NA24.no

Norges gullgruve kan senke verden

Foto: Montasje (SCANPIX/REUTERS)
Sist oppdatert:
Eksploderer oljeprisen slipper du neppe unna.

Både EU og USA har satt seddelpressene i høygir noe som senker markedsrentene, styrker bankenes egenkapital og hever prisene på aksjer. Men ettersom det er knyttet mye usikkerhet til de vestlige landenes økonomiske situasjon har disse tiltakene også medført at prisene på flere råvarer og aktiver har skutt i været.

Den siste tiden har blant annet sølvprisen nådd det høyeste nivået på 30 år, gullet er rekorddyrt og på full fart mot 1.500 dollar per unse og oljeprisen er raskt på vei til nivåer opp mot 100 dollar fatet. Det er spesielt høyere oljepriser og stigende råvarepriser som øker utgiftene til privatøkonomien, og som derfor kan ramme forbruket og landenes økonomiske vekst.

Sist man opplevde en resesjon grunnet høy oljepris var i 1981, men også da oljeprisen nådde forrige rekord, på rundt 150 dollar fatet i 2008, oppsto det opptøyer jorden rundt. Skal verden oppleve en ny resesjon basert på skyhøy oljepris må det imidlertid settes ny rekord på oljeprisen, og vel så det. Det mener i alle fall oljeanalytiker i DnB NOR, Torbjørn Kjus. Han peker på at amerikanerne i 1981 brukte 8,5 prosent av inntekten sin på petroleumsprodukter, mens de i 2008 brukte 5,9 prosent av inntekten sin på de samme produktene.

- For at vi skal bruke over 8,5 prosent av inntekten vår på petroleumsprodukter må oljeprisen opp mot 200 dollar per fat i snitt, sier Torbjørn Kjus, oljeanalytiker i DnB NOR, til NA24.

Begrenset kapasitet
Ettersom stadig større deler av verden øker sin oljeavhengighet, er det ikke usannsynlig at oljeprisen kan bidra til en ny nedtur.

- Om nåværende trender fortsetter vil det være behov for ytterligere 12 millioner fat per dag fra OPEC allerede før 2015, og dette vil ikke være mulig. Dermed må trendtallene endre seg, og det som kommer til å endre seg først er etterspørselen i OECD, som vil presses nedover av høyere oljepriser. Dermed må OPEC begynne å bruke av sin reservekapasitet, og når den er brukt opp, vil prisene skyte i været for å balansere etterspørsel mot tilbud, sier Kjus til NA24.

Og han får støtte fra Øyvind Munthe-Kaas, oljeanalytiker hos Wilhelmsen Premier Marine Fuels.

- Det er nok politisk vilje til å møte den økende etterspørselen. Saudi-Arabia vil nok ikke reagere umiddelbart, men hvis oljeprisen over tid blir liggende over 100 dollar per fat vil de nok ta grep og øke produksjonen, sier han til NA24

Og han fortsetter:

- Forrige gang amerikanerne begynte å forandre kjøpsatferden sin var oljeprisen rett over 120 dollar fatet.

.

- Hopp verre enn stigning
Ettersom USA står for halvparten av verdensmarkedet når det gjelder bensin, diesel og fyringsolje er det også her man først vil merke når oljeprisen igjen vil påvirke folks atferd, mener DnBs Kjus. Han legger til at det nettopp på grunn av det amerikanske markedets størrelse man venter at det er der man først kommer til å se utslag på etterspørselen som konsekvens av pris.


«I perioden fra 2005 til 2008 så vi forsøk, i OECD, på å begrense etterspørselen etter fossilt brennstoff. Dette ble gjort i et forsøk på å motvirke den stigende oljeprisen. Jeg tror ikke det er noen magisk grense for hvor høy prisen må bli før den, i seg selv, påvirker etterspørselen etter olje. Dette må sees i en større sammenheng, hvor inflasjonstallene settes i sammenheng med oljeprisen. Jeg tror en gradvis stigende oljepris vil ha mindre effekt på kjøpsatferden enn et prishopp i oljeprisen. En gradvis stigende oljepris vil også presse smertegrensen for oljeprisen til et høyere nivå», skriver Kjus i rapporten «It will be the end of the world (as we know it.)» fra november 2010.

Også Munthe-Kaas har samme oppfatning.

- En rask prisstigning vil ha mye større effekt enn en gradvis prisøkning. Spørsmålet er om det raske prishoppet medfører varige endringer i kjøpsatferden, eller om forbrukeren faller tilbake til gamle vaner når oljeprisen synker igjen, sier han.

Onsdag handles et fat olje for 91,12 dollar.

Les flere saker på NA24

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere