Av Christer Gilje, kommunikasjonssjef i Statnett SF.

I en sak 19. februar refererer Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum til påstander fra samfunnsøkonom Anders Skonhoft om Statnetts håndtering av strømkabler til nabolandene våre. Skonhoft har tidligere vært ute med de samme påstandene i Klassekampen. Skonhoft hevder blant annet at Statnett ikke har fortalt om de økonomiske sidene ved å bygge kabelforbindelser til Tyskland og England, uten at Nettavisen har gitt Statnett anledning til å svare på dette i saken.

Derfor vil vi gjerne påpeke at vi i 2013 offentliggjorde konsesjonssøknad og analyser som beskrev bakgrunnen for kabelprosjektene og den samfunnsøkonomiske verdien. Skonhoft har kontaktet oss flere ganger angående denne saken, og vi har sendt ham både disse dokumentene og andre dokumenter som viser samfunnsøkonomisk nytte ved å bygge kabler fra Norge til nabolandene.

Dokumentene ligger åpent på våre nettsider og i forbindelse med konsesjonsprosessen var det en offentlig høring der en rekke instanser ga innspill. Det er et krav til slike kabelprosjekter at de skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme for Norge. Kabelprosjektene Statnett søkte om fikk konsesjon fra OED i 2014 og er under bygging.

Skonhoft peker på at nye strømforbindelser kan bidra til høyere priser for norske forbrukere, og at dette ikke har kommet godt nok fram fra Statnetts side. Vi har hele tida sagt at så lenge det er overskudd av kraft i Norge vil nye kabler gi en økning av strømprisen på noen øre/kWh. Samtidig vil kablene gi lavere strømpris de gangene det er import av rimeligere strøm fra nabolandene, for eksempel hvis forbruket er høyt i Norge og det er stor vindkraftproduksjon i nabolandene. Utbyggingen av vindkraft i Norge som pågår nå vil også bidra til at prisen for norske kunder blir lavere. Det er også viktig å ta med i dette bildet at kabler og kraftutveksling kun er en av mange faktorer som påvirker strømprisen, noe vi har sett denne vinteren da strømprisen i hele Europa og Norden har økt bl.a. fordi prisen på kull og CO2-utslipp er høyere. I Norge har vi mindre vann i kraftmagasinene enn vanlig, og vi ser at det har kommet mer kraft inn til Norge enn det har gått ut. Prisen har derfor vært uvanlig høy. Hverken Statnett eller NVE forventer så høye priser i snitt i sine analyser for framtida.

Det er flere positive effekter av å knytte Norge direkte til det tyske og det britiske kraftsystemet. Tilgangen til fleksibel norsk vannkraft gjør det lettere å bygge ut mer fornybar kraft på tysk og britisk side. Samtidig blir norsk vannkraft og vindkraft mer verdifull når den kan eksporteres til flere land i perioder der Norge har overskudd. Dette gir et mer klimavennlig kraftsystem samtidig som det sikrer verdiskaping. Nesten all norsk kraftproduksjon er offentlig eid, og bidrar til viktige inntekter for kommuner, fylkeskommuner og staten.
Kablene gir også handelsinntekter direkte som kommer strømkundene til gode. Summen av handelsinntekter fra kablene vi i dag har mellom Norge og andre land har gitt milliardinntekter som bidrar til redusert nettleie, og det vil de også gjøre i framtida.

Ved siden av dette gir kabler til nye land økt forsyningssikkerhet, spesielt i perioder med kalde, tørre vintre og stort behov for å importere kraft.

For Statnett er det viktig å legge best mulig til rette for en balansert utvikling i produksjon, forbruk og nett. Det gjelder både innenfor Norge og i kraftutvekslingen med utlandet. Målet er å sikre strømforsyningen, bidra til å skape verdier og til at kraftsystemet vårt blir mer klimavennlig. Ut fra disse hensynene mener vi at det er en balansert utvikling å bygge de to kablene vi nå er i gang med til Tyskland og Storbritannia. De vil gi god effekt for kraftsystemet i mange tiår framover, og er lønnsomme for det norske samfunnet.