NA24.no

DE SOM LER SIST: De nære vennene Gunnar Stavrum og Odd Harald Hauge fikk rett. Det har ikke manglet på advarsler mot deres aviseventyr, som nå står i full blomst.
DE SOM LER SIST: De nære vennene Gunnar Stavrum og Odd Harald Hauge fikk rett. Det har ikke manglet på advarsler mot deres aviseventyr, som nå står i full blomst.

Nettavisens gründer måtte låne penger til mat - så rant millionene inn

Sist oppdatert:
Folk har ledd av Odd Harald Hauges og Gunnar Stavrums vyer for Nettavisen. I dag er den en av få norske aviser som tjener penger.

STORMKJØKKENET, OSLO (Nettavisen): Gunnar Stavrum og Odd Harald Hauge er trolig to av de mest visjonære mediepersonlighetene i Norge i nyere tid. Sammen har de ledet Nettavisen i 20 år. Den ene er pionéren som forstod at nettet var fremtiden. Den andre så at man trengte nye inntektskilder for å overleve, og satset hardt innholdsmarkedsføring.

Nå spår Hauge TV-kanalenes død.

- Jeg vet ikke om TV-selskapene helt skjønner hva som er i ferd med å treffe dem.

- De skjønner rett og slett ikke at de er fullstendig fucked. Det er jo nesten ingen under 40 år som ser på Dagsrevyen lenger, men fortsatt betaler vi rundt seks milliarder kroner over skatteseddelen til NRK.

- På Norefjell gikk kabelleverandøren vår konkurs. Styret i hyttegrenda sendte ut et nytt tilbud med oversikt over hva som var mulig å få inn, da en av hytteeierne spurte hvorfor vi trengte TV, så lenge vi fikk bredbånd. Glem ikke at snittalderen der oppe må være på rundt 55 år. Vet du hva? 58 av 60 sa at de ikke ville ha TV. Tenk deg det, sier Hauge.

Saken fortsetter under.

GRÜNDEREN: Odd Harald Hauge tjente solide summer på sitt aviseventyr.

Ble kjent på smøretur

De to forfatterne, redaktørene og medielederne har kjent hverandre lenge. Stavrum spilte sjakk med Hauges lillebror i barndommen, i deres hjemby Kristiansand, og Hauge ansatte Stavrum i sin tid i Kapital i 1990.

Dette intervjuet ble publisert i Nettavisens jubileumsutgave på papir. Hele avisen kan du lese her.

- Vi ble ordentlig kjent på en god gammeldags smøretur på 1980-tallet. Det var veldig utbredt da og ikke forbudt. Det var belønningsturer, sier Stavrum lattermildt.

- Det var vel et IT-selskap som inviterte oss på tur til Paris. Jeg jobbet i Kapital og Gunnar i Bergens Tidende, skyter Hauge inn.

Smøreturer er, i all hovedsak, historie innen norsk presse i dag. Men for å rettferdiggjøre sine handlinger fra den gang, trekker Hauge frem at det var mye verre på 1970-tallet.

- Da generaldirektør Per Øvregård i Televerket skulle legge frem årstallene sine, ble det servert øl og akevitt til den norske pressen. Da generaldirektøren kom, reiste alle journalistene seg og klappet, der de stod og svaiet, sier Hauge.

At kjemien dem i mellom er god, er det ikke noen tvil om. Latteren henger løst under hele intervjuet, men ikke alle vittighetene ville passert hverken redaktørsensuren eller likestillingssensuren.

Saken fortsetter under.

COMEBACK: Ole Eikeland var i mange år Nettavisens økonomiredaktør. Han gjør her comeback med sin intervju med sine tidligere sjefer, Odd Harald Hauge og Gunnar Stavrum.

Kunnskap, frekkhet og humor

Begge lærte økonomiskjournalistikk gjennom å gå Kapital-skolen under ledelse av magasinets mangeårige eier og redaktør, Trygve Hegnar.

- Kapital satte agendaen i nesten hvert nummer den gangen. Eliten av alle finansjournalister var der. Knut Ivar Skeid, Helge Meland, Geir Imset, Svein Støle, Kjetil Dahl, for å nevne noen, sier Hauge.

