Fra nyttår ble skatten på personalrabatter ansatte får fra arbeidsgiver endret. Nå har ansvaret for innrapportering av rabatter blitt flyttet fra de ansatte til bedriftene. Endringen har skapt frustrasjon blant både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Nettavisen Økonomi har tidligere snakket med blant andre bartendere, sykehusansatte og kinoansatte som reagerer på endringene.
En undersøkelse gjort av hovedorganisasjonen Virke viser at arbeidsgivere er rimelig samstemte: Flertallet mener regelendringene skaper usikkerhet, at grensen for skattefrie personalrabatter er for lav og at hverdagen blir mer komplisert.
Administrerende direktør Ivar Horneland Kristensen i Virke sier at skatteendringene ikke har ført til en forenkling, slik Finansdepartementet har antydet. Snarere tvert imot.
- Antall henvendelser til oss fra arbeidsgivere over hele landet har eksplodert. Arbeidsgivere ønsker å innrapportere riktig, men vet ikke hvordan. Rapporteringsbyrden er stor, og mange bedrifter bruker veldig mye tid på dette, sier Kristensen.
NÅ: Siv Jensen snur i skattebråket
Tre av fire mener hverdagen blir mer komplisert
I en undersøkelse der 350 arbeidsgivere har svart, sier tre av fire at de er enig eller svært enig i at regelendringene vil komplisere hverdagen som arbeidsgiver. Virke-medlemmene i undersøkelsen, som typisk er daglig ledere i virksomhetene, melder også om stor usikkerhet i hva som egentlig ligger i endringene.
42 prosent mener at de ansattes adgang til personalrabatter vil innskrenkes som en konsekvens av skatteendringene.
- Mange arbeidsgivere velger å si «vet du hva, dette kan vi ikke bruke så mye tid på», og da faller godene vekk, sier Virke-direktør Kristensen.
Omtrent halvparten (47 prosent) av arbeidsgiverne i undersøkelsen mener skatteendringene vil påføre virksomheten økte kostnader, mens 30 prosent svarer at de ikke vet om kostnadene blir høyere.
- Vi snakker om byråkrati og rapportering som gjør at det er vanskelig å få inn gode rutiner for hvordan man skal rapportere inn riktig, sier Kristensen.
I de nye skatteforskriftene kan ansatte få rabatter verdt opptil 7.000 kroner, og rabatten kan maksimalt være 50 prosent av salgspris for å komme under skattefritaket.
68 prosent av Virke-medlemmene i undersøkelsen mener grensen for skattefrie personalrabatter er for lav. Det samme mener Virke-direktør Kristensen.
- Vi mener at beløpsgrensen er for lav på 7.000 skattefritt i året, og at den burde vært 12.000.
- Hvorfor 12.000 - hvilken forskjell vil det utgjøre?
- Disse 5.000 kronene vil bety en god del. Da vil mange goder fortsette å være nettopp goder, sier Virke-direktøren.
Abid Raja langer ut mot skatt på personalrabatt: - Vi bør snu i tide
Møtte Siv Jensen
Da meldingene begynte å ramle inn til Virke fra små- og mellomstore virksomheter som hadde problemer med skatteendringene, fikk Virke-direktør Kristensen i stand et møte med finansminister Jensen og hennes stab.
På møtet la Virke blant annet fram at de ønsket at dokumentasjons- og rapporteringskravene bør forenkles, samt at innrapporteringsplikten fortsatt bør ligge hos arbeidstaker for tredjemannsrabatter. En tredjemannsrabatt er for eksempel en rabatt på treningssenter gjennom jobben.
- Her ligger det en bagatellgrense på 1.000 kroner som eventuelt kan oppjusteres, sier Kristensen og fortsetter:
- Jeg betviler ikke at disse godene er skattepliktig, og jeg tror at folk, både arbeidsgivere og arbeidstakere, ønsker å betale skatt. Men godene faller bort på grunn av byrden.
Virke mener at endringen, som ble solgt inn som en forenkling, er en teoretisk øvelse som kommer av dårlig håndverk fra Finansdepartementet. Kristensen opplevde at Jensen viste forståelse for bedriftenes utfordringer under møtet.
- Hun virket tydelig på at hun ville komme tilbake til oss så raskt som praktisk mulig. Vi håper selvfølgelig at dette vil vippe i bedriftenes favør.
Nesten 9.000 sykehusansatte fratas frynsegoder etter skatteendring
Finansdepartementet: - Det ble gjort et grundig forarbeid
Nettavisen Økonomi erfarer at Finansdepartementet jobber med å finne løsninger for å endre store deler av skattereglene for frynsegoder. Både opposisjonen, politikere fra regjeringspartiene og arbeidsgivere har kommet med krass kritikk av endringene.
Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum skrev i slutten av januar at «i denne saken står byråkratiets prinsipprytteri mot virkeligheten ute i hverdagen i vanlige bedrifter».
Nettavisen Økonomi har forsøkt å få en reaksjon fra Siv Jensen om hvordan hun stiller seg til Virkes krav, resultatene fra undersøkelsen og om Finansdepartementet har sett på endringene med nye øyne i lys av konsekvensene som har blitt belyst i mediene siden årsskiftet.
Jensen har ikke svart på Nettavisen Økonomis forespørsel, og i stedet svarer statssekretær i Finansdepartementet Jørgen Næsje i en epost:
- Først vil jeg påpeke at det ble gjort et grundig forarbeid nettopp for å få oversikt over hvordan dette ville slå ut. Endringene har vært på høring og vi har hatt møter med flere relevante aktører. De siste ukene har det likevel kommet frem at det finnes en del omfattende ordninger med store rabatter, og mange har ment at reglene har fått utilsiktede konsekvenser.
Næsje skriver videre at departementene tar tilbakemeldingene på alvor, og sier at de nå ser på om endringene har ført med seg urimelige konsekvenser.
- Hvis det viser seg å være tilfellet, vil vi se om det er noe vi kan og bør gjøre med det. Vi vil komme tilbake relativt raskt med eventuelle endringer og hva de i så fall vil være, skriver statssekretæren. Næsje understreker samtidig at det har vært et behov for å rydde opp i regelverket og at det derfor er helt uaktuelt å reversere hovedtrekkene i endringene.