NA24.no

Nå kan disse puste lettet ut

STØTTEGIGANTER: Vårt Land og Dagsavisen, begge eid av Mentor Medier, er de som mottar mest pressestøtte i Norge. De hadde måttet kutte opp til åtte millioner hvis regjeringen fikk viljen sin.
STØTTEGIGANTER: Vårt Land og Dagsavisen, begge eid av Mentor Medier, er de som mottar mest pressestøtte i Norge. De hadde måttet kutte opp til åtte millioner hvis regjeringen fikk viljen sin. Foto: Nettavisen
Sist oppdatert:
Regjeringen får ikke maksgrense på pressestøtten.

Torsdag blir regjeringens forslag om et tak på hvor mye pressestøtte avisene kan få nedstemt. Forslaget gikk ut på at ingen skulle få mer enn 40 millioner i statstøtte per år. Nå de avisene som er avhengige av presse fra staten fortsette driften som før. 

LES: - Pressestøtte på dødsleiet

Unngår milliontap

Pressestøtten ble innført i 1969 og formålet var å unngå at aviser ble lagt ned, og opprettholde en differensiert dagspresse.

De som mottar mest støtte i Norge i dag er Dagsavisen og Vårt Land, som begge eies av Mentor Medier.

- Vi er veldig glade for at Stortinget nå ikke vil gå inn for et kronemessig tak, sier konsernsjef i Mentor Medier og sjefredaktør i Vårt Land, Helge Simonnes.

Han har vært svært kritisk til forslaget.

- Det ville vært å innføre et helt nytt prinsipp for pressestøtten, uten at konsekvensene er utredet i det hele tatt. Det var rett og slett dårlig utredet, og dårlig fundert, mener han.

De to avisene kunne fått opptill åtte millioner i tapte inntekter om Høyre og Frp hadde fått viljen sin i Stortinget.

- Dette ville ført til et tap på flere millioner. Tre-fire millioner for Vårt Land, og rundt det samme for Dagsavisen, som også er i vårt konsern, forteller han. 

I 2012 mottok Dagsavisen vel 41 millioner kroner i statsstøtte, og var den avisen som fikk aller mest støtte. Hakk i hæl kom Vårt Land, som fikk rett under 41 millioner.


Redaktør i Vårt Land, og konsernsjef i Mentor Medier, Helge Simonnes er svært glad for at det ikke blir noen grense for hvor mye pressestøtte avisene kan få.

Ap med totalomvending

Når regjeringens pressestøtte-tak ikke blir innført, er det takket være Arbeiderpartiet, som 5. juni bestemte seg for ikke å støtte forslaget.

Dermed gjorde de helomvending. Det var nemlig den rødgrønne regjeringen som først brakte ideen om tak på 40 millioner i pressestøtte på banen i fjor.

- Bakgrunnen for at vi ønsket et tak var at det var snakk om at Dagbladet skulle gå inn i en ordning med produksjonsstøtte, forklarer mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, Arild Grande. 

- Men så ble ikke det noe av. I den situasjonen mediene er i nå, ønsker vi ikke å hindre de som er nytenkende og skaffer seg flere bein å stå på, sier Grande.

Han sikter spesielt til Dagsavisen, som vil starte opp med en rekke lokale utgaver. Ifølge Finansavisen kan det gi dem opp til 24 millioner i ekstra pressestøtte. Målsettingen er likevel å øke inntjeningen, noe Grande synes er positivt.

- Vi følger med på dette med stor nysgjerrighet. På sikt kan disse nye måtene å drive på kanskje føre til at man blir mindre avhengige av produksjonsttøtten. Og da ønsker vi ikke å hindre dette ved å fjerne proruksjonsstøtten.

Les også:

- Avisene er kjøpt og betalt

Arild Grande, stortingsrepresentant og mediepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.

Vil ha lik støtte til nett og papir

I dag går pressestøtten bare til aviser som trykkes på papir. Aviser som Nettavisen, som bare finnes på nett, mottar derfor ikke en eneste krone i støtte.

En stor del av debatten de siste årene har dreid seg om å gjøre støtten plattformnøyrtal.

- Vi ser en stor digital omlegging. Arbeiderpartiet har nå gått inn for en plattformnøytral støtte. Vi ønsker at reglene for produksjonstilskudd skal gjelde både for dem som er på papir og dem som er nett. 

I dag er det desssuten momsfritak for papiravisene. Nettavisene må derimot betale 25 prosent moms av sine inntekter.

Hvordan man skal sikre en plattformnøytral støtte har ikke partiet bestemt seg for ennå.

- Det er lagt fram en rekke forslag som vi må ta stilling til. Det går blant annet ut på null prosent moms begge steder, eller en felles moms på åtte prosent, forteller Grande.


Vil fortsatt kutte

Både Høyre og Frp har vært motstandere av pressestøtten. Mens Frp har ønsket å fjerne ordningen, har Høyre vært litt mer forsiktig. Selv om de nå ikke får gjennomslag for forslaget med en maksgrense på støtten, ønsker de fortsatt en reform for hele ordningen.

– Regjeringsplattformen slår fast at pressestøtten skal legges om og på sikt reduseres. Det står ved lag, sa Høyres Kårstein Eidem Løvaas til NTB i forrige uke.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere