NA24.no

Nå slår Sylvi matalarm

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP).
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP). Foto: Audun Braastad (NTB Scanpix)
Sist oppdatert:
Ingen utlendinger vil røre norsk matbransje.

Mandag ble det klart at Coop har lagt inn et bud på Ica på 2,5 milliarder kroner.

Nok en utlending har misslykkes i den norske detaljvarehandelen. Ica har tapt milliarder på sin norske eventyr som de kjøpte av Stein Erik Hagen.

ICAs toppsjef, Per Strömberg, er klart i sin tale. Det norske importvernet har mye av skylden for at svenskene har lykkes.

- Norge er et vanskelig marked å trenge seg inn på. Innkjøpsprisene våre er fire til fem prosent høyere enn konkurrentenes. Vi har allerede der et handikapp. Det er tøffere å være liten i Norge enn i Sverige. Tollsituasjonen og importvernet fører til større prisforskjeller i Norge enn i Sverige, sier konsernsjef Per Strömberg i Ica Gruppen til Nettavisen.

Dette får landbruksminister Sylvi Listhaug til å slå alarm.

- Jeg mener at det er for lite konkurranse i dagligvarebransjen i Norge. Det bekymrer meg. Vi jobber med tiltak som kan øke konkurranse,  sier Listhaug til Nettavisen.

- Med andre ord kommer du til å gjøre noe med importvernet?

- Nei, det sier jeg ikke. Vi skal gjennomgå ulike tiltak som kan bidra til økt konkurranse. Det er mange flere forhold enn importvernet som vi vil se på, sier statsråden.

- Som hva da?

- Det vil jeg ikke si noe om nå. Det er som sagt flere forhold som påvirker konkurransen. Vi jobber med dette nå, sier Listhaug.

Oslo 20141006. Per Strömberg fra ICA på pressekonferansen i forbindelse med Coops oppkjøp av ICA Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix


Fakta: Importvern

Klikk for å åpne faktaboksen
 

Importvern er en ordning hvor man beskytter det nasjonale markedet mot import. 

Norge har blant annet importvern for landbruksvarer, og er ment å beskytte norsk landbruksproduksjon som følge av et generelt høyt kostnadsnivå og vanskelige naturgitte vilkår for landbruksproduksjon i Norge

Tollsatsene for landbruksvarer varierer sterkt på grunn av ulikt beskyttelsesbehov.

De høyeste satsene er på landbruksvarer som også produseres i Norge, som for eksempel storfekjøtt og melkeprodukter.

To av Norges rikeste familier har opparbeidet seg formuer på rundt 30 milliarder kroner, på å selge matvarer til det norske folk. 

Odd Reitan og sønnene Ole Robert og Magnus, har tjent seg søkkrike på Rema og Reitan Gruppen, mens Johan Johannson har gjort det samme på Kiwi og Norges Gruppen.

Nå skal Konkurransetilsynet avgjøre om kjøpet vil gå gjennom, men allerede nå er Coops administrerende direktør Svein Fanebust ute og skryter av at avtalen både vil gi økt konkurranse og billigere mat.

Det er imidlertid ikke gitt. Forbrukerrådet advarer om at det nå blir 3 i stedet for 4 aktører.

- Det er rett og slett veldig vanskelig å si noe om. Det kan være brukbar konkurranse selv om det er få aktører, men sannsynligvis er det ikke heldig for konkurransen at det er så få aktører, sier Ivar Gaasland, førsteamanuensis på Universitetet i Bergen, til Nettavisen. 

- Lite konkurranse
Han sier at hele den norske matvarekjeden er preget av få aktører.

- Og da er det selvfølgelig makt mot makt. Det er et spill som gir mangelfull konkurranse på begge sider.

Det finnes imidlertid en løsning som vil gi økt konkurranse og billigere mat.

- Det eneste virkemiddelet som er effektivt for å endre dette er å redusere tollvernet, slik at det blir reelle muligheter for utenlandske detaljister å satse i Norge. Hadde utenlandske kjeder kommet hit hadde de tatt med seg sine merkevarer og utfordret hele kjeden, sier Gaasland.

Man må ikke fjerne, men redusere importvernet - altså ta bort mye av luften, som nå skaper konsentrasjonen i markedet.

- For kommer du fra utlandet og skal inn i det norske markedet vil du gjerne ha med deg dine egne merkevarer, som for eksempel serranoskinke. Men etablerer du deg i Norge så møtes du med en straffetoll på 300-400 prosent. For å sikre produksjonen av for eksempel pæreskinke, sier Gaasland.

- For kommer du fra utlandet og skal inn i det norske markedet vil du gjerne ha med deg dine egne merkevarer, som for eksempel serranoskinke. Men etablerer du deg i Norge så møtes du med en straffetoll på 300-400 prosent. For å sikre produksjonen av for eksempel pæreskinke, sier Ivar Gaasland.


Utlendingene skyr Norge
Denne konkurransesituasjonen er også noe Ica har fått merke.

Fakta: Matbutikker størrelse

Klikk for å åpne faktaboksen
 

*NorgesGruppen har en markedsandel på 39,3 prosent

*Ica og Coop har sammen en markedsandel på 33,8 prosent

*Rema 1000 har en markedsandel på 23,1 prosent

- En årsak til at mange internasjonale aktører har hatt det tøft på det norske markedet er at det er veldig vanskelig å få utnyttet fordelen av at man er en internasjonal aktør. Man kan ikke frakte varer fritt over grensene når det gjelder Norge og det er klart at det har vært en begrensning når man er en internasjonal aktør, sier Per Strömberg, konsernsjef i Ica Gruppen, til Nettavisen.

- Hvordan påvirker dette prisene?

- Vi vet jo at de norske matvareprisene er de høyeste i EU, og det er jo drevet frem av blant annet den norske geografien, men også importtollene som man har til Norge, sier svensken.

- I Storbritannia er det like mange butikker som i Norge. Kan Norge stå overfor en butikkdød?

- Det får fremtiden vise. Det som har vært viktige for oss er å sikre at så mange av Icas butikker står igjen

Han sier at utlendingene ikke var interessert i å overta butikkene.

- Det har vært en stor interesse, spesielt fra lokale norske aktører. Interesse fra internasjonale aktører har ikke vært til stede.

Dyrere med få mennesker
Et annet element knyttet til matvareprisene er at matbutikkdrift i Norge er dyrere på grunnet av ønsket distriktspolitikk.

- Det at man har mange butikker i Norge er selvfølgelig delvis en konsekvens av at det er spredt bosetning og et tynt befolkningsgrunnlag. Det gjør at det er mer kostnadskrevende å drive distribusjon og butikk i Norge enn i mange andre land, sier Gaasland.

Han peker på at maten kanskje vil bli billigere i byene og dyrere på landet i fremtiden.

- Det er ikke sikkert at det i fremtiden vil være lønnsomt å drive i grisgrendte strøk om man ikke differensierer prisene. I det norske systemet har man hatt en slik utjevningstankegang, men den trues sannsynligvis etter hvert og det kan gå utover antallet butikker

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere