Nordmenn får mer boliggjeld - renteutgiftene har falt

BEKYMRET: Finansminister Siv Jensen har vært bekymret for høy gjeld blant husholdningene. Men boliglånsutgiftene har falt.  

BEKYMRET: Finansminister Siv Jensen har vært bekymret for høy gjeld blant husholdningene. Men boliglånsutgiftene har falt.   Foto: Terje Pedersen (NTB scanpix)

Selv om boliggjelden har økt kraftig, betalte husholdningene  mindre i renteutgifter i 2018 enn i 2012.

Norske husholdninger ligger på verdenstoppen i gjeld målt mot den inntekten de disponerer etter skatt.

Nettavisen skrev nylig at husholdningenes gjeld siden 2009 har økt med nesten 1500 milliarder kroner. Det gir grunn til bekymring hos både finansminister Siv Jensen og i Norges Bank.


Men Statistisk sentralbyrå (SSB) har via bankdata sett på rentebelastningen til norske husholdninger fra første kvartal 2012 frem til midten av 2018.

42 prosent økning

Det gjennomsnittlige boliglånet til husholdningene i begynnelsen av 2012 utgjorde 828.000 kroner. I midten av 2018 var det tilsvarende tallet 1.177.000 kroner.

Det er en økning på hele 42 prosent. Men, i samme periode har den gjennomsnittlige boligrenten falt fra 4,12 til 2,45 prosent. Resultatet er reduserte renteutgifter til tross for den økte boliggjelden.

Årsaken er at Norges Bank i perioden satte ned sin innskuddsrente – styringsrenten - med 1 prosentpoeng. Vi ser av figuren under at det var et klart fall i både boliglånsrenten (grønn linje) og styringsrenten (lilla).

Styringsrenten til Norges Bank og boliglånsrentene falt klart fra 2012 til 2018.


Det påvirket de korte pengemarkedsrentene, som er viktig for flytende boliglånsrenter. 3-måneders gjennomsnittlig pengemarkedsrente falt fra 2,95 prosent i 2011 til lave 1,07 prosent i 2018.


Over 5000 kroner i nedgang

Norske husholdninger betalte i første kvartal 2012 34.100 kroner i rentekostnader for et gjennomsnittlig boliglån. Selv om gjelden har økt kraftig, har årlige rentekostnader falt til 28.800 kroner før skatt i midten av 2018. Rentenedgangen slår hardere enn de høyere lånene.

Dessuten har husholdningenes inntekter i perioden med 16 prosent til 810.300 kroner ved utgangen av 2017 (siste tilgjengelige data).

Lavere lånekostnader kan brukes til å øke forbruket, men også mulighet for å ta opp mer lån. Høyere lån betyr mer i avdrag. Summen av renter og avdrag samlet var derfor samlet sett større enn i 2012. Husholdningene må derfor betale mer per måned totalt for å bli kvitt gjelden

Klart lavere vekst

Når det gjelder boligprisene, økte de (grønn linje) fra 2012 til 2018 med nesten 33 prosent (se graf under).

Husholdningenes gjeld steg klart mer enn boligprisene fra begynnelsen av 2012 til midten av 2018.

Det er 17 prosentpoeng lavere enn den totale låneveksten (lilla linje). SSB skriver at en forklaring til det, kan være at husholdningene låner en større andel av boligens verdi enn tidligere.

Det kan gjøre husholdningene mer sårbare hvis boligprisene skulle falle. En annen forklaring til den høyere gjeldsveksten, kan være at flere har flyttet eller etablert seg i områder med dyre boliger. Oslo har hatt en sterk befolkningsvekst.

Det gir ikke det samme i renteutgifter å låne til en bolig som opprinnelig kostet 2 millioner kroner enn å låne til en bolig som koster 5 millioner.


Store forskjeller

Og SSB skriver at selv om det totalt sett ser bra ut, kan det ligge store forskjeller bak tallene. Boligprisene er høyest i de store byene. Derfor vil det trolig være en større lånegjeld per husholdning her enn i landet sett under ett.

De som bor i et område med høyt prisnivå, kan ha en vesentlig større gjeldsgrad enn snittet og dermed høyere risiko ved en eventuell renteøkning.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.