Begge sier at de har et veldig godt forhold til Hegnar i dag, noe deres tidligere sjef bekrefter.

«De er begge bra menn som jeg hadde, og har, et godt forhold til», skriver Trygve Hegnar i en epost.

- Vi lærte mye av ham. Kombinasjonen av kunnskap, frekkhet og humor, gikk igjen. Man fikk lyst til å lese sånt. Det som dreper journalistikken i dag, er at det er så mye stoff man ikke har lyst til å lese, sier Stavrum.

- Kapital var kjempebra. Det har aldri vært et medium siden, som har forstått næringslivet så godt som Kapital gjorde. Man kunne lese regnskaper og forstå dem. I dag er det nesten ikke en eneste journalist som kan lese et regnskap og ordentlig forstå det, sier Stavrum og får støtte fra Hauge.

Det tok ikke mange dagene etter at Stavrum startet i Kapital at de to kamphanene bestemte seg for å skrive en bok sammen. Men hvem de skulle skrive om hadde de ikke peiling på.

- Vi stod på kjøkkenet en dag, hvor en av oss sier at det hadde vært gøy å skrive en bok. Så det skulle vi, men vi måtte først finne ut hvem vi skulle skrive om. Da dukket John Fredriksens navn opp relativt fort, og i løpet av en dag satt vi i møte med sjefen for dokumentaravdelingen på Gyldendal, sier Stavrum.

- Vi fortalte om denne vidunderlige boken vi kunne skrive. Han satt og hørte på oss, så åpnet han skuffen, tok ut en nøkkel og gikk rundt til døren og låste den. Så gikk han og satt seg ved pulten igjen og sa at vi ikke slapp ut før vi hadde signert en kontrakt. Vi signerte, sier Hauge og latteren runger utover restauranten.

Boken om John Fredriksen ble en stor suksess og satte begge gutta på journalist-kartet. Hauge gikk videre til å bli økonomiredaktør i Aftenposten, mens Gunnar Stavrum ble håndplukket av den legendariske sjefredaktøren i Dagens Næringsliv, Kåre Valebrokk. Stavrum har senere hatt fremtredende jobber i Økonomisk Rapport, TV 2 og ikke minst Nettavisen.

Saken fortsetter under.

NETTAVISENS SJEF: Gunnar Stavrum leder i dag en av få lønnsomme aviser i Norge.

Sa nei til 55 millioner

Vennskapet var satt, og da Hauge gikk svanger med ideen om å starte Norges første rene nettavis var det naturlig å spørre kompisen Stavrum.

- Jeg satt sommeren 1996 på hytta til Odd Harald i Brekkestø og han spurte om jeg ville være med. Jeg fikk prospektet til gjennomlesning. Da gjorde jeg den største feilvurderingen i moderne historie. Jeg sa nei! Jeg trodde rett og slett ikke på at Nettavisen ville få en stor nok posisjon til å overleve. Kanskje analysen var rett, for det tok veldig lang tid før Nettavisen tjente penger, men rent personøkonomisk ble det veldig dyrt!

Hauge og en av hans medgründere, Knut Ivar Skeid, endte opp med å tjene 55 millioner kroner på Nettavisen-eventyret.

- Knut Ivar sa først nei, han også. I typisk Knut Ivar-stil lagde han et notat på seks sider, om hvorfor dette var dumt! Det meste var jo korrekt, for det var jo dumt. Men han ble med til slutt, sier Hauge.

- Stig ble jo med for å være min støttekontakt. Jeg var jo usikker, jeg også.

Støttekontakten var Stig Eide Sivertsen, som var den tredje gründeren. Han var næringslivsalibiet, også han tjente gode penger på Nettavisen.

- Men Odd Harald er den reelle gründeren av Nettavisen. Det kan det ikke være tvil om, skyter Stavrum inn.

Saken fortsetter under.

Lånte penger til mat

Hauge satset absolutt alt. Han gikk fra en trygg og godt betalt jobb som økonomiredaktør i Aftenposten, til en usikker økonomisk situasjon i Nettavisen.

- Jeg hadde absolutt ingenting da vi startet. Jeg måtte låne penger av Kjetil Dahl til mat, sier Hauge.

Kjetil Dahl var tidligere kollega fra Kapital-tiden, som da jobbet som finansiell rådgiver. Han var arkitekten bak den første kapitalinnhentingen i Nettavisen.

Ingen kunne klage på interessen. Målet var å hente inn 30 millioner kroner, men da det to dager lange road showet mot investorene var ferdig, var det interesse for hele 270 millioner kroner.

- Interessen var enorm. Ingen var i nærheten å få det de ville ha, sier Hauge.

De tre gründerne klarte å prise seg selv til 21 millioner kroner. Det var det ikke alle investorene som helt forstod. Blant annet satt de i et møte med Øystein Stray Spetalen.

«Hvorfor setter dere 21 millioner i verdi på dere selv?» spurte Spetalen. Alle tre begynte å stamme, før Spetalen sa: «Bare kødda!», og gutta kunne puste lettet ut.

Sett i ettertid kan man trygt si at investorene visste like lite om internett, som gründerne. Heldigvis, for da hadde det trolig ikke blitt noe av Nettavisen. Inntjeningskalkylene som ble lagt til grunn, var ekstremt optimistiske.

-Jeg så faktisk på prospektet her i fjor. Det får ingen se. Ikke akkurat en av mine stoltest prestasjoner. Alt som stod der viste seg i ettertid å være grovt usant, sier Hauge.

- Vi trodde ikke at det skulle ta annonsørene 10 år, før de oppdaget internett, for å si det slik. Vi trodde kanskje at det skulle ta fire måneder, fortsetter han.

- Vi så heller ikke bort i fra muligheten til å ta brukerbetaling, men etter at vi startet ble det aldri et tema.

Eks dørvakt og bokser

For å illustrere hvor vanskelig det var i starten, trekker han frem Nettavisens salgsdirektør i over 10 år, Søren Eriksen.

- Han var en kraftfull personlighet. Dansk, tidligere dørvakt, bokser og elektriker, så det var jo klart at han ville gjøre det bra som selger. Et åpenbart valg. Det sier jo også litt om hvilke valgmuligheter vi hadde. Jeg skulle jo, som sagt, ansette en salgssjef til noe som var uselgelig, sier Hauge, og skrattler igjen.

- Søren har vært viktig for at Nettavisen har lykkes. Hans stahet og «ikke gi seg»-mentalitet, har vært gull verdt for Nettavisen, legger Stavrum til, mens Hauge nikker samtykkende.

Både Hauge og Skeid hadde begge et bra nettverk blant journalister. Flere dyktige skribenter og tv-personligheter lot seg lokke til Nettavisen, blant annet NRK Dagsrevyens mangeårige nyhetsoppleser, Ingvild Jensen.

- At Ingvild Jensen hoppet av som nyhetsanker på Dagsrevyen, for å ta jobb i en nystartet nettavis, var jo helt utrolig. Det fortalte jo også andre noe. Hun bidro til å gi Nettavisen bra kredibilitet. Første dagen ble vi faktisk sitert på Dagsrevyen, og det var ene og alene en takk fra eks-kollegene til Ingvild, sier Hauge.

- Det som har slått meg siden vi kjøpte Nettavisen, er hvilket fundament avisen har av fans. De første som lagde fundamentet var viktige. Man klarte å lage en veldig arbeidsom kultur, sier Stavrum.

- Jeg husker at Kåre sa til meg litt etter at TV 2 hadde kjøpt Nettavisen, at det var en sjokkerende høy produktivt og arbeidsmoral blant de ansatte, sier Hauge.

- Den er der den dag i dag. Du kan skifte vegger, men kulturen blir med, fortsetter Stavrum.

Saken fortsetter under.

Det var solid stemning på Nettavisens 20-årsjubileum. Her er sportsjournalistene Ole Johnny Eriksrud Hansen, Simen Lønning, Egiil Sande og Per Møller Pettersen.

Kontinuitet er viktig for at kulturer består. Begge to fremhever Pål Nisja, Nettavisens potet, som et prakteksemplar på akkurat det.

- Pål hentet jeg fra Gyldendal. Nettavisen var vel rundt seks måneder gammel. Han er ekstremt flink og oppfinnsom. At han klarer å holde trykket oppe den dag i dag, er imponerende, sier Hauge.

- Han har, og er, veldig viktig på den innovative siden og en stor bidragsyter i de periodene hvor vi har endret kurs, sier Stavrum.

- Blant dagens ansatte er det mange som har bidratt sterkt til de siste snuoperasjonene, uten at jeg ønsker å nevne navn, fortsetter redaktøren..

Litt etter den første emisjonen kom industrikonglomeratet Orkla inn på eiersiden. 10 millioner kroner spyttet de inn. Det var trolig den største industribyggeren i nyere norsk tid, daværende konsernsjef Jens P. Heyerdahl, som selv initierte investeringen. For Heyerdahl var superfan av Nettavisen.

- Jens P. kom bort til meg på Glassmagasinet rett før jul og holdt meg lenge i armen og sa at at jeg måtte slippe Orkla inn på eiersiden. Det sa jeg selvfølgelig at jeg skulle ordne. De andre i Orkla-ledelsen var imidlertid ikke like klar, men Jens P. trumfet igjennom investeringen, sier Hauge.

Det skulle vise seg i ettertid at det ble en hyggelig investering for Orkla.

Pionér

Stavrum mener at Hauge var en unik pioner på internett.

- Ordentlige pionerer er ikke dem som alltid har rett når de starter, men de som har energi til å stå løpet ut og har en tilpasningsevne til å forandre kurs, når markedet forandrer seg, sier Stavrum.

-Det var ikke så veldig viktig hva som stod i prospektet, men at de rett og slett startet. Og hadde ikke Odd Harald vært så flink, hadde Nettavisen gått konk relativt raskt, sier Stavrum.

- Hauge. 20 år etter starten. Har Nettavisen blitt det du hadde håpet på?

-Hadde jeg den gang visst at den eksisterte om 20 år, hadde jeg vært ekstremt fornøyd. Det var ikke gitt da, og det var heller ikke gitt da Gunnar tok over. Han har faen meg hatt en hard fight han også, sier Hauge.

-Vi hadde to mål. Å skape noe som skulle bli varig og at vi skulle tjene penger på det.

Begge målene kan man vel trygt si at er oppnådd. Nettavisen er der fortsatt, og hele 55 millioner kroner tikket inn på kontoen til Hauge før han overleverte stafettpinnen til Stavrum.

Fotograf Paul Weaver, nyhetsjournalist Trine Stalsberg og Side3s Adrian Møller Haugan hygget seg på Nettavisens jubileumsfest.

Hadde mirakelflaks

At Hauge og Skeid var noen gode strateger, kan det ikke være noen tvil om. I 2001 ble Nettavisen solgt til svenske Spray, en av dot.coms største bobler. Prisen var 180 millioner kroner og oppgjøret var i Spray-aksjer. Da de skulle signere sine personlige avtaler, var en del av bonusen antall klikk de klarte å oppnå i løpet av utvalgte måneder.

-Da tok vi frem kalanderen og fant ut hvilke måneder det var Ski-VM, Fotball-VM og valg, slik at vi fikk inkludert de månedene. Og påsken det året holdt vi oss langt unna. Vi skjønte heldigvis mer av dette, enn svenskene., sier Hauge.

-Det morsomme var at da tyskerne overtok ville de verifisere klikktallene, og da sendte de dem ut til ulike instanser i systemet. Til slutt havnet de hos Elin Skovly som satt på pulten ved siden av meg. Hun visste ikke hva det gjaldt, men gikk naturligvis til meg og spurte om de stemte. Jeg lot dem ligge en dag før jeg så gikk og sa at det gjorde de, he he.

Ergo tikket det noen ekstra millioner inn på kontoene til Hauge og Skeid.

Med tyskerne sikter Hauge til Lycos, som kjøpte Spray i 2002. De krevde 100 prosent eierskap, som gjorde at Hauge og Skeid måtte selge sine aksjer i Spray til tyskerne, til en kurs som de to da, følte var til en grov underpris.

-De hadde mirakelflaks. De fikk oppgjør i Spray-aksjer. Da Spray ble solgt til Lycos, krevde tyskerne 100 prosent, ergo tvang de Odd Harald og Knut Ivar til å selge. På et tidspunkt var Nettavisen verd en milliard og gutta følte seg virkelig snytt. I ettertid gikk jo alt rett vest og de ville hatt null igjen, så de hadde mirakelflaks, sier Stavrum.

