NA24.no

Nordmenn verre stilt enn ved forrige krise

Generalforsamling i Den norske Creditbank ( DnC ) etter bankens milliardtap året før . Ved styrebordet sitter Harald Arnkværn ( nr.to f.v.) som har fungert som administrerende direktør, styreformann Jon R. Gundersen (i midten) , representantskapets formann Frithjof A. Lind og F. Myhre.
Generalforsamling i Den norske Creditbank ( DnC ) etter bankens milliardtap året før . Ved styrebordet sitter Harald Arnkværn ( nr.to f.v.) som har fungert som administrerende direktør, styreformann Jon R. Gundersen (i midten) , representantskapets formann Frithjof A. Lind og F. Myhre. (NTB scanpix)
Sist oppdatert:
- Gjelden er rekordhøy i Norge.

REVIERSTREDET 3 (NA24): Selv om Norge tjener så mye penger at politikerne ikke klarer å bruke de opp, er situasjonen en annen for landets innbyggere.

Nordmenn er nemlig blant de mest forgjeldede i hele verden.

- Husholdningenes gjeld har vokst jevnt og trutt de siste årene, sier Morten Baltzersen, direktør i Finanstilsynet.

Norske husholdningers gjeldsgrad er nå på vel 200 prosent.

- Det er rekordhøyt i Norge, og svært høyt i internasjonal sammenheng, sier han.

Til sammenligning spår Det internasjonale pengefondet (IMF) at Hellas offentlige bruttogjeld vil være på 182 prosent av bruttonasjonalproduktet ved utgangen av neste år.

Ekstrem utvikling
Den store årsaken til at nordmenn har bygd seg opp en så stor gjeld skyldes de elleville tilstandene i boligmarkedet de siste 25 årene.

Siden 1987 har boligprisene økt med 266 prosent.

Men i forhold til utviklingen i konsumprisene og lønnsutviklingen i husholdningene ligger også prisene på et historisk høyt nivå.

Justert for utviklingen i konsumprisene er boligprisene om lag 100 prosent høyere enn i 1987, og 11 og 38 prosent høyere enn forrige topp i 2007 og bunn i 2008.

Siden forrige pristopp i august 2007 og fram til september 2012 steg boligprisene med over 20 prosent, og omlag 45 prosent siden forrige prisbunn i desember 2008.

Boligprisutviklingen gir grunn til bekymring.

- Vi har hatt 20 år med gode tider, så man kan undervurdere risikoen knyttet til boligmarkedet, sier Baltzersen.

Tross den kraftige gjeldsøkningen til nordmenn er det ikke gitt at husholdningene vil snurpe igjen pengesekken med det første.

MEST LEST PÅ NETTAVISEN:

Derfor stiger gjelden
Finanstilsynets leder sier at nordmenns etterspørsel etter kreditt er stor og ramser opp følgende årsaker:

* Renten er lav
* Sterk inntektsvekst
* Man føler trygghet for jobbene
* Stor optimisme
* Gunstig boligbeskatning
* Forventninger om høyere boligpriser

Spesielt det lave rentenivået er med på å fyre opp nordmenns lånelyst.

Verre enn forrige krise
På slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet hadde norsk økonomi store problemer. Lav produktivitet, høy inflasjon og høy arbeidsledighet førte til pessimisme i Norge.

Det hele kulminerte med Bankkrisen, som var den første store økonomiske krisen i Norge på 60 år. Under denne måtte storbankene Den norske Creditbank ( DnC ) og Kreditkassen bli reddet av skattebetalerne.

Faren nå er at gjelden har blitt så stor at folk ikke vil klare å gjøre opp for seg.

- Rentenivået nå er rekordlavt i en historisk sammenheng. Ved et mer normalt rentenivå vil rentebelastningen ligge likt eller høyere enn hva det gjorde sist det gikk galt for norsk økonomi, sier Baltzersen.

- Det er en risiko for at dette kan utgjøre en trussel for finansiell stabilitet.

Den største faren for husholdningene sier Baltzersen er at husholdningenes gjeld fortsetter å øke og øker mer enn inntekten, slik at gjeldsgraden øker.

- Det er også mange enkelthusholdninger som har veldig store lån, og samtidig øker boligprisene. I dette så ligger det en risiko for den finansielle stabiliteten ved at husholdningene, etter å ha lånt mye lenge, må begynne å stramme kraftig inn, ved å redusere sine kjøp av varer og tjenester, sier Baltzersen til Nettavisen NA24.

Skjer dette vil dominobrikkene nå, som da, ramme finanssektoren.

- Det vil ramme hele økonomien og da vil tapene særlig komme til syne på næringslivsengasjementene til bankene.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere