- Digitale sentralbankpenger er noe vi tenker på, og utreder. Her tenker vi ganske likt som den svenske Riksbanken, sier Øystein Olsen, sentralbanksjef ved Norges Bank til Nettavisen.
Den svenske sentralbanken Riksbank har tidligere uttalt at de ser på mulighetene for en e-krona, en digital valuta som kan være basert på blokkjedeteknologi. Økonomer har spekulert i at dette kan komme allerede i 2018.
Les også: Svenskene vurderer elektroniske penger
Vil skape tillit
Olsen, som torsdag holder sentralbanksjefens årstale foran den norske politikk- og næringslivseliten, bekrefter nå at en slik valuta også kan bli en realitet i Norge.
- Dette er en form for elektroniske penger som en sentralbank står bak. Hovedformålet vil være å skape tillit til det generelle pengesystemet i en tid der kontantbruken går ned. Det er det store skillet fra private kryptovalutaer, sier Olsen.
Les også: Finanstilsynet advarer mot kryptovaluta
- Når vil dette komme?
- Vi kan snakke mer om det innen rimelig kort tid, men når, om og i hvilken form en slik digitale penger kommer, er usikkert.
- Tror du vi har det om ti år?
- Det vil jeg ikke uttale meg om. Det er umulig å si.
Kritisk til bitcoin
Men samtidig som sentralbanken vurderer en egen digital valuta, tror ikke Olsen private kryptovalutaer som bitcoin kan ble penger i tradisjonell forstand. I årstalen sin skriver Olsen at slike kryptovalutaer «stryker på avgjørende krav vi må stille til et betalingsmiddel».
Les også: Forening tror kryptovaluta kan føre til skattejuks
- Digitale sentralbankpenger og private kryptovalutaer har en fellesnevner i teknologi, siden blokkjedeteknologien kan ha interessante anvendelser i et ordinært betalingssystem, men privat kryptovaluta er jeg kritisk til. Det er et spekulasjon- og investeringsobjekt, sier Olsen.
Han viser til de voldsomme svingningene i slike kryptovalutaer, hvor verdien kan varierer voldsomt fra en dag til en annen.
- En pengeenhet, som kroner, må ha en rimelig stabil verdi for å sikre lav og stabil inflasjon. Med bitcoin har man en såkalt «valuta» som svinger voldsom og ingen sentralbank som garanterer for verdien. Det gjør at den er uegnet som pengeenhet, sier Olsen.
Frykter mindre frihandel
I årstalen til sentralbanksjefen uttrykker han bekymret for at handelsbarrierer mellom land bygges saktere ned enn før. Det vil si at utviklingen i retning mer frihandel går tregere enn den har gjort tidligere.
Les også: Trump: - Kom til USA. Dere har massevis av penger
- All erfaring, empiri og økonomiforståelse tyder på at frihandel er en viktig kilde til vekst og velstand, spesielt for små, åpne økonomier som den norske, som er avhengig av et fritt varebytte med utlandet, sier Olsen.
President Donald Trump innførte nylig straffetoll på solcellepaneler og store vaskemaskiner, rettet primært mot Kina. Det er ikke noe Olsen setter særlig pris på.
Les også: Dollaren til bunns etter Trump-tiltak
- Økonomer er ikke så glad i handelshindringer, herunder straffetoll. Samtidig er denne utviklingen mot mer frihandel ikke avhengig av enkeltpersoner, inkludert amerikanske presidenter, sier han.
Vil øke rente
Norges Bank signaliserte i fjor at de kan komme til å sette opp renten allerede i år. Det vil være i så fall være første renteheving på sju år - og er godt tegn, ifølge sentralbanksjefen.
- Hvorfor er det bra for Ola Nordmann at rentene øker?
- Økte renter er et signal om at det går bra med økonomien. Det går mot lysere tider, både i Norge og utlandet. Det gjør at renten etter hvert kan settes opp, sier han.
Han viser til at ledigheten i Norge har gått ned det siste året og det går bedre på Vestlandet, landsdelen var hardest rammet av oljeprissmellen. Optimismen er dessuten tilbake i oljenæringen.
- Det er viktig for norsk økonomi at oljenæringen forblir en bærebjelke samtidig som vi får flere bein å stå på, sier han.
Dårlig rustet for ny smell
I talen sin peker Olsen dessuten på at fortsatt lave renter og den kraftige økningen i statlig gjeld globalt gjør at den globale økonomien i mindre grad er enn før rustet for å møte et nytt økonomisk tilbakeslag.
- Vi må håpe at det ikke kommer noe alvorlig realøkonomisk tilbakeslag i nær fremtid. Skulle det skje, er rommet for å senke rentene lite, og handlingsrommet i budsjettpolitikken begrenset i mange land, siden gjelden i liten grad har kommet ned, sier han. Samtidig understreker Olsen at Norge er et unntak i denne sammenheng.
Han understreker at et realøkonomisk tilbakeslag ikke er det samme som et fall i aksjemarkedet, slik vi har sett den siste tiden.
- Hva kan utløse et realøkonomisk tilbakeslag?
- Det vet vi aldri. Noen peker på USA, ikke bare på grunn av mulige politikkfeil, men fordi konjunkturoppgangen har vart lenge og at det snart er på tide at det kommer en naturlig nedgang i amerikansk økonomi, sier Olsen.