NA24.no

Nettavisen felt i Thon-saken

(Scanpix)
Sist oppdatert:
Nettavisen brøt god presseskikk ved å navngi Olav Thon i en farskapssak. Les kjennelsen.

Nettavisen skrev i slutten av september at Norges rikeste mann, Olav Thon (83) måtte avlegge DNA-prøve i en farskapssak.

6. november ble det klart at Thon ikke var 51-åringens pappa.

Nettavisen brøt god presseskikk ved å navngi Thon, slo Pressens faglige utvalg (PFU) fast tirsdag.

Krav på vern
«Selv om klageren er en kjent næringslivsaktør, anser utvalget at også han har et berettiget presseetisk krav på vern av sin private og familiære sfære», skriver utvalget.

Utvalget finner derfor ikke å kunne legge vekt på redaksjonens anførsel om «sterke samfunnsmessige hensyn».

Slik utvalget ser det, måtte et minstekrav for identifisering av klageren i hvert fall være at det forelå et positivt resultat av den rettslig pålagte DNA-prøven.

- Fornuftig
- Dette er som forventet, sier Thons advokat, John Christian Elden, til Nettavisen.

Han legger til at det får være måte på hva man skal finne seg i.

- Rykter blir ikke fritt referert bare fordi noen bringer dem inn i et rettslig rom. Dette er en fornuftig avgjørelse, avslutter Elden.

PFUs uttalelse:

«PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Nettavisens navngivelse av finansmannen Olav Thon etter at Oslo tingrett påla ham å avgi DNA-prøve i en farskapssak. Via advokat påklager Thon at redaksjonen har begått presseetiske overtramp ved ikke å respektere domstolovens bestemmelse om at rettsavgjørelser etter barneloven bare kan gjengis i anonymisert stand. Advokaten opplyser at Nettavisen på forhånd ble gjort klart oppmerksom på at hans klient motsatte seg navnebruk.

Nettavisen anfører at avgjørelsen om identifisering ble tatt etter grundig redaksjonell vurdering. Til fordel for navngivelse la redaksjonen vekt på de arvemessige følger et farsskap kunne få for klagerens formue og hans børsnoterte eiendomsselskap. Nettavisen mener således at det forelå sterke samfunnsmessige hensyn, og at bruken av navn var relevant for klagerens tusener av ansatte.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det blant annet manes til respekt for menneskers privatliv, og til punkt 4.7, om å vise varsomhet med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold.

I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at hvem som helst kan fremme en farsskapsak, uten at det behøver å foreligge dokumentasjon som klart peker i den retning. For redaksjonen skulle dette tilsi at den viste stor tilbakeholdenhet med å bringe opplysninger som risikerte å sette klageren i et uberettiget uheldig lys. Hvis det senere eventuelt skulle framkomme at klageren gjennom alle år hadde holdt farsskapet skjult, ville det etter utvalgets mening utvilsomt bli oppfattet som klanderverdig.

Selv om klageren er en kjent næringslivsaktør, anser utvalget at også han har et berettiget presseetisk krav på vern av sin private og familiære sfære. Utvalget finner derfor ikke å kunne legge vekt på redaksjonens anførsel om «sterke samfunnsmessige hensyn». Slik utvalget ser det, måtte et minstekrav for identifisering av klageren i hvert fall være at det forelå et positivt resultat av den rettslig pålagte DNA-prøven.

Nettavisen har brutt god presseskikk.»

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere