Oljeprisen har stupt over 30 prosent - bensinprisen ned mindre enn 5 prosent

Stupet i oljepris det siste halve året har i liten grad påvirket prisen du må betale ved pumpa.

Stupet i oljepris det siste halve året har i liten grad påvirket prisen du må betale ved pumpa. Foto: Johnny Syversen (Statoil)

Bensinstasjonene putter mer penger i egen lomme.

14.11.14 12:25

Oljeprisen har nå gått gjennom en ny magisk grense. Det siste døgnet har prisen på nordsjøoljen bikket under 80 dollar.

Det betyr at oljeprisen siden i sommer har blitt redusert med over 30 prosent siden toppnivået på 115 dollar fatet i juni i år.

Til tross for dette er veiledende priser hos Norges største bensinstasjonskjede nå på 15,36 kroner per liter for vanlig 95-oktan, mens en liter diesel koster 14,23 kroner per liter.

Til sammenligning hadde Statoil en pristopp på 16,15 kroner per liter bensin i juni.

Det betyr at mens oljeprisen er kuttet med over 30 prosent, er prisen på bensin kun nedjustert med 4,9 prosent ved pumpene.

Det har heller ikke skjedd mye med prisen siden forrige gang bensinprisen gikk gjennom en symbolsk prisgrensen. Siden oljeprisen dukket under 90-dollars-streken er oljeprisen ned over 11 prosent, mens utsalgspris på bensin er kuttet med litt over én prosent.

Derfor synker oljeprisen

Årsakene til den kraftige reduksjonen i oljeprisen er flere, men i all hovedsak er det lavere etterspørsel og høyere produksjon som har gjort at prisen senker seg.

Spesielt har den amerikanske skiferrevolusjonen satt sitt preg på markedet. USA produserer også mer olje enn landet har gjort på flere tiår. I tillegg hjelper det ikke at oljekartellet OPEC, med Saudi-Arabia i spissen, så langt ikke har vist tegn til å ville kutte produksjonen for å stabilisere prisene.

Hvorfor synker bensinprisen så lite?

Årsaken til at prisnedgangen på olje er seks ganger så stor som prisnedgangen på bensinstasjonene, er derimot mer komplisert.

Slik illustrerer Statoil hva prisen ved pumpa går til.

Ifølge bensinbransjen utgjør prisen ved pumpene som en tommelfingerregel følgende:

  • 30 prosent er innkjøpspris på bensin
  • 10 prosent er egen fortjeneste
  • 60 prosent er avgifter


Med dette som utgangspunkt viser Nettavisens utregninger at om oljeprisen følger bensinprisen - noe den gjør over tid - skulle en prisnedgang på 30 prosent fra juni, isolert utgjøre en prisnedgang ved pumpene på 1,8 kroner inkludert mva.

I virkeligheten er prisen derimot bare nedjustert med 79 øre ved pumpene - og dermed kan det se ut som om en krone er borte.

Men så enkelt er det ikke.

Dollar-effekten

Selv om Norge er storprodusent av olje og raffinerer egen olje, er handelen i olje og bensin i dollar. Samtidig med fallet i oljeprisen, har den norske kronen svekket seg drastisk. Mens en dollar i sommer kostet rundt 6 kroner, er kursen i dag nær 6,8 kroner.

Det betyr at oljeprisen i norske kroner ikke har falt 30 prosent, men cirka 21 prosent. Denne prisendringen gjør at den «manglende kronen» i regnestykket over er redusert til 45 øre.

Dette forklarer oljeselskapene i hovedsak med at raffinerikapasiteten har vært noe redusert de siste månedene, og at prisene på ferdig bensin derfor ikke har gått ned like mye som oljeprisen.

- Eksempelvis ble innkjøpsprisene i september påvirket av at det ble avholdt vedlikehold mer eller mindre samtidig på raffinerier i Europe og USA, som førte til mindre tilbud enn normalt i markedet for bensin. Dette bidro igjen til å holde innkjøpsprisene oppe, sier informasjonssjef Knut Hilmar Hansen i Statoil Fuel & Retail til Nettavisen.

Tar også høyere fortjeneste

Marginene til Statoil har økt mye i løpet av et år.

Regnestykket over forteller likevel ikke hele sannheten. Ifølge Statoil Fuel & Retails egne nettsider, har de gått bort fra 10-prosentandelen i egen avanse.

I løpet av fjoråret økte de sin avanse fra 11,5 til 13,7 prosent av pumpepris - mens avansen i kroner er økt fra 1,66 til 2,13 kroner per liter.

Det betyr at avansen er økt med 28 prosent i rene kroner på ett år.

Om en holder avgiftene utenfor, tar selskapene en avanse på rundt 48 prosent av kostpris på bensinen de selger.

- Husk at det er snakk om en bruttomargin, ikke fortjeneste, og husk at vårt regnestykke på nettet er en listepris, en makspris. Bedriftskundene betaler langt lavere priser på grunn av avtalerabatter, privatkundene betaler langt lavere priser på grunn av fallende prisspiraler, lojalitetsprogrammer og en særnorsk hyppighet av rabattkort, påpeker Statoil-talsmannen.

Bekreftes av Konkurransetilsynet

Økte marginer ble også påpekt av Konkurransetilsynet tidligere i år - før den kraftige reduksjonen i oljeprisen.

- Selskapene i drivstoffmarkedet henter inn større bruttomarginer enn før. Bruttomarginen i Norge har økt, slo Konkurransetilsynet fast.

De påpekte at selskapene har gjort sitt til at flere kunder fyller drivstoff til høyere priser.

Statoil: Pris på olje og bensin beveger seg ulikt

Pressetalsmann Knut Hilmar Hansen forklarer utviklingen slik:

Pressetalsmann Knut Hilmar Hansen i Statoil Fuel & Retail. Foto: (Statoil)

- Statoil Fuel & Retail kjøper ikke råolje, men ferdig raffinert bensin og diesel. Kostprisene på raffinerte produkter beveger seg ikke alltid i takt med prisen på råolje. Prisnedgangen på raffinert bensin har vært omtrent det samme som prisnedgangen på råolje siden nyttår, målt i prosent. Imidlertid så har dollaren styrket seg kraftig, slik at det meste av prisnedgangen på raffinerte produkter spises opp av økning i dollarkursen.

- Det er forøvrig normalt at det er en forsinkelse i hvordan prisen på raffinerte produkter utvikler seg i forhold til prisen på råolje. De siste dagers fall i oljeprisen er ennå ikke reflektert i prisen på raffinerte produkter. Per i går var kostprisen på bensin omtrent den samme som den var 15. oktober. I samme periode har oljeprisen svekket seg med 13 dollar. 15. oktober var listeprisen på bensin 15,38. I dag er listeprisen 15,36, sier Hilmar Hansen.

Selv om Statoil sier det er et etterslep, ble prisrekorden for bensin i Norge i år satt fire dager etter toppnoteringen for oljeprisen 19. juni i år.

- Benytter nå oljeselskapene og de lokale stasjonene muligheten til å tjene ekstra ved å ikke sette ned prisen like mye som råvareprisen skulle tilsi med større prisvariasjoner gjennom uka?

- Å opptre slik du beskriver fungerer ikke i et marked med så sterk konkurranse som det norske drivstoffmarkedet. Vi bruker mye tid og ressurser på å følge med drivstoffpriser, både innkjøpsprisene og sikre at vi har konkurransedyktige priser lokalt. Det er viktig å skille mellom veiledende priser på bensin og diesel, som er en anbefalt utsalgspris fra selskapene til stasjonsdriverne, og prisene lokalt på stasjonene, den prisen kundene betaler. Prisene ute på pumpene lever sitt eget liv i takt med konkurransen lokalt. Det er denne prisen kundene ser, og som kundene betaler.

- Lokal konkurranse vi i stor grad påvirke

Informasjonssjef Eirik Hauge i Esso Norge vedgår overfor Nettavisen at selskapenes priser ikke nødvendigvis trenger å henge sammen med prisen de betaler.

- Målsettingen vår er at Esso-stasjonene skal være konkurransedyktig på pris i sitt lokalmarked, og dette vil i stor grad påvirke pumpeprisene i tillegg til hvordan råvarepriser, dollar-kurs og kostnader til distribusjon og markedsføring utvikler seg.

Han sier samtidig at det er naturlig at prissvingningene i Norge blir små basert på endringer i oljeprisen.

- Siden avgiftene til staten utgjør bortimot 60 prosent av pumpeprisen på bensin, mens råvareprisen (målt ved den internasjonale produktprisen for bensin) i tredje kvartal 2014 var kun cirka 30 prosent - dermed vil både en nedgang og en oppgang i de internasjonale prisene isolert sett ha en tilsvarende lavere effekt på endring i pumpeprisene.


Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.