Selv kom Stavrum inn som sjef i Nettavisen på nyttårsaften 2003. Men Nettavisen kunne fort ha endt opp i Danmark.

-Aller var også inni bildet og de var villige til å betale mer enn oss. Jeg hadde lunsj med Aller-sjefen den gangen, Ole Sæther, på Aker Brygge. Jeg sa at underskuddet på 500 millioner kroner kan jo ikke være reelt nok til at det kan brukes, men da svarte han at de hadde hatt revisorer på saken og sa at det var 100 prosent reelt, sier Stavrum.

Gikk glipp av millioner

Det ga Stavrum blod på tann. Det fremførbare underskuddet i Nettavisen på 500 millioner kroner, ville gi rundt 140 millioner kroner i ren fortjeneste i TV 2. Det ga ham god ammunisjon overfor sine eiere til å bli mer interessert. Men fortsatt var Aller villig til å betale mye mer. De ga et siste bud på 60 millioner kroner.

- Dette var i romjulen 2002 og alle var drit lei. Aller hadde bydd 60 millioner kroner etter flere omganger frem og tilbake. De hadde gjort det krystallklart at dette var det aller siste tilbudet. Men Lycos ville vippe ut fem millioner til, og dermed fikk de fingeren av danskene.

Dermed lå døren åpen for TV 2, som noen dager senere la 21 millioner kroner på bordet, som senere ble nedjustert til 18 millioner etter en due dilligence av selskapet.

Saken fortsetter under.

Trine Lise Jagge, May-Lene Glomsrud, Christine Aannerud og Margrete Hansen er alle sentrale brikker i Nettavisens historie og feiret 20-årsdagen forrige fredag.

- Det ble en fantastisk investering for TV 2. For 18 millioner fikk vi umiddelbart 140 millioner i ren gevinst på skatten. I tillegg ble vi som en stor aktør å regne på internett, sier Stavrum.

- Trygve Hegnar kalte det historiens beste mediekjøp, føyer Hauge inn.

- Noen måneder senere fortalte tyskerne meg at om TV 2 også hadde trukket seg, ville jeg fått hele Nettavisen. Og 20 millioner kroner i medgift. Jeg holdte på å falle av stolen, sier Hauge.

Stavrum overtok et tapssluk, og det skulle vise seg at det ville gå mange år før Nettavisen skulle få en positiv bunnlinje. I 2005 gikk faktisk TV 2 Interaktiv, hvor Nettavisen lå, med et betydelig overskudd, men det skyldtes ikke Nettavisen.

- Gunnar er jo en re-gründer av Nettavisen. Hadde ikke han vært så flink og så sta, hadde enten Nettavisen blitt sauset inn i TV 2 Nyhetene eller blitt lagt ned, sier Hauge.

- First Tuesday hadde et møte rett etter vi kjøpte Nettavisen og verden var inne i sitt andre dot.com-krakk. Da sendte Aftenposten en reporter for å gjøre en reportasje alla: «Ha, ha, vi hadde rett likevel, hva sier dere nå, tullinger?», sier Stavrum med et glis rundt munnen.

Dagbladets skjebne

I 2003 nådde VG toppen av sitt opplagstall. Nettavisen hadde holdt på i seks år, og slet fortsatt med å få annonsørene til å åpne pengesekken. I dag, derimot, er det Nettavisen som kan gjøre en tilsvarende reportasje: «Ha, ha, vi fikk rett til slutt!».

- Når legger VG og Dagbladet ned papiravisen?

- Knut Ivar sa, da Nettavisen startet, at papiravisene ville dø i løpet av 20 år. Han var forut for sin tid. De fem siste årene har ingen ledd av den spådommen. Det som holder liv i dem er statlig støtte. Uten den hadde mange vært borte for lenge siden, sier Stavrum.

- Om ett år er ikke Dagbladet en dagsavis på papir lenger, fortsetter han.

- Ett år, vi snakker om måneder, bryter Odd Harald inn.

- Jeg tror Odd Harald faktisk har rett. Vi snakker måneder. Innen 2020 er veldig mange papiraviser borte, også VG, sier Stavrum.

