NA24.no

Nå kan han skuffe hele finansverden

Toppsjef i Den europeiske sentralbanken ESB Mario Draghi dumpet renten torsdag ettermiddag.
Toppsjef i Den europeiske sentralbanken ESB Mario Draghi dumpet renten torsdag ettermiddag. (AFP)
Sist oppdatert:
Denne mannen blir nå fulgt med argusøyne.

Torsdagens store nyhet i finansmarkedene er det Den europeiske sentralbanken (ESB) som står for.

Klokken 13.45 kom sentralbanksjef Mario Draghi med sin rentebeslutning.

Her ble det klart at de holder den viktigste styringsrenten uendret på 0,75 prosent.

Nå venter markedet spent på Draghis kommentarer som kommer 14.30.

Det som gjør disse spesielt interessant er at mange venter at det vil bli annonsert nye krisetiltak for å bøte på den prekære situasjonen i eurosonen.

- Spekulasjonene om at nye tiltak var rett rundt hjørnet skjøt fart etter at sentralbanksjef Mario Draghi forrige uke uttalte at ESB vil gjøre alt som er nødvendig for å bevare eurosamarbeidet, skriver seniorøkonom Ida Wolden Bache, i Handelsbanken Capital Markets morgenrapport.

- Forventningene har blåst opp etter at Draghi i forrige uke uttalte at sentralbanken «vil gjøre hva som helst ¿ innenfor rammen av sitt mandat», for å redde euroen, skriver makroøkonom Ole André Kjennerud i DnB Markets morgenrapport.

Ikke tom verktøykasse
Da Draghi kom med beskjeden svarte investorene med økt risikoapetitt, noe som blant annet sendte aksjemarkedene markant opp og rentene kriselandene må betale markant ned.

Tiltakene som sentralbanken kan foreta seg er blant annet rentekutt, ny runde med billige lån til de kriserammede bankene, kjøpe flere av kriselandenes obligasjoner og å øke opplåningen til krisefondene EFSF og ESM.

Men samtidig som verktøykassen ikke er tom er det mye som tyder på at torsdagens beskjed vil være av det skuffende slaget.

Årsaken skyldes at Draghi egentlig ikke sa noe som ikke har vært signalisert tidligere og at Draghi i praksis er avgengig av tyskernes velsignelse, for å få gjennomført nye tiltak. Dette skyldes at Tyskland, som eurosonens største økonomi og som selv har en relativ høy gjeldsgrad, får en betydelig andel av alle nye forpliktelser som ESB påtar seg.

Etter Draghis uttalelse har også Jens Weidmann, presidenten i Bundesbank, blitt sitert på at ESB må passe på at deres uavhengighet krever at sentralbanken respekterer og ikke går utover sitt mandat. Weidmanns sitater stammer fra et intervju for over en måned siden, men Bundesbank gikk onsdag til det for dem unormale steget at de la ut Weidmanns kommentarer oversatt til engelsk på sine sider.

Målet med dette er sannsynligvis å legge en demper på euforien i forkant av torsdagens avgjørelse.

Spår skuffelse
Handelsbanken Capital Markets mener at mye av spenningen er knyttet til om sentralbanken igjen vil kjøpe gjelden til kriselandene.

- Større spenning er det imidlertid til om Draghi vil signalisere at ESB vil gjenoppta kjøpene av statsobligasjoner fra de kriserammede landene under det såkalte Securities Markets Programme (SMP). Siden programmet ble opprettet i mai 2010 har ESB kjøpt verdipapirer for 211 milliarder euro, men programmet har ligget stille siden mars. Programmet åpner for at sentralbanken kan intervenere i private eller offentlige gjeldsmarkeder for å sikre at transmisjonsmekanismen for pengepolitikken virker tilfredsstillende. Draghi hintet om en gjenoppliving av SMP forrige uke da han uttalte at risikopremiene på statsgjelden i eurosonen i økende grad skyldes frykt for at euroen skulle kollapse og antydet at dette førte til at pengepolitikken fikk mindre gjennomslag. Storstilte obligasjonskjøp fra ESB virker uansett lite trolig. Draghi har ved gjentatte anledninger understreket at obligasjonskjøpsprogrammet både er midlertidig og begrenset i omfang. Den tyske motstanden er sterk; ifølge tyske myndigheter truer obligasjonskjøpene sentralbankens uavhengighet og visker ut skillene mellom penge- og finanspolitikken, skriver Wolden Bache.

De tror imidlertid at Draghi vil ende opp med å skuffe markedet.

- At ESB skal gi stabilitetsfondet ESM – som ennå ikke er operasjonelt – banklisens og dermed adgang til sentralbankens låneordninger virker heller ikke sannsynlig, selv om den østerrikske sentralbanksjefen har tatt til orde for det. Også her er tyske myndigheter avvisende, og i en betenkning fra mars i fjor setter ESB selv spørsmålstegn vedlovmessigheten i å gjøre ESM til en motpart i Eurosystemet. Vi tviler derfor på at Draghi vil innfri de høye forventningene som ble skapt forrige uke. Hovedansvaret for å få ned statsrentene i Italia og Spania overlates til de politiske myndighetene. Så gjenstår det å se om de vil handle raskt nok. For at stabilitetsfondene EFSF/ESM skal kjøpe statsobligasjoner eller yte midlertidige kredittlinjer må landene selv be om det. Så langt har det ikke kommet offisielle forespørsler verken fra Italia eller Spania.

Avventende investorer
I forkant av beskjeden er markedene avventende.

På Oslo Børs faller Hovedindeksen med 0,30 prosent til 421,65 poeng.

Her kan du følge utviklingen på børsen

I forkant av avgjørelsen er det kun små endringer i rentemarkedet og på de viktigste børsene i Europa.

Dersom Draghi ikke trekker noen nye kaniner opp av hatten er imidlertid sannsynligheten stor for at markedene vil svare med skuffelse.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere