Nettavisen har den siste tiden skrevet flere saker om Oslo kommune som har kjøpt til dels svært kostbare leiligheter til bruk for kommunale boliger.

Dette er en utvikling som styret i det kommunale selskapet Boligbygg Oslo KF, som drifter de kommunale boligene, selv er lite fornøyd med.

Ønsker egentlig ikke å kjøpe nye bygårder

Boligbygg er politisk pålagt å kjøpe et betydelig antall kommunale boliger, og dette antallet har vært større enn de har vært komfortabel med.

- Spesiell høy oppmerksomhet har det vært på å fremskaffe boliger for å oppfylle målsetningene i Tøyen-avtalen om netto tilvekst på 600 boliger innen utgangen 2016. Dette har vært en krevende oppgave i et vanskelig boligmarked med relativt få boliger til salgs, mange kjøpere og høye priser. Investeringsrammene for 2016 har i tillegg lagt opp til fremskaffelse av boliger utover det som ligger i Tøyen-avtalen samt utvikling og bygging av omsorg+boliger, skriver styret i Boligbygg i sin årsberetning for 2016.

Kombinasjonen av dårlig tilbud og høy kamp om boligene, har gjort at kommunens innkjøpere har vært nødt til å kjøpe boliger til en pris som er høyere enn hva som er ønskelig.

- Fremskaffelsene må i tillegg tilfredsstille de krav til forretningsmessighet som gjelder for foretaket, skriver styret.

- Det er styrets syn at dette nødvendiggjør en strategi hvor foretaket i større grad enn tidligere bør bygge i egen regi, erverve mellomstore heleide gårder og i mindre grad kjøpe enkeltleiligheter i borettslag og sameier, skriver styret, og vedgår dermed at kjøpene som er gjennomført kan være ulønnsomme.

- Føler seg trygge på at kommunen vil kjøpe boliger

Kilder forteller til Nettavisen at denne situasjonen har gjort at profesjonelle aktører har følt seg sikre på at de vil få solgt boliger i "rett kategori" til kommunen nærmest uansett. De har derfor kunnet gå inn i budrunder og by langt over prisantydning, før overfladisk og billig oppussing har skapt en solid gevinst ved videresalg.

Denne situasjonen bekreftes indirekte i årsberetningen. Styret beskriver at den kraftige økningen i kjøp av nye boliger, gjør det krevende å etterfølge de krav som selskapet skal oppnå. De ønsker derfor en ny anskaffelsesstrategi der en i mindre grad kjøper i markedet.

- Det er styrets vurdering at bygging i egen regi gjennomgående er økonomisk lønnsomt. I tillegg gir det bedre muligheter for «skreddersydde» boliger i samsvar med behovet, målsettinger knyttet til universell utforming, miljøstandarder m.m.

Byråden er bekymret for direktekjøp

Byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad, forteller til Nettavisen at han også har bitt seg merke i kommunens bruk av direktekjøp.

- Eiendomsmarkedet er krevende og har store svingninger. I fjor så vi en prisvekst på hele 23 % og nær alle leiligheter gikk langt over prisantydning. Markedet svinger fra år til år, men vi har et langsiktig perspektiv der kjøpene må være bærekraftige over tid, sier Lippestad.

- Like fullt er det viktig at vi har kompetanse og gode rutiner som sikrer at leilighetene kjøpes til markedspris. Dette er særlig viktig ved direktekjøp og jeg har dialog med foretaket vårt om dette, sier byråden.

Bruker nå eiendomsskatten til kjøp

Å bygge boliger selv er noe kommunen tidligere ikke har gjort, men i budsjettet for Oslo for 2018 legger kommunen opp til å nesten tredoble pengebruken på kjøp av tomter.

1,6 milliarder er satt av til formålet, noe som er det samme som kommunen henter inn i eiendomsskatt.

Det er derimot fortsatt ikke avklart om politikerne ønsker å la Boligbygg få bygge sine boliger selv.