*Nettavisen* Økonomi.

Nordmenns bunader verd 30 milliarder

TO AV TRE: To av tre norske kvinner har bunad, mens andelen for menn ligger litt lavere enn én av fem. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB Scanpix)

I norske hus og hjem finnes det mer enn 2,5 millioner bunader.

13.05.16 15:06

Bunad er populært som aldri før, noe som merkes godt hos Husfliden. Skal du ha bunad til 17. mai neste år, bør du begynne prosessen nå.

I norske hus og hjem finnes det mer enn 2,5 millioner bunader til en verdi av godt over 30 milliarder kroner, ifølge Norsk institutt for bunad og folkedrakt.

– Bunad er fortsatt veldig populært i dag. Det ser vi særlig på grunn av de mange konfirmantene som får bunad, sier instituttleder Camilla Rossing til NTB.

Om det har vært en reell økning i antall bunader for kvinner, er hun litt usikker på.

– Men det vi vet, er at det har vært en økning for menn. Mannsbunad er blitt mer populært, sier hun.

To av tre norske kvinner har bunad, mens andelen for menn ligger litt lavere enn én av fem.

Nordlandsbunad på topp igjen

I fjor var omsetningen i Norsk Flid Husfliden på 170 millioner kroner, opp fra 157 millioner kroner året før.

Det selges mest av nordlandsbunad, fulgt av trønderbunader, vestagderbunader og gudbrandsdalsbunader. Men den siste tiden er det telemarksbunader som har hatt den sterkeste økningen.

Nordlandsbunaden har vært på topp i en årrekke, bekrefter Rossing, som stusser litt over hvorfor nettopp denne bunaden slår sånn an hos folk.

– Det er en vakker drakt, men det er mange andre også. Én forklaring kan være at Nordland er ett av få fylker som har samlet seg om én bunad, mens andre fylker har tre-fire-fem forskjellige.

– Dessuten er det mange utflyttere som stemmer den fram, og nordlendingene er veldig lojale, sier hun.

Broderier fra Kina

Mange nordmenn setter pris på broderiene og håndverket som ligger bak, men Rossing mener det er grunn til bekymring for at kunnskap og tradisjoner svekkes.

– Bunadsnæringen i dag er langt mer mangfoldig og uoversiktlig enn for 20 år siden. I dag er det vanlig å ha delproduksjon i utlandet, også blant de seriøse, sier hun.

Det er særlig broderiene som ofte blir satt bort til utenlandske selskaper fordi det er så arbeidskrevende. Kina er et land som er mye brukt.

– Det viser et enormt behov for arbeidskraft og en mangel på bunadstilvirkere i Norge. Det er et paradoks at vi ikke har flere tilvirkere selv, med en så sterk etterspørsel, sier hun.

Rossing presiserer at kvaliteten på broderiene ofte er veldig god, og at mange land har sterke håndverkstradisjoner. Likevel kan teknikker variere litt, slik at folk med spesialkjennskap kanskje kan se en liten forskjell.

– Sy selv

Fremtiden for bunadsnæringen blir tema for instituttets fagdag mot slutten av sommeren. Rossing mener noe av svaret kan ligge i at nordmenn kan bli mer tålmodige.

– Det tar åtte-tolv måneder å få sydd en bunad. Kanskje er det ikke så viktig at alt er på plass til konfirmasjonen, for eksempel, sier hun.

– Og så tror jeg det ville være fint om folk oppmuntres til å sy mer selv. Det vil bidra til å holde kunnskapen og tradisjonen ved like, mener hun. (©NTB)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.