Norges superstatus kan bli spist opp

Foto: (Montasje)

- Det blir krevende, sier Sigbjørn Johnsen.

31.05.10 08:20

Mens andre land må kutte kraftig i sine budsjetter, samtidig som skattenivåene og arbeidsledigheten stiger, leverer Norge store overskudd, både på statsbudsjettet og handelsbalansen.

Finansminister Sigbjørn Johnsen sier i en e-post til NA24 at det selvsagt er oljevirksomheten som er hovedårsaken til Norges særstilling. Men det er ikke bare oljen som har pumpet penger inn i norsk økonomi, mener han.

- Den økonomiske utviklingen avhenger av mange forhold. Både den økonomiske politikken og petroleumsvirksomheten har gitt viktige bidrag til den relativt sett gunstige situasjonen i norsk økonomi og for norske statsfinanser. I tillegg har næringsstrukturen vår vært gunstig i denne krevende perioden i internasjonal økonomi. Situasjonen i flere europeiske land viser nå hvor viktig det er at man i gode tider fører en politikk som gir handlingsrom til å møte perioder med nedgangskonjunktur og høyere arbeidsledighet. Vi må holde orden i eget hus. Handlingsregelen for budsjettpolitikken legger til rette for dette, melder han til NA24.

Klasse for seg
NA24 har tidligere skrevet at det norske budsjettoverskuddet er milevis over alle andre betydelige land. Det er også mye høyere enn de fleste andre oljenasjoner. Ifølge The Economists oversikt over forventet budsjettbalanse i 2010, er det bare tre økonomier som ventes å gå med overskudd i 2010. Det ene er Hongkong (som riktignok ikke er et eget land), med et forventet overskudd på 0,8 prosent av BNP. Det andre er Saudi-Arabia, med 1,3 prosent av BNP.

Og så er det oljelandet Norge, i en liga for seg selv, med et forventet budsjettoverskudd på 9,4 prosent av BNP

Finansminister Sigbjørn Johnsen tror at landets lukrative situasjon kan vedvare.

- Ja, det tror jeg, men det blir krevende. Vi har bygd opp et godt rammeverk for den økonomiske politikken i Norge, og dette støtter opp under en stabil økonomisk utvikling og bærekraftige statsfinanser. Handlingsregelen for budsjettpolitikken og sparingen i Statens pensjonsfond utland er viktige elementer i dette rammeverket. Høye inntekter fra petroleumsvirksomheten har bidratt til at statsfinansene i Norge er i en gunstig situasjon sammenlignet med situasjonen i mange land. Vi vet imidlertid at dette er inntekter som er forbigående, etter hvert som petroleumsressursene tømmes. Derfor overfører vi statens petroleumsinntekter i sin helhet til pensjonsfondet, mens det over tid bare er realavkastningen av fondet som skal brukes over budsjettet.

- Samtidig har den norske stat store og voksende forpliktelser framover blant annet knyttet til en aldrende befolkning og økende pensjonsutbetalinger. Det er derfor viktig at vi fortsetter med å føre en forsvarlig budsjettpolitikk i tråd med handlingsregelen. Pensjonsfondet vil komme godt med etter hvert som levealderen øker og befolkningen aldres. Men det er også viktig at vi begrenser utgiftene gjennom strukturreformer, slik vi har gjort blant annet i arbeidet mer pensjonsreformen. Det er også prosesser på gang for å redusere tilstrømningen av personer som forlater arbeidslivet til ulike helserelaterte ordninger, melder han.

Gresk tragedie og andre tragedier
Det er ingen tvil om at den høye gjelden til en rekke stater også vil påvirke Norge. Johnsen mener også at lønnsoppgjøret blir en viktig brikke for å holde kostnadene nede i Norge.

- Hva er de svarte skyene på himmelen?

- Akkurat nå tror jeg de svarte skyene særlig er knyttet til den usikkerhet som følger med de statsfinansielle problemene i Hellas og en del andre euroland. Vi er sårbare hvis den internasjonale veksten svekkes. Tilbakeslaget i internasjonal økonomi har ført til markert fall i etterspørsel og priser for mange virksomheter i konkurranseutsatt sektor. Samtidig har mange år med sterk lønnsvekst brakt kostnadene opp på et høyt nivå sammenlignet med situasjonen hos våre handelspartnere. Disse forholdene svekker lønnsomheten og har bidratt til at denne delen av næringslivet nå er blitt særlig sårbare for en sterkere krone.

Og han fortsetter:

- Det å bringe bruken av oljeinntekter et betydelig skritt tilbake mot fireprosentbanen, slik regjeringen nå ha gjort i revidert nasjonalbudsjett er viktig. Og vi skal fortsette til vi er tilbake på denne banen. En ansvarlig og langsiktig finanspolitikk, hvor vi holder orden i eget hus, er et viktig bidrag til en tilfredsstillende utvikling i industrien og andre deler av de konkurranseutsatte næringene. Det er også viktig at vi støtter opp om frontfagsmodellen i lønnsoppgjørene for å sikre en lønnsutvikling som er i samsvar med hva de konkurranseutsatte næringene kan leve med over tid. På lengre sikt er det aldringen av befolkningen som er hovedutfordringen, og det er en utfordring mange industriland deler med oss.

- Ikke noe å eksportere
Til tross for den vellykkede økonomiske utviklingen i Norge, har ikke finansministeren noen tro på at den norske modellen bør overtas av andre land.

- En skal være forsiktig med å forsøke å eksportere en økonomisk modell fra et land til et annet. Det vil alltid være institusjonelle og kulturelle forskjeller som gjør kopiering av et lands økonomiske modell vanskelig. For øvrig er det mange likhetstrekk mellom hvordan samfunnet er organisert i de nordiske landene. Denne samfunnsmodellen omtales ofte som «den nordiske modellen». Den nordiske modellen bygger på godt utbygde og universelle velferdsordninger, nært samarbeid med partene i arbeidslivet og en konkurransedyktig privat sektor. Modellen bidrar til effektiv tjenesteproduksjon, utjevning og trygghet. Sikkerhetsnettet og de ansattes medvirkning bidrar til at omstillinger kan skje lettere. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre dette. Men å gjøre selve modellen til en eksportartikkel, tror jeg nok vi skal være litt forsiktige med.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag