NA24.no

Norges dårligste sparestrategi?

Foto: Paul Weaver (TV 2 Nettavisen)
Sist oppdatert:
Norske livselskaper kjøper aksjer når markedet er godt, og panikkselger når det faller. Det bør du lære av - og gjøre motsatt.

(NA24-KOMMENTAR): Det å følge med på norske livselskapers investeringer i aksjemarkedet er en selsom opplevelse (og muligens en litt spesiell hobby).

Mens forvalterne i livselskapene kjøpte seg kraftig opp i aksjer under boomen mot slutten av 1990-tallet, pøste de ut aksjer i de dårlige børsårene 2001 og 2002. De siste årene har aksjeandelen sakte krabbet oppover igjen, men er fortsatt ikke oppe på nivået fra toppen rundt tusenårsskiftet.

Forvaltningstrategien ser ut til å kunne oppsummeres med uttrykket «selge høns i regnvær». Dette virker ikke særlig lurt for selskapenes kunder.

I tillegg er aksjeandelen generelt lav. I 2002 var den for flere av selskapene nede i 5 prosent – i praksis nesten ingenting. Nå ligger den i snitt på 23 prosent, ifølge tall fra Holberg

Det er fortsatt merkelig lavt når man tenker på at dette er ment å være langsiktige midler. All teori tilsier at en langsiktig portefølje bør ha en vesentlig høyere aksjeandel, fordi aksjer over tid gir bedre avkastning

Skylder på regelverket
Bransjen legger skylden for den merkverdige oppførselen på et regelverk som gjør at de blir skviset mellom årlige avkastningskrav og kapitaldekningskrav som skal dempe risikoen, og som spesielt begrenser aksjeinvesteringer. De må rett og slett selge i en del situasjoner.

Det er vanskelig for en utenforstående å vurdere hvor mye som skyldes rammebetingelsene og hvor mye som skyldes egne valg. Kanskje er det også slik at denne virksomheten i sin natur må ofre avkastning for å begrense risiko.

Men uansett bør du med dine egne penger trekke lærdom av livselskapene. Og gjøre noe helt annet.

Kilde: Holberg Fondene.
Kilde: Holberg Fondene.

Bygger du opp en privat spareportefølje fordelt på aksjer og renteinvesteringer (høyrente, pengemarkedsfond eller obligasjoner), bør du for all del unngå å kjøpe deg opp i aksjemarkedet i gode perioder og selge i dårlige. Det er en oppskrift på elendighet.

Slik gjør du
Det enkleste er selvsagt å ha en fast spareavtale som gjør at et fast beløp går inn i aksjefond og et annet beløp inn i en form for rentesparing hver måned. Over tid vil imidlertid dette normalt føre til at aksjeandelen øker, på grunn av høyere avkastning. Dette øker også risikoen, og er ikke nødvendigvis så lurt hvis du begynner å nærme deg en livsfase hvor du vil begynen å spise av sparepengene. I en slik fase bør du ikke jekke opp risikoen.

Et annet alternativ er å gå motstrøms, eller rebalansere, som det heter på fint. Denne strategien følger oljefondet. Her setter man faste prosentandeler, for eksempel 60 prosent aksjer og 40 prosent rentepapirer. Med jevne mellomrom (ofte hvis du er proff, en gang i mellom for private) sjekker du ståa. Hvis børsen har steget, og aksjeandelen har økt, for eksempel til 70 prosent, putter du nye penger i rentepapirer (eller flytter gamle hvis du er ekstra ivrig). Hvis aksjeandelen har falt, kjøper du aksjer.

På den måten kjøper du aksjer når de er «billige» og selger når de er «dyre».

Du kan sikkert finne på mye annet også. Men ikke selg høns i regnvær for å kjøpe dem igjen når de er fønet, frisert og stylet. Det kan livselskapene drive med.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Når politikerne bygger fly
Bør politikere ha best lønn?
På sikt er vi alle døde
- Bli børsvinner uten å tenke
Er alternativene bedre?
Mye skrik og lite ull
Er gutter teite?
Bukken og melkespannet
Elefanten på sykestuen
It’s not the economy, stupid

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere