. Men over tid, og når man også tar hensyn til familiegjenforening, blir det en betydelig mengde, og denne gruppen har gjerne behov for mer offentlig oppfølging enn arbeidsinnvandrere.

Ikke-vestlige innvandrere utgjør nå 7,3 prosent av befolkningen, mot rundt 1 prosent for et par tiår siden.

Et nytt USA?
Man kan gjerne diskutere om fjorårets innvandringsrekord var frisinnet nok. Mange kommer i alle fall.

For å sette det i perspektiv: USA er kjent som en nasjon av innvandrere. De siste hundre årene har andelen førstegenerasjonsinnvandrere i USA svingt mellom en topp rundt 15 prosent tidlig på 1900-tallet, da skipslast på skipslast med innvandrere kom i land på Ellis Island i New Yorks havnebasseng, og en bunn rundt 5 prosent i tiårene etter andre verdenskrig. Nå er andelen rundt 12 prosent. Andelen førstegenerasjonsinnvandrere i Norge er rundt 8 prosent, og øker med nær 1 prosentpoeng i året.

Hvis trenden fra i de siste årene fortsetter fem-seks år til, vil Norge ha like stor andel førstegangsinnvandrere som USA har nå.

Avmålt optimist
Jeg mener innvandring i et rimelig omfang er positivt. Men jeg er ikke tilhenger av å se bort fra at vi allerede nå opplever omfattende innvandring til Norge, har gjort det lenge, og sannsynligvis vil gjøre det i mange år fremover. Norge er et rikt og fritt land, og det er stort behov for arbeidskraft.

Hvis innvandringen fortsetter i det omfanget vi ser nå, vil det norske samfunnet om et par tiår være grunnleggende endret, spesielt de største byene. Jeg håper og tror dette alt i alt blir til fordel for både dem som kommer og dem som bor i landet fra før, men jeg er slett ikke sikker.

Det er uansett naivt å tro at det vil skje uten uenighet og konflikter, spesielt hvis man fører en flyktning- og asylpolitikken som medfører at tilstrømningen øker vesentlig i forhold til dagens nivå.

Are Slettaner tidligere leder for Nettavisens økonomiseksjon, ansvarlig redaktør i iMarkedet.no og redaktør i Finansavisen. Han jobber nå for NA24 fra Connecticut utenfor New York, og skriver blant annet daglige kommentarartikler.

Her kan du lese den siste ukens kommentarer:
Bling-Blings tapte år
Sjokkterapien som virket
Blendet av godhet
- Press på for penger
Hemmelige SMS-er i regjeringen

Og her kan du lese enda mer kommentarstoff fra NA24.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere