Gå til sidens hovedinnhold

Norge får stadig flere fattige barn, og de aller fleste er barn av innvandrere

Norge har 106.000 barn som vokser opp med dårlig råd. De aller fleste er barn av innvandrere.

I mange år har politikere fra flere partier vært bekymret over barnefattigdom, men likevel bare øker antallet barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt.

Nye tall viser at 10,7 av alle barn er i denne gruppen, og de tilhører typisk to typer familier: Enten er det innvandrere, eller så er det familier med bare en forsørger - typisk en enslig mor.

- Etter 2011 har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt hvert år, og økningen i 2017 betyr at det på disse seks årene har blitt godt over 30.000 barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, skriver Jon Epland og Tor Morten Normann i Statistisk sentralbyrå i en fersk analyse.

Les mer: Flere barn med vedvarende lav husholdningsinntekter

En mulig årsak til at politikerne ikke får tak på problemet er at de i økonomisk forstand skyter på blink med hagle. Et godt eksempel er det nylige vedtaket om å øke barnetrygden for alle.

Det er et utrolig dyrt tiltak, som ikke gjør stort for den gruppen man egentlig er ute etter å hjelpe. Kynisk nok går behovet for å finne politiske kompromisser foran viljen og evnen til å øremerke pengene til dem som trenger det mest.

Det er ingen tvil om at endel av barnefattigdommen er importert gjennom innvandring. Denne gruppen har økt fra 26.000 til 59.000 barn i familier med langvarig lav inntekt.

Grafikken viser at selv om det også er litt vekst blant andre, så er det innvandrerbarna som vokser.

Det er heller ikke tilfeldig hvilken landbakgrunn man ser på. Fellesnevneren er flyktninger fra krigsherjede muslimske land: Somalia, Syria og Irak er på topp.

En annen sammenheng er at familier med lav inntekt likevel har mange barn. Igjen er det samme tendens: Somalia, Syria, Irak, Afghanistan og Pakistan.

Det typiske fattige barnet med norsk bakgrunn lever i en familie med en enslig forsørger. Rundt 23.700 barn med enslig forsørger har langvarig dårlig råd.

- Mye av dette henger sammen med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun en forsørger. En medvirkende årsak her er nok den svake inntektsutviklingen blant enslige forsørgere de siste årene, med en inntektsnedgang etter 2014 når vi regner i faste priser, heter det i SSB-analysen.

Les også

- Kutt kontantstøtten i utsatte Oslo-bydeler

Barnefattigdom er altså ikke et generelt problem, men et problem knyttet til noen helt spesielle grupper - nemlig innvandrere og enslige forsørgere.

Disse har i tre år på rad hatt under 60 prosent av gjennomsnittsinntekt i Norge (median).

Så hva kan man gjøre med dette?

Det viktigste er å få forsørgerne fra trygd og over på jobb. Det er alle enige om, men lettere sagt enn gjort.

Så må vi slutte å spre pengene utover til alle, og øremerke støtten til å treffe barn som lever i lavinntektsfamilier.

Les også

Innvandrergrupper med lav lønn sender mest penger til hjemlandet

Men det er også et paradoks: Barnetrygd og kontantstøtte «premierer» flere barn, og da er det urovekkende at det er så sterk sammenheng mellom lav inntekt og mange barn.

Derfor er det fornuftig å øremerke støtten slik at den faktisk kommer barna til gode - gjennom eksempelvis gratis fritidsaktiviteter - enn ren økonomisk støtte. Særlig når vi ser på hvor mye penger enkelte innvandrergrupper sender til sine hjemland.

PS! Hva mener du om barn som lever i familier med lav inntekt. Ser du noen løsninger? Skriv et leserinnlegg!

Kommentarer til denne saken