Det tok tid før Nettavisen fikk en positiv bunnlinje. Først i 2011, 15 år etter starten, kunne man sprette champagnekorkene. Men innen den tid, måtte Stavrum lede Nettavisen gjennom kraftige omstillinger og store nedbemanninger.

- Midt i den verste nedbemanningsperioden var vi i møter på Gardermoen. Da jeg gikk ut fra møterommet, så ser jeg hvem som holdt til på naborommet. Der satt NAVs avdeling for klager øst og anker vest. Da fant jeg ut at det tross alt var verre steder å jobbe, sier Stavrum med et et bredt smil rundt munnen.

Bekymret for den kritiske journalistikken

De to pionérene er dypt bekymret over hvor den gravende og kritiske journalistikken vil ende.

- Jeg er dypt bekymret. Hvem blir den kritiske om 10 år. Bare se på Nettavisen. Vi må velge bort ulønnsom journalistikk for å overleve, og det må de fleste. Kritisk gjennomarbeidet journalistikk koster, sier Stavrum.

- Ta Oslo kommune. I dag er det ingen journalister som følger Oslo kommune. Spørsmålet er om det i det hele tatt vil være kritisk journalistikk om 10 år, fortsetter Stavrum.

- Det vil være uheldig hvis vi mister den kritiske journalistikken. Akkurat nå lever Medie-Norge av 8 milliarder kroner i årlige bidrag fra staten.

- Så det offentlige må holde den kritiske journalistikken i live?

- I dag går de åtte milliardene i mediestøtte mer til å holde liv i bedrifter enn å øremerke pengene til kritisk journalistikk. Og pengene går til de eldre – de som ser på NRK og leser papiraviser – mens ikke fem øre går til plattformene som de unge bruker, som mobiltelefonen og internett. Aviser som Vårt Land og Nationen får rundt 40 millioner kroner i året, selv om leserne faller fra, sier Stavrum.

- Det er jo også litt interessant at NRK som har best råd også er de minst etterrettelige og blir tatt mest i PFU, skyter Odd Harald inn.

- Jeg er litt mer optimist enn Gunnar. Nyheter er verdens eldste vare og vil aldri gå av mote, sier Hauge.

- Hendelsesnyheter går av seg selv og det kan man ikke ta seg betalt for. Men de mer utarbeida eksklusive sakene, de unike, ulike reportasjer, gravesaker, vil man finne måter å kunne ta seg betalt for. Mikro-betaling feks. Se bare hvor mye lettere det har blitt etter appenes inntog, fortsetter Hauge.

- Det burde ikke være noe teknologisk vanskelig. Brukerne er villig til å betale, vi må bare finne systemet som lett lar dem gjøre det.

- Vi kunne vært berømte

Verken Hauge eller Stavrum er bekymret for Nettavisens fremtid.

- Eksisterer ikke Nettavisen om 10 år, så er det kun som følge av vår egen udugelighet, sier Stavrum.

- Behovet for å selge produkter, vil også være der om 10 år. Varehandelen bare øker og øker og fortsatt er annonsemarkedet i Norge på 20 milliarder kroner. Reklamefinansiert innhold vil fortsette å vokse. Jeg tror content marketing kommer til å overta alle de redaksjonelle områdene som skriver om produkter, fortsetter Stavrum.

- Så mindre redaksjonelt stoff og mer innholdsmarkedsføring?

- Ja.

Lunsjen begynner å nærme seg slutten, da gutta plutselig blir litt drømmende.

- Kunne Nettavisen vært en global aktør? Litt Huffington Post 15 år før, spør Stavrum.

- Vi hadde communities noen år for tidlig. Vi hadde Sportsprofiler, Spray Date, Min Nettavis. Vi var alt for tidlig ute, sier Hauge.

- Hadde Nettavisen vært i USA, hadde vi vært berømte. Vi var i feil land, konkluderer Hauge.

Trolig kunne man vel ha lagt på en null etter de 55 millioner kronene som Hauge fikk inn på kontoen sin, også.

Ole Eikeland er tidligere økonomiredaktør i Nettavisen. Han driver nå kommunikasjonsbyrået Eikeland Ravnaas AS og er hyret inn for å lage dette intervjuet til Nettavisens jubileumsutgave.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere