Gå til sidens hovedinnhold

- Nordmenn setter hus og hjem på spill

Stadig flere setter familien i knipe ved dødsfall.

Flere dropper å kjøpe livsforsikring når de tar opp boliglån. Det viser en ny undersøkelse utført av SpareBank 1.

Tallene viser at veksten i utlån er adskillig høyere enn veksten i livsforsikring. Kun én av tre forsikrer boliggjelden sin med en livsforsikring.

Opp mot 40 prosent gambler
I privatmarkedet økte lånene med 10,5 prosent fra juni 2012 - juni 2013. I samme periode vokste livsforsikringene kun med 7,9 prosent.

- Det samme bildet ser vi for siste halvannet år. I dette tidsrommet økte utlånene med 16,3 prosent, mens livsforsikringsveksten var på 11,9 prosent. Samtidig ser vi opp i mot førti prosent større vekst i boliglån enn i livsforsikringer, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1 Gruppen til Nettavisen NA24.

Urovekkende
- En livsforsikring gir en engangsutbetaling ved dødsfall og er en meget viktig forsikring som du absolutt bør ha når du har boliglån, sier Myrmo i SpareBank 1.

- Det er urovekkende at folk dropper denne forsikringen, spesielt fordi den ikke koster all verden, mener hun.

Storebrand opererer for tiden med følgende månedlige priser:

Livsforsikring på 2 millioner kroner for Kvinne (44) vil koste kroner 260,- pr måned

Livsforsikring på 2 millioner kroner for Mann (45) vil koste kroner 530,- pr måned

Livsforsikring på 1 millioner kroner for Kvinne (44) vil koste kroner 140,- pr måned

Livsforsikring på 1 millioner kroner for Mann (45) vil koste kroner 280,- pr måned

Et søk på Finansportalens prisoversikt viser at de fleste selskapene operer med en årlig pris på mellom to og tre tusen kroner for en årlig livsforsirking på to millioner kroner.

Viktig å beholde boligen
Ifølge Myrmo vil en livsforsikring sørge for at etterlatte kan beholde boligen og opprettholde levestandarden.

- Familien får utbetalt et engangsbeløp som de etterlatte kan disponere som de vil, forteller Myrmo. - Og velger de å betale ned hele- eller deler av boliglånet, vil familien få lavere faste månedlige utgifter og vil kunne klare seg på bare én inntekt.

Utbetalingen fra livsforsikringen er skattefri.

- Gode grunner til å ikke kjøpe livsforsikring i bank
Uavhengig priavtøkonomiekspert Rune Pedersen i smartepenger.no er enig i at man normalt bør ha livs-og uføreforsikringer når man har boliglån (i hvert fall av en viss størrelse).

- Men vi må skille mellom forsikringsbehov, og hvor du skal kjøpe dem. For meg ser det ut til av hun henviser til en statistikk hvor boliglån og salg av livsforsikring er koblet. Siden hun er en representant for selgere av forsikring (og boliglån), er det vel jobben hennes indirekte å sørge for salg av forsikringer i SpareBank1-bankene. Det kan nemlig være svært gode grunner til ikke å kjøpe forsikringen i banken av flere grunner, sier Pedersen.

* Mange har høye forsikringer gjennom jobben, slik at de ikke trenger å kjøpe ytterligere forsikring.

* Svært mange har tilgang til billigere kollektive avtaler gjennom en rekke yrkesorganisasjoner. Her kan du så si alltid også kjøpe forsikringer også for ektefelle/samboer. En stor andel av befolkningen kan kjøpe disse.

* Livsforsikringer som dødsfallsforsikring og uføreforsikringer skal ikke kobles direkte til boliglånet, disse kan også kjøpes av andre forsikringsaktører. Å kjøpe individuelle forsikringer er nødvendig hvis man ikke er tilstrekkelig dekket gjennom arbeidsgiver eller yrkesorganisasjoner (eller har kjøpt dekning fra før).

- Forsikringsbeløpene som er mulig å kjøpe gjennom medlemskap i yrkesorganisasjoner har steget til dels ganske kraftig de siste årene. Dette vil jo redusere behovet. Er litt usikker på om det samme gjelder via arbeidsgiver, men jeg tror det har vært en økning der også, sier Pedersen.

En oversikt over alle forsikringstilbudene gjennom yrkesorganisasjonene finner du her (kilde: smartepenger.no)

Her finner du også en kalkulator som beregner ditt forsikringsbehov. Forsikringsbehovskalkulator.

Ikke alle har behov for livsforsikring
Daglig leder i Finansportalen Elisabeth Realfsen peker på situasjoner der livsforsiring ikke er veldig nyttig.

- Om du trenger livsforsikring (dødsrisiko) i tilknytning til gjeld, beror jo på konskvensene det måtte ha at du og din inntekt faller bort som ressurs fra din husholdning. Er du singel og barnløs, vil den eneste konsekvensen være at boet ditt reduseres med boliglånet, følgelig har du vel ikke noe ekstremt sterkt behov for forsikring

Er du derimot småbarnsforelder med høy gjeldsgrad og ektefelle med for lav inntekt til å betjene hele husstandens gjeld , vil konsekvensen av din bortgang kunne bli at familien din må flytte, i tillegg til å tåle tapet av deg. I så fall vil behovet for en livsforsikring kunne være høyere.

- Alt i alt må du vurdere behovet for denne forsikringen i forhold til risikoen den adresserer – på samme måte som med alle forsikringer du vurderer å tegne.

Må over på plan B uansett
Realfsen peker på at gjeldsgraden for unge familier ofte er høy.

- Det er for de fleste uoverkommelig dyrt å ha så høy livsforsikring at man ikke vil merke det hvis én av to yrkesaktive ektefeller faller bort. Om man mister en forsørger, må man sannsynligvis over på Plan B uansett. De færreste kan regne med å kunne styre videre økonomisk som om ingenting har skjedd. Man må innrette seg annerledes, med billigere og mindre bolig. Det man kan vurdere, er selvfølgelig å tegne noe livsforsikring, som kan gi en utbetaling som gir den som står igjen tid til å foreta en mykere overgang til plan B.

Hun vil ikke fraråde folk å tegne livsforsikring, men minner om at det er mye dyrere å bli ufør enn å dø.

- I tillegg til at du og familien mister inntekten, må du også forsørges om du blir ufør. Dette bør du også tenke på når du velger hvilke forsikringer du skal prioritere å kjøpe, sier Realfsen.

Fakta Sparebank 1 Grupens undersøkelse om livsforsikring:
* Folk i trettiåra er de som kjøper livsforsikring med de høyeste forsikringssummene

* Det er like mange kvinner som menn som tegner livsforsikring totalt sett

* Det er imidlertid en liten overvekt av menn som tegner livsforsikring fra midten av trettiåra og oppover.

* Forsikringssummene er totalt sett de samme for menn, som for kvinner

* Menn fra midten av trettiårene har imidlertid en noe høyere forsikringssum enn kvinnene på samme alder

* For aldersgruppen 18-25 år kjøper derimot 20 prosent flere kvinner enn menn livsforsikring (55/45 %)

* Yngre kvinner har også i snitt 15 % høyere forsikringssum enn menn i denne aldersgruppen (kr 1 450 000/1 250 000)

Reklame

Strømsjokket: Kun 2,3 % har den billigste avtaletypen

Kommentarer til denne saken