*Nettavisen* Økonomi.

Nicklas (25) gjorde hobbyen om til millionbedrift. Men rekord få nordmenn tørr å gjøre som ham

SPARTE SEG TIL SUKSESS: Nicklas André Olsen (25) startet egen butikk på 20-årsdagen. Startkapitalen var 20.000 kroner i sparepenger, som gikk med til utstyr. Foto: Sigurd Holthe Jaklin

Nicklas André tjente sin første million da han var 22. Han gjorde hobbyen om til millionbutikk. Men antallet gründere i Norge er lavere enn på mange år.

- De første fire ukene satt jeg her i garasjen og så i veggen. Alle pengene hadde gått med, og det var nesten ingen kunder. Det var en tøff tid.

I garasjen på Tromsøya forteller Nicklas André Olsen (25) om da han gjorde bildekor-hobbyen om til noe kan kunne leve av, skriver Nord24.

Da han var 22 tjente han sin første million. Nå, fem år etter oppstarten, går bedriften så det suser.

I fjor omsatte bedriften for 1,4 millioner kroner, og bileiere som vil ha solfilm og dekor må innfinne seg med å stå på venteliste.

Men å starte opp for seg selv var tøffere enn Olsen på forhånd hadde forventet.

- Jeg har alltid vært veldig varsom med penger, og hadde 20.000 kroner i sparepenger. Det ble oppstartskapitalen, som den første dagen gikk med til garasjeport og rulle. Da var alle pengene brukt opp. Å bruke penger på markedsføring var ikke aktuelt, sier Olsen.

- Du kan si at jeg begynte med meg selv og en startpakke med noen solfilmruller. Jeg er glad jeg ikke investerte mer i starten enn det jeg hadde råd til å betale for, legger tromsøværingen til.

Utvider virksomheten

I løpet av året skal enkeltmannsforetaket gjøres om til et aksjeselskap.

Deretter skal driften utvides.

- Nå har jeg ansatt en person til, som skal jobbe opp mot fasade og bygg.

Men urovekkende få nordmenn gjør som Olsen, viser en fersk rapport fra Global Entrepreneurship Monitor (GEM) i regi av Handelshøgskolen i Bodø.

Der fremgår det at den norske gründeraktiviteten i 2013 var nede på et rekordlavt nivå. I undersøkelsen har forskere fra handelshøgskolen spurt et representativt utvalg av befolkningen om de har planer om å starte eget foretak eller nylig har gjort det.

I 2013 svarte rekordlave 6,3 prosent av de spurte «ja» på spørsmålet.

Rapporten som nylig ble presentert viser at det var færre oppstartsforsøk og færre nye bedriftseiere enn siden GEM-målingene startet i 2007.

- Det er bekymringsfullt lavt tall. Dette handler jo om hva vi skal leve av her i landet om åtte-ti år,sier førsteamanuensis Gry Agnete Alsos, som er leder for det norske GEM-prosjektet.

Trygt i vanlig jobb

Rapporten viser også at Norge sakker akterut i forhold til sammenliknbare land.

- Vi har vært høyt oppe på listene tidligere, men nå ligger vi nærmere bunnen enn toppen, sier Alsos.

Hun mener forklaringen er komplisert og sammensatt, men fremhever at det hele bunner ut i hvor attraktivt det er å skape noe for seg selv, sett opp mot den tryggheten man får som ansatt i en etablert virksomhet.

- I Norge har vi en spesiell situasjon hvor det er relativt lett å skaffe seg en grei jobb, samtidig som er konjunkturene er dårligere. Kombinasjonen gjør det mer risikofullt å starte opp en bedrift enn for noen år siden, sier hun.

Frykten for å mislykkes

Statistikk fra SSB viser at det er vanskelig å leve av sin egen idé eller eget talent. Kun tre av ti selskaper overlever de første fem årene etter oppstart.

Frykten for å mislykkes, problemer med finansieringen og er blant hovedårsaken til at mange som er intervjuet i av forskerne på Handelshøgskolen i Bodø oppgir at de ikke tørr å starte for seg selv.</b>

- I tillegg henger det sammen med konjunkturene. Er det magrere tider, søker folk mot sikkerhet og etablerte arbeidsgivere. Vi så en liten stagnasjon i veksten i hele 2013 og i vår, noe som kan forklare nedgangen i nyetableringer, sier visedekan Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen i Bodø.

Også han er bekymret over utviklingen, spesielt i Nord-Norge.

- Norge var et av Europas beste land på grúndervirksomhet. De siste åtte årene har vi ikke hatt noen spesiell vaktbikkje som har passet på at de små markedsåpningene rundt om har forblitt åpne. Reglene for offentlige anskaffelser og papirveldet innenfor bygg og anleggsnæringen sliter sakte, men sikkert vekk de mulighetene som folk i lokalsamfunnet har kunnet benytte seg av tidligere, sier Bullvåg.

Vanskelig i nord

Heidi Andreassen, prosjektleder i Barentssekretariatets program for unge gründere forteller at nordnorske gründere i tillegg har helt særegne utfordringer sammenliknet med Sør-Norge.

- Fraflytning, samt store geografiske avstand mellom kunder, konkurrenter og samarbeidspartnere er en hovedutfordring i hele Barents-området. Det samme er også manglende støttenettverk for entreprenørskap og innovasjon. I sum har dette ført til at regionen har hatt større fokus på tradisjonelle primærnæringer og lite fokus på teknologi og IKT. Innovasjonskulturen i landsdelen har også vært lavere enn i sør, sier Andreassen.

Dette var en av årsakene til at Barentssekretariatet ble med som partner i støtte- og servicefunksjonen for unge gründere i Barents-landene, og som offisielt har navnet Young innovative entrepreneurs og er organisert under ENPI Kolarctic.

- Økt tildeling fra det offentlige har de siste årene bidratt til en økning nyetableringer i nord i forhold til før, sier Andreassen.

Ryktebørsen

Nicklas Andre Olsen forteller at det gikk rundt en måned for ting endelig begynte å løsne i bildekor-bransjen. Løsningen ble rett og slett å komme seg ut og treffe folk.

- Det tok en liten stund å jobbe seg inn i markedet og skape et navn som folk kjente igjen. Jeg dro å besøkte så mange som mulig, drakk kaffe med folk og la igjen visittkortet mitt over alt. Sakte men sikkert begynte kundebasen å bygge seg opp. Etter hvert innså jeg at ryktebørsen fungerte vel så bra som tradisjonell markedsføring, noe jeg omtrent ikke har brukt penger på, forteller han.

Nå er det venteliste for å få dekorert bilen hos Tintline. Olsen mener at det er viktig å ha orden på økonomien, spesielt i oppstartsfasen.

- Jeg har aldri kjøpt mer enn jeg trenger. Det tror jeg er viktig. Det er mye papirarbeid og småting man må huske på. Man må ha rutiner og kontroll. Når man starter egen bedrift, får man ikke luksus første dagen. Det handler om hardt arbeid og 12 timers arbeidsdager.

Han har ett råd til andre unge som går rundt med en god idé og vurderer å starte for seg selv.

- Ikke gi opp. Aldri. Det er det viktigste, sier han.

Les flere saker fra Nord24 her.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.