Tirsdag kom Finansavisen med en nyhet som druknet i debatten om «hylekor» og Sylvi Listhaug: Selv om vi har enorme mengder penger på bok i Oljefondet, er statens effektive «gjeld» nå nesten like stor som et helt statsbudsjett.

  • Statens pensjonsfond (oljefondet og folketrygdfondet): 7527 milliarder
  • Statlige alderspensjonsforpliktelser: 8745 milliarder
  • Underdekning: 1218 milliarder

Eller sagt på en annen måte: Om hele oljefondet og folketrygdfondet ble øremerket til fremtidige alderspensjonister, har staten fortsatt over én billion kroner for lite penger.

Dette er penger staten i fremtiden må skaffe i form av skatteinntekter - samtidig som pensjonsutgiftene vil fortsette å stige.

Les også: Siv Jensen og Norge mangler 1.200 milliarder til pensjon

Din gjeld har økt voldsomt

Ikke nok med at pensjonsforpliktelsene er enorme, men de øker kraftig: Spriket mellom sparepenger og fremtidige pensjonsutgifter har økt med nær 400 milliarder kroner på ett år.

Til sammenligning brukte Norge 47 milliarder kroner på forsvaret i fjor.

Les også: Norge går med underskudd - slik bruker staten opp pengene

Om vi skulle bedrevet en innsamlingsaksjon for å dekke økningen på dette ene året, måtte hver eneste innbygger i Norge, ung som gammel, bidratt med 74.000 kroner.

Har begynt å bruke mye penger fra sparekontoen

Regjeringen legger ikke skjul på at Norge nå har høyere utgifter enn inntekter.

Staten regner med 121 milliarder kroner i underskudd neste år.

Eller som de selv skriver på en teknisk måte:

- Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 138 mrd. kroner til neste år. Med et anslått oljekorrigert underskudd på nesten 260 mrd. kroner gir det en netto overføring fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet på 121 mrd. kroner i 2017, skriver Finansdepartementet i Nasjonalbudsjettet.

- Bruken av olje- og fondsinntekter øker reelt med 15 mrd. 2017-kroner fra 2016. Uttaket fra fondet utgjør drøyt 42 000 kroner per innbygger, påpeker departementet.

Bransjenettstedet Enerwe har på sin side beregnet at staten risikerer en budsjettsmell på 20 milliarder kroner neste år om ikke oljeprisen stiger - slik regjeringen har budsjettert med at vil skje.

Artikkelen forsetter under

Les også: Du vil ikke tro hvor mye Norge taper på oljeprisen

Å gå med underskudd på denne måten, er noe Norge ikke er vant med. I de siste tiårene har statens inntekter alltid vært høyere enn utgiftene - selv under finanskrisen.

Sjokktall: Norge går med underskudd for første gang siden 90-tallet

Departementets trøst er at de tror at avkastningen på oljefondets investeringer kommer til å være høyere enn pengene en tar ut fra fondet.

Oljefondet har stagnert

Men også oljefondets verdi har stoppet å stige: Den har i praksis vært uendret de siste to årene. Årsaken er en kombinasjon av lave renter, ustabile børser og at staten har sluttet å sette inn friske penger.

Hadde det ikke vært for at kronekursen har svekket seg kraftig sammen med oljeprisfallet, hadde oljefondet fått redusert sin verdi med rundt 700 milliarder kroner de siste par årene.

Det er ironisk nok slik at når økonomien går dårlig i Norge, øker verdien på oljefondet. Det er nemlig slik at når kronekursen faller, så stiger markedsverdien på oljefondet. Årsaken er at oljefondet bare har investeringer i utenlandsk valuta.

Hvis oljefondet for eksempel har aksjer for én milliard dollar i Facebook, og dollarkursen er 6 kroner, blir markedsverdien i norske kroner 6 milliarder kroner.

Svekkes kronekursen til 8 kroner, så har plutselig markedsverdien i norske kroner økt til 8 milliarder kroner - uten at verdien i dollar har endret seg.

Usikre fremtidsutsikter

Oljeinntektene i fremtiden vil etter all sannsynlighet aldri komme tilbake til gamle høyder. Årsaken er klimakampen og overgangen til stadig mer fornybar energi. Dette gjør at tilbudet på olje ligger an til å være større enn etterspørselen, noe som presser ned prisene.

Les også: Trodde du alle land skulle kutte sine utslipp like mye som Norge?

På toppen av dette er verden i gang med en automatiseringsrevolusjon, som kan ha potensial til å kutte statens inntekter og øke utgiftene.