Det viser tall offentliggjort fra SSB torsdag. Ved utgangen av november i fjor hadde norske husholdninger 3442 milliarder kroner i gjeld. En måned senere hadde denne gjelden steget beskjedent, til 3450 milliarder.

Tallene fremkommer av statistikken for innenlandsk kredittvekst. Det sentrale nøkkeltallet her er gjeldsveksten til norske kreditorer, den såkalte K2. Fra desember 2017 til desember 2018 har denne veksten til publikum totalt vært på 5,4 prosent, mens gjeldsveksten til husholdningene i perioden har vært på 5,5 prosent.

Av publikums innenlandske gjeld var for øvrig 81 prosent av utlånene ved utgangen av desember fra banker og kredittforetak. Bankene og kredittforetakene har de seneste tolv månedene hatt en vekst i sine utlån på 5,6 prosent.

Nøytral vekst

Vekstratene over tilsvarer omtrent summen av verdiskapningen her i landet – BNP - og prisstigningen (KPI). En slik veksttakt ansees som nøytral, og nivået fører i seg selv ikke til en overopphetet lånefinansiert økonomi, som under jappetiden på midten av 80-tallet.

I november var for øvrig den innenlandske kredittveksten på 5,5 prosent. Nettavisen Økonomi skrev da novembertallene kom, at norske husholdninger var forgjeldet og skyldte de ovennevnte 3442 milliardene.

Men en annen SSB-statistikk viser at bruttoformuen til husholdningene for ett år siden var på bortimot 10 000 milliarder kroner. Nettoformuen er i hvert fall tilsynelatende solid.

Rekordhøyt nivå

Mer bekymringsfullt er det at husholdningenes gjeld utgjør om lag 230 prosent av inntektene, og det er på et rekordhøyt nivå. Mye av den sterke gjeldsveksten de seneste årene kan forklares med sterkt stigende boligpriser og behov for ditto større låneopptak blant boligkjøperne.