NA24.no

Norge har lånt flere hundre milliarder

Foto: Katrine Lunke
Sist oppdatert:
Kun én gang tidligere har Norge fått låne billigere enn nå.

Selv om Norge er i det som kalles netto fordringsposisjon, vil si at nettoverdiene overstiger den totale gjelden, har også Norge lån.

Ved inngangen til året hadde Norge vel 557 milliarder kroner i total statsgjeld, hvor vel 417 milliarder kroner var i statsobligasjoner og statskasseveksler.

Dette er lån Norge kjapt kunne betalt ned, da verdiene i blant annet oljefondet, aksjer i norske selskaper, utlån og kapitalinnskudd i statsbanker, statsforetak og statens selvstendige bedrifter er langt større.

Ønskelig med lån
Men i stedet velger Norge å låne penger av flere årsaker.

Det er nemlig store daglige svingninger i ut- og innbetalingene, og det er vanskelig å beregne omfanget av inn- og utbetalingene på forhånd. Spesielt skatteinnbetalingene gjør dette vanskelig, noe som gjør at staten ønsker å alltid ha en kontantbeholdning på rundt 50 milliarder tilgjengelig.

Andre grunner er at man ved å ta opp statslån gjør finansmarkedet i Norge mer effektivt ved at det tilbys likviditet og tilnærmet risikofrie plasseringer med avkastning. I tillegg kan man si at statsobligasjonene «setter gulvet» for andre lån, som boliglån. Med det menes det at dersom renten på statslån faller bidrar det til at rentene på andre lån også senkes, noe som gjør det lettere å få en oversikt over det norske verdipapirmarkedet.

I tillegg vil statlige lån ha en effekt på de samlede innskuddene og lånene i Norges Bank, slik at sentralbanken til en viss grad kan få påvirket bankenes likviditet.

Rekordlav rente
Mandag offentliggjorde Norges Bank resultatet av en auksjon av statsobligasjoner med forfall i mai 2015 på fire milliarder kroner. Auksjonen var såkalt Hollandsk, noe som vil at alle budgivere som får tildeling, betaler lik pris. Denne prisen er lik den laveste aksepterte prisen blant aksepterte bud.

Fasit viser en effektiv årlig rente på 1,59 prosent, noe som gjør det historisk billig for Norge å låne penger.

- Ser man bort fra en kort periode i 1949 har det aldri vært lavere rente på obligasjonene, enn det er nå, sier Pål Ringholm, analysesjef for kredittmarkedet hos Swedbank First Securities, til NA24.

Som en konsekvens av at staten i november opprettet et statlig organ som skal overta ordningen med offentlig støttede eksportkreditter, som til nå har vært administrert av Eksportfinans, er det anslått at det må lånes rundt 60 milliarder mer i år for å finansiere dette.

- Det her er tross alt et relativt beskjedent beløp. I en verden der norske statspapirer er utsolgt, da Norge har vært en av de trygge havnene i de urolige tider, er ikke dette all verden i forhold til etterspørselen, sier Ringholm.

Norges Bank satser totalt på å avholde 16 auksjoner av statskasseveksler og 17 auksjoner av statsobligasjoner i år. I venstre marg kan du se når disse er planlagt.

Populær gjeld
Årsaken til at Norge må betale så lav rente skyldes krisen som herjer store deler av Europa.

I takt med at stadig flere land har fått sin kredittvurdering senket har livredde investorer krevd stadig mer for å låne landene penger, noe som har gjort at Hellas, Irland og Portugal har måttet krype til korset og be om finansiell nødhjelp fra EU og IMF.

Andre igjen har søkt seg til tryggere havner som Norge, som er et av få land igjen med toppvurderingen AAA.

- Og det er grunnen til at internasjonale investorer investerer betydelig i den nordiske regionen, noe som resulterer i ekstremt lave renter og sterke valutaer. Både danske og svenske statsobligasjoner har nå lavere rentenivåer enn tyske Bund, mens Finland betaler litt høyere rente, melder Helge J. Pedersen, global sjeføkonom hos Nordea Markets.

Han peker imidlertid på at selv om de nordiske landene kan låne billig nå må politikken drives ansvarlig.

- Norge ble nedgradert i 1987 da kraftig oljeprisfall førte til markant budsjettfall. Det nåværende toppnivået ble ikke gjennopptatt før i 1997, melder Pedersen, som også peker på at Danmark, Sverige og Finland har opplevd å få ratingene kuttet én eller flere ganger siden starten av 80-tallet.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere