Oljestudentene fortviler: - Vi ble lovet garantert jobb

IKKE LURT: – Oljenæringen går i bølgedaler - om noen år er det nok bedre igjen. Likevel er det ikke lurt å gå inn på ingeniørstudier med olje som eneste jobbmulighet, sier Safina de Klerk, Helge Reigstad og Irene Koløen. Foto: Eirik Hagesæter (Vest24)

IKKE LURT: – Oljenæringen går i bølgedaler - om noen år er det nok bedre igjen. Likevel er det ikke lurt å gå inn på ingeniørstudier med olje som eneste jobbmulighet, sier Safina de Klerk, Helge Reigstad og Irene Koløen. Foto: Eirik Hagesæter (Vest24)

– Sjokket kom nesten over natten. Vi ble tatt helt på sengen.

(Vest24): Det sier Safina de Klerk, nestleder for NITO-studentene (Norges Ingeniør- og teknikerorganisasjon) ved Høgskolen i Bergen (HiB).

Hun studerer prosessteknologi ved Høgskolen i Bergen, og er straks ferdig med bachelorgraden sin. Men en jobb innenfor oljeindustrien har på ingen måte kommet flaksende etter henne.

Ble lovet
Statistisk sentralbyrå anslår at hele 30.000 oljejobber vil forsvinne.

– Jeg begynte på studiet med tanker om jobb i olje- og petroleumsindustrien. Det var det vi ble lovet da vi var på omvisning på høyskolen. Ved prosess var vi garantert jobb ble det sagt, sier Klerk.

Første året hun studerte på høyskolen var jobbutsiktene på dette feltet svært gode.

– Tredjeårsstudentene gjorde intervjuer i lunsjen, de største oljeselskapene var innom for å markedsføre seg og trøkket var stort, sier ingeniørstudenten.

Så skjedde det noe. Fallet i oljeprisen og dystrere utsikter i oljeindustrien førte brått til mer pessimisme i markedet.

– I likhet med hele Norge ble vi tatt på sengen, Vi følte at det skjedde over natten, sier studenten.

Det siste året før fullføring av bachelorgraden har hun kjent dette på kroppen. Nå har hun bestemt seg for å studere mer.

– Jobbutsiktene er ikke de beste nå, så da er det naturlig for meg å ta dette valget, sier de Klerk, som nå skal ta bachelorgrad i automatikk ved HiB.

Jakter fagbredde
– Mens en tidligere etterspurte spesialisering, ser vi at fagbredde er noe arbeidsgiverne er ute etter nå, mener hun.

Studentene mener det er mye plan B ute og går nå.

– Mange velger å ta master og studier videre i håp om at bransjen endrer seg.

Bare en av prosessingeniørene som gikk ut i fjor fikk jobb i oljen. Året før hadde omtrent samtlige jobb før ferdig studier.

Studenter negative
Vi møter henne og medstudentene Irene Koløen og Helge Reigstad som også går på olje-rettede fag. Koløen er andreårsstudent på marinteknikk, og merker endringen i markedet.

– Jeg merker at studentene er veldig negative nå, sier Koløen, som er leder for NITO-studentene på HiB.

Selv har hun sett for seg en jobb innenfor skipsindustrien.

– Men det er jo klart en bransje som blir påvirket av oljeindustrien, og jobbmarkedet er nok ikke så hett uansett hva jeg velger etterpå, sier Koløen.

Hun har heldigvis ett år igjen av studiene. Det har ikke Helge Reigstad, som har studert automatikk og har ferdig bachelorgrad om en måneds tid.

– Vi merket mye mindre pågang fra bedriftene allerede for ett år siden. Jeg har sendt mange søknader både til oljejobber og andre, men får ikke noe intervju, sier han.

– De svarer bare at de vil eventuelt ta kontakt med meg igjen, sier han.

Som familiemann ønsker han hovedsakelig å bli i Bergen. Det gjør det enda vanskeligere.

– Tradisjonelt har det vært lite motgang i denne bransjen på Vestlandet, men det har absolutt snudd nå. Heldigvis er jeg som en potet etter denne utdannelsen, så jeg kan jobbe med mye forskjellig. Men da må jeg også få sjansen, sier han.

Han begynner å få litt hast med å sikre seg jobb etter studiene.

Må tenke nytt
Det kraftige fallet i oljeprisen presser flere studenter til å revurdere oljeindustrien.

– Utfordringen nå blir for studentene å tenke nytt. Man kan ikke regne med at jobbene kommer flytende på en fjøl. Man må være villig til å ta jobb utenfor storbyene og i andre bransjer enn man først hadde tenkt, sier de Klerk.

Hun mener det er nå de statlige og kommunale selskapene bør se sitt snitt.

– Tilbyr de spennende jobber med et godt arbeidsmiljø, tror jeg mange vil være interessert.

Tall BA har hentet inn viser at ved Høgskolen i Bergen gikk faget elektronikk ned 18 prosent og undervannsteknologi gikk ned 15 prosent i fjor. Studentene er veldig spent på å se resultatet av årets søkertall.

– Vi er veldig spent, men tror nok på nedgang, sier Koløen.

– En sunn justering
Det er ett fag på Universitetet som virkelig har fått merke oljenedgangen.

– Det tverrfaglige studiet for petroliums- og prosessteknologi er nok særlig utsatt hos oss, sier Eli Neshavn Høie, studiesjef ved det matematisk-naturvitenskapelige faktultet.

Dette faget hadde 168 søkere i fjor, det betyr en nedgang på hele 35 prosent fra året før. Om en ukes tid kommer søkertallene for i år.

En oversikt over de populære typiske oljestudiene i landet gjort av Dagens Næringsliv, viser at det var den største nedgangen for denne type fag i fjor.

– Studiet har vært veldig populært. Året før var det fire søkere per plass, nå ble det tre per plass, påpeker hun.

Høie mener det er positivt.

– At søkerne fordeler seg mer er bare en sunn justering. Vi hadde for eksempel litt flere søkere til matematikk- og fysikkstudier i fjor, sier hun.

– Årets tall vil kanskje vise en enda større spredning, tror hun.

Det er mange fag ved UiB som kan lede til oljebransjen, men også mange andre steder.

– Fordelen hos oss er at de fleste studiene gir veldig grunnleggende kunnskaper og ikke er så profesjonsrettet som andre steder, sier hun.

Les flere saker fra Vest24 her!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.