NA24.no

RUNDDANS: Finanstilsynet med Morten Baltzersen vil ha strengere regler rundt bankenes utlånspraksis. Sist han forsøkte slo Siv Jensen hånden av han, nå har hun bedt om hjelp til det samme.
RUNDDANS: Finanstilsynet med Morten Baltzersen vil ha strengere regler rundt bankenes utlånspraksis. Sist han forsøkte slo Siv Jensen hånden av han, nå har hun bedt om hjelp til det samme. Foto: Cf-wesenberg

Nye, radikale krav til boliglån

Sist oppdatert:
Færre får lån, får låne mindre og må betale avdrag.

Høye boligpriser og økende gjeld hos nordmenn har gjort myndighetene bekymret.

6. mars ga Siv Jensen og Finansdepartementet en oppgave til Finanstilsynet, som er å komme opp med tiltak som kan bidra til å dempe veksten.

Vil ha forskrift
Nå har svaret kommet, og det er av den relativt radikale sorten.

* Finanstilsynet mener at man skal innføre en forskrift om maksimal belåningsgrad på boliglån på 85 prosent.

I dag er det kun retningslinjer, noe som gjør at bankene kan lempe på praksisen.

Ved å innføre forskrift, noe Finansdepartementet må gjøre, så kan tilsynet straffe banker som forsømmer seg med pålegg.

- Forslaget til forskrift innebærer en klar innsnevring av skjønnsutøvelsen i bankene og vil være det viktigste bidraget til strammere utlånspraksis. En forskriftsfesting med noe, men klart avgrenset, fleksibilitet vil fortsatt kunne gi en strammere utlånspraksis enn det de gjeldende retningslinjene i praksis innebærer, skriver tilsynet i brevet.

Rekke endringer
* Muligheten for høyere belåningsgrad beholdes dersom det kan stilles betryggende tilleggssikkerhet i form av pantesikkerhet i annen eiendom. Maksimal belåningsgrad settes dermed til 85 prosent av summen av boligens verdi og eventuell tilleggsikkerhet. Det åpnes imidlertid ikke for at en særskilt forsvarlighetsvurdering kan begrunne en høyere belåningsgrad.

* De mener at det innføres et krav om minst 2,5 prosent årlig avdragsbetaling fra første år for alle nedbetalingslån med belåningsgrad over 65 prosent.

I gjeldende retningslinjer er normen krav om avdragsbetaling, men uten at dette er kvantifisert, fra første termin for alle lån med belåningsgrad over 70 prosent. Nå vil de altså sementere dette.

* De vil fjerne tilsagn om personlig sikkerhet (kausjon/garanti) for deler av lånet sidestilt med sikkerhet i annen eiendom som grunnlag for høyere belåningsgrad enn 85 prosent. 

* Tross dagens utrolig lave rentenivå ønsker tilsynet også at renten som brukes for å sjekke om personer er betalingsdyktige i stresstest økes fra 5 til 6 prosent. I tillegg må de bestå stresstesten. Ved å gjøre dette luker man flere bort fra muligheten til å få lån.

* Maksimal belåningsgrad for rammelån reduseres fra 70 prosent til 65 prosent, og uten mulighet for høyere belåningsgrad etter særskilt forsvarlighetsvurdering.

Kontra fra Siv
Sist tilsynet kom med tiltak var i 2011, da de hevet husholdningenes egenkapitalkrav ved kjøp av bolig fra 10 prosent til 15 prosent.

Dette fikk imidlertid vesentlig kritikk av dagens regjering, da Frp gikk til valgt på å fjerne hele ordningen mens Høyre ville redusere den. Etter Stortingsvalget måtte tilsynet lempe på praktiseringen av retningslinjene

Det at Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet om å komme med nye krav viser at Siv Jensen har snudd i døra.

Og det er altså blant annet denne regelen Finanstilsynet mener at må skrives i stein.

Spill for galleriet?
Handelsbanken Capital Markets er ikke sikre på om noen av tiltakene faktisk blir iverksatt.

- Vår generelle holdning er at det er en god idé å ha etablerte systemer som sikrer at både banker og husholdninger, i aggregert forstand, er solide nok til å tåle sviktende inntekter. Utfordringen er at slike systemer bør fases inn i gode tider, og ikke i en slik situasjon som vi nå befinner oss, hvor veksten i fastlandsøkonomien er på vei ned, skriver seniorøkonom Marius Gonsholt Hov i morgenrapporten.

- Det kan gjøre nedturen unødvendig hard.

Tolvmånedersveksten i boligprisene har økt de siste månedene og var i februar 8,7 prosent. Veksten i husholdningenes gjeld har i lang tid vært høyere enn inntektsveksten. I februar var tolvmånedersveksten 6,2 prosent

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere