*Nettavisen* Økonomi.

Økokrim slår til mot kriminalitet i arbeidslivet: - Har fått bite seg fast

Sjef for Økokrim Trond Eirik Schea Foto: Audun Braastad / NTB scanpix (NTB scanpix)

- Det er viktig for samfunnet å slå tilbake mot a-krim. Denne samfunnstrusselen skriker etter at noe blir gjort, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.

24.02.19 16:11

I år fyller spissorganet for bekjempelse av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet Økokrim 30 år.

Over 1.100 saker, 500 tiltaler, 850 dommer, 750 millioner kroner i bøter, 550 millioner i inndragning og tre milliarder kroner i erstatning. Det er bare noe av hva enheten kan vise til siden den spede oppstarten i 1989.

– Vi har fått til mye på 30 år, oppsummerer Økokrim-sjef Trond Eirik Schea.

Nettavisen.Økononomi møter han i forbindelse med fremlegging av Økokrims årstall for 2018.

Han er opptatt av å snakke om Økokrims forholdsvis nye kamp rettet mot arbeidslivskriminalitet.

Klikk på bildet for å forstørre.

KAMPEN MOT A-KRIM: -Jeg  trenger ikke lese krimbøker, for virkeligheten overgår fantasien, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix (NTB scanpix)

Stor trussel

Arbeidslivskriminalitet, gjerne forkortet a-krim, defineres som «handlinger som bryter med norske lover om lønns – og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunnsstrukturen».

I løpet av de ti siste årene har den profittmotiverte multikriminaliteten blitt en stor trussel i alle de de skandinaviske landene. Det er særlig bransjer med høy andel ufaglært arbeidskraft som er utsatt.

Over 28 000 personer er siden 2009 anmeldt for mistanke om brudd på forvaltningsområdene til Skatteetaten, NAV, Tolletaten og Arbeidstilsynet. Rundt 1 000 av disse personene kan knyttes til et stort omfang av straffbare forhold, ifølge Nasjonalt tverretatlig analyse – og etterretningssenter.


A-krim topper

Statistikken for 2018 viser at Økokrim tok inn 28 nye saker i fjor. Det er flere år siden inntaket har vært like høyt. Til sammenligning tok enheten «bare» inn 16 saker i 2017, 12 i 2016, og 15 i 2015.

Åtte av de nye sakene dreide seg om nettopp arbeidslivskriminalitet.

– Selv om det er vanskelig å si noe om omfanget, så har vi et godt nok bilde til å si at arbeidslivskriminalitet utgjør en stor utfordring for samfunnet. Denne formen for multikriminalitet har fått bite seg fast i samfunnet, og forstyrrer store deler av næringslivet. Det skjer i bransjer hvor det typisk er mye kontanter og som er arbeidsintensive, som i håndverksektoren, sier Økokrim-sjefen.

Den profittmotiverte kriminaliteten har også fått fotfeste i det private markedet.

– Arbeidslivskriminaliteten rammer sårbare mennesker, og går ofte over i menneskehandel og trafficking. Vi har stygge eksempler på hvor dårlig enkeltpersoner kan bli behandlet, og dette kan ikke Norge være bekjent av, fortsetter han.

Schea legger til at han ikke trenger lese krimbøker, for virkeligheten overgår fantasien.


Proffe rådgivere

Bakmennene tilpasser seg også, for å unngå å bli tatt.

– De kriminelle utvikler seg stadig. De blir mer proffe og får hjelp av profesjonelle rådgivere, som sørger for at papirene er i orden. Det blir stadig vanskeligere å få has på de seigeste aktørene, fortsetter han.

Schea understreker at a-krim ikke forsvinner ene og alene med etterforskning og straffesaker.

– Du kan ikke etterforske bort dette problemet, her må alle samfunnsaktører gjøre det man kan for å forebygge arbeidslivskriminalitet. Alle gode krefter må stå sammen i kampen, alt fra aktører i næringslivet til privatpersoner som kjøper svarte arbeid, fortsetter han.

Økokrim samarbeider tett med blant andre skatteetaten i disse sakene.

– Det er ikke et mål å ta de ti ansatte som jobber svart i bilvaskefirmaet. Du må ta bakmennene og de som profiterer på dette. Vi ser denne kriminalitetsformen i andre land også, men det kan være at Norge er mer utsatt fordi vi har et tillitsbasert samfunn. I tillegg er vi er rikt samfunn, som nok tiltrekker seg en del kriminelle av den grunn, fortsetter Schea.

– Brorparten av sakene dere tok inn i fjor var a-krim-saker. Hva med balansen i sakene dere tar inn?

– Nå er vi inne i en dugnadsperiode sammen med sammarbeidende etater og politidistriktene som er vanskelig å si hvor lang tid vil ta. Men det er viktig for samfunnet å slå tilbake mot arbeidslivskriminalitet. Denne samfunnstrusselen skriker etter at noe blir gjort, men denne dugnaden innebærer ikke at vi glemmer de tradisjonelle Økokrim-sakene, sier han.

En god nummer to og tre på saksinntaksstatistikken i fjor er regnskaps- og korrupsjonssaker.


Rekordmange bistandssaker

Økokrim førte også 27 saker for retten i fjor, mot 21 i 2017, og 20 i 2016. I tillegg var det ny rekord i antall bistandssaker, som innebærer at Økokrim bistår økoteamene i politidistriktene og utenlandske myndigheter.

– 2018 var et hektisk Økokrim-år med høy aktivitet. Det er lenge siden vi har vært så mange dager i retten og tatt inn så mange nye straffesaker som i fjor. Samtidig jobber vi med endringer og kvalitetsutvikling. På toppen av dette fikk altså Økokrim i oppdrag å ta et større ansvar for å bekjempe arbeidslivskriminalitet, fortsetter Schea.

Økokrims budsjett var på ca. 200 millioner kroner i fjor, med 166 årsverk. Saksbehandlingstiden gikk ned med 353 dager, til 207 dager i 2018. Mens økokrimmerne tilbrakte 648 dager i retten, mot 413 i 2017.

Klikk på bildet for å forstørre.

AKTIVT ÅR: -Det er lenge siden vi har vært så mange dager i retten og tatt inn så mange nye straffesaker som i fjor, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea. Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

Ny topp i mistenkelige transaksjoner

Aldri før antallet mistenkelige transaksjoner bikket over 10 000 heller. Det er særlig banker, virksomheter for betalingsformidling og eiendomsmeglere som hyppig rapporterer inn. På bunn er blant annet verdipapirforetak og advokater. Økokrim-sjefen tar antallet mistenkelige transaksjoner som økte fra 8 953 i 2017 til 10 763 i 2019 med ro.

– De rapporteringspliktige blir stadig bedre til å melde inn mistenkelige transaksjoner. Antallet er over 10 000 for første gang, men dette er ikke spesielt høyt hvis du for eksempel sammenligner med tall fra Danmark. Opplysningene er viktige fordi de blant annet brukes til analyser/etterretningsprodukter, til anmeldelser og rapporter i straffesaker og til informasjonsutveksling med tilsyn og kontrollmyndigheter, svare Schea.

Opptatt av domfellelsesprosenten

Oppklaringsprosenten utgjør 86 prosent, mot 88 prosent i 2017. Mens domfellelsesprosenten utgjorde 93 prosent i fjor, mot 84 prosent i 2017.

– Vi er mest opptatt av domfellelsesprosenten, fordi den sier noe om Økokrims kvalitet og treffsikkerhet i domstolene. Det er ikke realistisk med 100 prosent domfellelse i våre saker, som ofte er store og kompliserte, sier Schea.

Domfellelsesprosenten regnes ut fra antall tiltaleposter mot en person som ender med rettskraftig domfellelse. Domfellelsesprosenten over alle sakene fra 1989 til og med 2018 ligger på rundt 85 prosent.

- Det er viktig at domfellelsesprosenten er høy over tid, både av hensyn til tilliten til Økokrims arbeid og fordi det er enkeltpersoner involvert.

Økokrim-kritikk

Selv om Økokrim kan vise til høy domfellelsesprosent, er det også personer som går fri.

Et eksempel er den blanke frifinnelsen av Corporate-sjef Petter Dragesund i meglerhuset Pareto. En konsulent og en tidligere megler ble dømt til fengselsstraff i samme sak. Nylig uttalte Dragesund til DN at Økokrim låste seg fast, og at Økokrim aldri ga seg.

– Når vi har straffeforfulgt noen og domstolene frifinner, så er vi mer opptatt av å lytte til det som blir sagt enn å ta til motmæle, sier Schea.

I 2017 ble den eksterne evalueringen lagt frem i den såkalte Transocean-saken, hvor flere selskaper og enkeltpersoner ble frifunnet for ulike skattelovbrudd og regnskapsovertredelser. I etterkant er det utbetalt millioner av kroner i erstatning til enkeltpersonene som stod tiltalt. Saken gikk over mange år, fra etterforskingen startet i 2005 til frifinnelsen i januar 2016.

- Brukt Transocen-evaluering aktivt

Etter initiativ fra Økokrim-sjefen, nedsatte Riksadvokaten i 2016 et utvalg til å gjennomgå Transocean-saken, i et evaluerings – og læringsperspektiv.

–Vi har brukt evalueringen aktivt, og jobber stadig med kvalitetsforbedring. Det blir man aldri ferdig med, sier han.

I kjølevannet av saken ble det også store diskusjoner fordi Økokrim ikke har et skille mellom etterforskningsfunksjonen og påtalerollen.

– I regjeringserklæringen står det at spørsmålet om å skille påtalemyndigheten fra politiet i Norge skal utredes. Jeg mener det er en styrke, særlig i komplekse saker, at det ikke er et skille. Det er viktig for at man ikke skal gå seg bort i eller overetterforske saken. Det er også vanlig andre land og i store saker at politi og påtale jobber tett sammen, sier Schea.

Klikk på bildet for å forstørre.

-MOTIVET FOR PROFITT MÅ BORT:  Her er Økokrim-sjefen Trond Eirik Schea avbildet med den beslaglagte geparden, som ble funnet på Nedre Romerike vannverk, i tilknytning til Økokrim-saken mot eks-vannverksjef Ivar T. Henriksen, ble dømt til både grov korrupsjon og økonomisk utroskap.  Foto: (NTB scanpix)

For lave inndragningsbeløp nasjonalt

I fjor doblet erstatningsbeløpet seg til nærmere 100 millioner kroner, beløpet på bøter utgjorde 5,5 millioner kroner. Mens inndragningsbeløpet i Økokrim-sakene var på over 40 millioner kroner, mot 46 millioner i 2017.

På landsbasis utgjorde inndragning samlet sett «magre» 100 millioner kroner.

– Det er lite, og det er viktig å ta bort motivet for profittkriminalitet, nemlig utbyttet. Dette må vi jobbe bedre med. Tallene kan variere over år, men vi er absolutt ikke fornøyd med å inndra 100 millioner kroner, avslutter han.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag