*Nettavisen* Økonomi.

Oljemesse i eksosdis

NA24 er på gigantmessen Offshore Technology Conference i USAs oljehovedstad Houston. Her lukter det stadig mer eksos og stadig mindre råolje. Det gjør politikerne desperate.

02.05.06 09:19

HOUSTON (NA24 KOMMENTAR): Med en oljepris på 70 dollar er det ikke rart at det er voldsom interesse for messer som OTC og norske ONS, som går av stabelen i Stavanger i august. Det er boom i bransjen, og man leter fjernt og dypt etter nye oljeforekomster.

NA24 følger verdens viktigste energimesse tirsdag og onsdag.

En av de viktige trendene er leting på dypt vann, og her har det norske miljøet sin styrke. Det vises på OTC, hvor et stort antall norske leverandører viser seg frem for over 50.000 deltagere. Mange norske bedrifter har også ekspandert eller etablert seg i Houston det siste året, både for å lete etter olje, og tilby andre tjenester, som opprydding etter orkanødeleggelsene i fjor.

NA24 vil komme tilbake til dette i flere artikler fra OTC de kommende dagene.

Messebyen Houston boomer med oljeprisen. Stor-Houston har nå over 5 millioner innbyggere. Byen har est ut i alle retninger i det flate landskapet, og de endeløse bilkøkene fulle av ansatte i oljeindustrien illustrerer dermed både tilbud og etterspørsel i oljemarkedet.

At byen er USAs hovedstad når det gjelder selskaper som produserer olje og gass, er ganske godt kjent. Men Houston sluker så visst sin del av bensin også. Det lukter mer eksos enn råolje i Texas nå. Oljeproduksjonen er på vei ned, tross nye offshoreprosjekter, men bilbrukeren slår alle rekorder.

Jubileum med eksossmak
I juni er det 50 år siden president Dwight D. Eisenhower signerte loven som ga USA et sammenhengende motorveinett.. Den tidligere generalen Eisenhower var mektig imponert over de tyske autobahn-veiene han rykket frem på da Tyskland falt mot slutten av andre verdenskrig, og noe slikt ville han ha i USA også.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: (PHOTOS.COM)

En effekt av motorveinettet var at det ble mulig å bo ganske langt utenfor byer og pendle inn med bil. Der ute var husene større, skolene bedre og kriminalitet noe man stort sett så på TV.

Samtidig fikk man en flyttestrøm fra delstatene i nord og øst til det såkalte ”solbeltet” som strekker seg fra Florida i øst, langs Mexico-gulfen, gjennom ørkener i Texas, New Mexico og Arizona, til California. Bransjer som olje, romfart og teknologi trakk, samtidig som eldre bedriftene flyttet fra krigerske fagforeninger i de gamle industriområdene i nord. Folk fleste fulgte jobbene sørover, og pensjonistene kom på grunn av klimaet.

De nye storbyene i solbeltet, som Houston, men også San Diego, Phoenix, San Antonio, Dallas, Miami og mange andre, vokste seg store etter at modellen med motorveier og forsteder var blitt dominerende – de ble bilbyer.

I store deler av disse byene er man hjelpeløs uten bil. Alle som har råd til bil, har bil. Og bruker den uansett hva de skal. Kollektivtransporten er dårlig, og brukes for det meste av de aller laveste sosiale lagene.

Disse delene av USA er også blitt svært viktige politisk, og dette har medført at bensinprisen er blitt et brennbart politisk spørsmål. Disse områdene er basert på billig bensin, og de fleste innbyggerne kjører store biler, gjerne firehjulsdrevne. Og de kjører langt. Jeg tipper en typisk familiebil i alle fall går dobbelt så langt i året som i tettbygde strøk i Norge.

Brennbar miks
Nå koster bensinen i USA rundt 5 kroner literen. Det er altså knapt halvparten av norsk pris. Likevel er det mye mer politisk bråk rundt dette i USA enn i Norge. Siden det meste av bensinprisen i Norge er flate avgifter, blir den prosentvise økningen mye større i USA når råoljeprisen øker. Dessuten er man vant til enda billigere bensin. For ti år siden skapte det politisk opprør da prisen passerte to kroner literen.

Da beordret en presset president Bill Clinton granskning av situasjonen. I dag er det en minst like presset president George W. Bush som har beordret granskning.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Scanpix/REUTERS/Jason Reed

Men ingen ledende politikere tør begå politisk selvmord ved å fortelle velgerne den harde sannheten: Dagene med bensin til to kroner literen er forbi. Tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet sørger for det.

Det siste årets utvikling har jo vist at verdensøkonomien svelger unna stadig mer olje til en stadig høyere pris, drevet ikke minst av den voldsomme veksten i Kina. Og mens Kina trenger mer olje for å trekke en milliard innbygger ut av fattigdom, er det vanskeligere å se nødvendigheten av at amerikanske familiefedre og –mødre må kjøre stridsvognlignende innretninger til jobber, barnehager og butikker.

Ikke bare det: Skal USA dempe avhengigheten av olje fra ustabile deler av verden, samt slutte med å bidra til global oppvarming ved å være verdens eksos-stormakt, burde man i likhet med europeiske land legge en betydelig avgift på bensinen. Det ville for alvor sette fart i salget av mer bensingjerrige biler, hybridbiler og endog noen el-biler.

Men når tør en amerikansk toppolitiker provosere bilistene i solbetet på denne måten? Som de sier her borte: When pigs fly.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.