Nordmenn fikk mindre å rutte med i 2018

Ola og Kari fikk litt mindre å handle for i fjor, prisene steg mer enn lønningene.

Ola og Kari fikk litt mindre å handle for i fjor, prisene steg mer enn lønningene. Foto: Alexander Winger (Nettavisen)

God lønnsvekst til tross, husholdningene fikk mindre å rutte med i fjor.

08.02.19 18:54

SSB kunngjorde fredag at årslønnsveksten i 2018 var på 2,8 prosent. Det er en klar oppgang fra 2,3 prosent i 2017. Lønnsveksten er den høyeste nominelle veksten siden 2015.

Men prisene i fjor steg med enda mer, med 3,5 prosent, takket være høye strømpriser.

Det betyr at husholdningene i fjor hadde en reallønnsnedgang på 0,7 prosent, altså at kjøpekraften falt. Definisjonen på reallønn er nominelle lønninger, korrigert for prisutviklingen.

I tabellen under finner du utviklingen for lønnsvekst, prisvekst (KPI) og reallønnsvekst de seneste årene.

År Lønnsvekst KPI Reallønn
2010 3,6 % 2,4% 1,2%
2011 4,1% 1,3% 2,8%
2012 4,0% 0,6% 3,4%
2013 3,9% 2,1% 1,8%
2014 3,0% 2,1% 0,9%
2015 2,8% 2,1% 0,7%
2016 3,6% 1,7%- -1,9%
2017 2,2% 1,8% 0,4%
2018 2,8% 3,5% -0,7%

Kilde: SSB/Nettavisen

Store variasjoner

Som tabellen viser, har reallønnsveksten - kjøpekraftsutviklingen - variert mye siden 2010. Vi ser at i 2016 var reallønnsnedgangen hele 1,9 prosent, takket være en sterk prisstigning og en nominell lønnvekst på under 2 prosent.

I gullåret 2012, to år før oljeprisene begynte å falle, steg derimot lønningene med hele 4 prosent, mens prisstigningen var lave 0,6 prosent. Reallønnsveksten ble hele 3,4 prosent. Det er ikke bærekraftig over tid.

Kjerneinflasjonen (KPIJAE), som Norges Bank bruker som målestokk for rentesettingen, var for øvrig opp 2,1 prosent i fjor. Denne størrelsen korrigerer for utviklingen i avgifter og energipriser.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag