Gunnar Stavrum

Norge får stadig flere fattige barn, og de aller fleste er barn av innvandrere

FATTIGE BARN: Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad er spesielt opptatt av barnefattigdom. Nå viser nye tall at det bare øker og øker.

FATTIGE BARN: Kristelig Folkepartis Kjell Ingolf Ropstad er spesielt opptatt av barnefattigdom. Nå viser nye tall at det bare øker og øker. Foto: Fredrik Hagen (NTB scanpix)

Norge har 106.000 barn som vokser opp med dårlig råd. De aller fleste er barn av innvandrere.

I mange år har politikere fra flere partier vært bekymret over barnefattigdom, men likevel bare øker antallet barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt.

Nye tall viser at 10,7 av alle barn er i denne gruppen, og de tilhører typisk to typer familier: Enten er det innvandrere, eller så er det familier med bare en forsørger - typisk en enslig mor.

- Etter 2011 har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt hvert år, og økningen i 2017 betyr at det på disse seks årene har blitt godt over 30.000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, skriver Jon Epland og Tor Morten Normann i Statistisk sentralbyrå i en fersk analyse.

Les mer: Flere barn med vedvarende lav husholdningsinntekter

Klikk på bildet for å forstørre.

HJELPELØSE POLITIKERE: Alle snakker om barnefattigdom. Men det har bare økt og økt i en årrekke.

En mulig årsak til at politikerne ikke får tak på problemet er at de i økonomisk forstand skyter på blink med hagle. Et godt eksempel er det nylige vedtaket om å øke barnetrygden for alle.

Det er et utrolig dyrt tiltak, som ikke gjør stort for den gruppen man egentlig er ute etter å hjelpe. Kynisk nok går behovet for å finne politiske kompromisser foran viljen og evnen til å øremerke pengene til dem som trenger det mest.

Det er ingen tvil om at endel av barnefattigdommen er importert gjennom innvandring. Denne gruppen har økt fra 26.000 til 59.000 barn i familier med langvarig lav inntekt.

Grafikken viser at selv om det også er litt vekst blant andre, så er det innvandrerbarna som vokser.

Klikk på bildet for å forstørre.

INNVANDRING: Sterk vekst blant barn som lever under lav inntekt i innvandrerfamilier.

Det er heller ikke tilfeldig hvilken landbakgrunn man ser på. Fellesnevneren er flyktninger fra krigsherjede muslimske land: Somalia, Syria og Irak er på topp.

En annen sammenheng er at familier med lav inntekt likevel har mange barn. Igjen er det samme tendens: Somalia, Syria, Irak, Afghanistan og Pakistan.

Klikk på bildet for å forstørre.

FLERE PERSONER: Jo flere personer, desto klarere sammenheng med lav inntekt. Foto: Statistisk sentralbyrå

Det typiske fattige barnet med norsk bakgrunn lever i en familie med en enslig forsørger. Rundt 23.700 barn med enslig forsørger har langvarig dårlig råd.

- Mye av dette henger sammen med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun en forsørger. En medvirkende årsak her er nok den svake inntektsutviklingen blant enslige forsørgere de siste årene, med en inntektsnedgang etter 2014 når vi regner i faste priser, heter det i SSB-analysen.

Barnefattigdom er altså ikke et generelt problem, men et problem knyttet til noen helt spesielle grupper - nemlig innvandrere og enslige forsørgere.

Disse har i tre år på rad hatt under 60 prosent av gjennomsnittsinntekt i Norge (median).

Så hva kan man gjøre med dette?

Det viktigste er å få forsørgerne fra trygd og over på jobb. Det er alle enige om, men lettere sagt enn gjort.

Så må vi slutte å spre pengene utover til alle, og øremerke støtten til å treffe barn som lever i lavinntektsfamilier.

Men det er også et paradoks: Barnetrygd og kontantstøtte «premierer» flere barn, og da er det urovekkende at det er så sterk sammenheng mellom lav inntekt og mange barn.

Derfor er det fornuftig å øremerke støtten slik at den faktisk kommer barna til gode - gjennom eksempelvis gratis fritidsaktiviteter - enn ren økonomisk støtte. Særlig når vi ser på hvor mye penger enkelte innvandrergrupper sender til sine hjemland.

PS! Hva mener du om barn som lever i familier med lav inntekt. Ser du noen løsninger? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.