Oslo kommune ga Stordalen 150.000 kr. Mat til fattige fikk blankt avslag

FORNØYD: Gunhild Stordalens EAT kan smile bredt over å ha fått 150.000 kr i prosjektstøtte. 

FORNØYD: Gunhild Stordalens EAT kan smile bredt over å ha fått 150.000 kr i prosjektstøtte.  Foto: Paul Weaver

Oslo gir en heftig pengesekk til Stordalens feiring av rapporten som vil strupe matinntaket. Klimavennlig mat til fattige i Oslo fikk blankt avslag.

31.01.19 08:20

Den gedigne feiringen av Oslo som europeisk miljøhovedstad er en stor satsing for Oslo kommune. Totalt skal det brukes 118 millioner kroner på byfesten i løpet av året.

En av de viktige satsingene er flere arrangementer som spres utover året. Det skal organiseres alt fra barnefestivaler, konserter, klimapiknik til interreligiøs klimapilegrimsvandring.

Blant dem som har fått mest prosjektstøtte, finner vi Gunhild Stordalens «baby», som hun selv kaller det, nemlig organisasjonen EAT.

Organisasjonen har i en ny rapport gått hardt ut mot nordmenns kjøttforbruk. EAT mener nordmenn må klare seg med to kjøttmiddager i måneden, og kun to egg i uken om vi skal redde klimaet for fremtiden.

Det er denne rapporten de vil «feire» i Oslo som del av miljøhovedstadsfesten.

Feiring til 150.000 kroner

Ifølge dokumenter Nettavisen har fått innsyn i, har EAT fått 150.000 kroner for å arrangere et foredrag for å feire den ferske EAT Lancet-rapporten som vil strupe folk flests kjøttinntak.

Til foredraget skal det flys inn forskere fra flere land. Professor Walter Willet må flys inn fra Harvard University i USA. Professor Johan Rockstrøm fra Pottsdam i Tyskland. Det blir modererte av den britiske Richard Horton, og åpnet av Gunhild Stordalen selv.

På spørsmål om EAT mener det er klimamessig fornuftig å fly inn forskere til Oslo, svarer kommunikasjonssjef i EAT, Simen Sletsjø:

– Selv verdensledende vitenskap må formidles for å omsettes til handling, og derfor mener vi at lanseringen i Oslo er et positivt bidrag i klimasaken, sier han til Nettavisen.

Når Nettavisen stiller spørsmål om det er riktig at EAT får støtte, mens Matsentralen ikke får det, svarer EAT:

– Vi er skikkelig stolte av at vi fikk støtte, sier kommunikasjonssjef Simen Sletsjøe i EAT.

Avslag for gjenvunnet mat

GJENVINNING: Matsentralen reduserer matsvinnet ved å ta mat som kastes i dagligvarebutikker og gjør det om til ferdigretter.  Foto: Matsentralen.no


Matsentralens kjøkken, som tar mat som kastes fra matbutikkene for å gi til veldedige organisasjoner i Oslo, fikk blankt avslag fra byrådslederkontoret.

Organisasjonen sier selv at de i 2017 sparte 3.800 tonn CO2-ekvivalenter som følge av at de tok i bruk mat som kastes av butikkene, og gjør det om til appetittlige måltider.

Ifølge søknaden ønsket de å ta i bruk unge fra organisasjonen «Kompass & co», som jobber med inkludering av unge i vanskelige situasjoner. Ungdommene skulle hente maten fra dagligvarebutikken, og lage ferdigretter.

I en miljørapport fra 2016 skrives det at matbutikkene i Oslo kaster 4.500 tonn med spiselig mat hvert år. Miljøkostnaden ved dette er store CO2-utslipp. Det ønsker Matsentralen å gjøre noe med.

I oppdraget beskriver de at de sørger for at mat som uansett kastes, blir brukt. I tillegg bruker de vanskeligstilt ungdom for å gjøre jobbene, og maten går til veldedige organisasjoner, som Oslo Bymisjon og andre som hjelper fattige, narkomane og andre vanskeligstilte i Oslo.

Vil ikke kritisere

Matsentralen selv vil ikke kritisere Oslo for å få avslag. De mottar 400.000 kroner i årlig driftsstøtte fra kommunen.

– Oslo kommune støtter masse gode prosjekter, og ikke minst gir de Matsentralen Oslo en solid driftsstøtte på hele 400.000 kroner, som utgjør 10 prosent av budsjettet, sier Paula Capodistrias som er prosjektleder for Matsentralen Norge.

De vil jobbe for å skaffe andre finansieringskilder etter avslaget fra Oslo kommune.

– Selv om vi fikk nei til ett prosjekt, betyr ikke det nødvendigvis at dette prosjektet ikke blir noe av – vi må bare finne andre finansieringskilder, sier hun til Nettavisen.

HØYTDELIG ÅPNING: Kronprins Haakon og dronning Sonja var æresgjester under en høytidelig seremoni i Oslo rådhus for å markere at Oslo er europeisk miljøhovedstad i 2019. Foto: Tore Meek (NTB scanpix)

Byrådet svarer ikke selv

Når Nettavisen henvender seg til Oslo-byrådet blir henvendelsen sendt videre til byråkratene i kommunen.

Kristin Stormo er kommunikasjonsrådgiver i Oslo kommune. Hun forteller at det er kommunalidirektøren i Oslo kommune som står for utdelingen.

– Mener dere det er riktig prioritering å gi penger til en organisasjon som har en av Norges rikeste som støttespillere, mens Matsentralen som er en frivillig og forholdsvis liten organisasjon ikke får midler til å gjøre praktiske klimatiltak i Oslo?

– Søknadene er ikke vurdert opp mot hverandre etter hvor stor miljøgevinst de har, men i hvor stor grad de innfrir kriteriene. Et av kriteriene var å «skape positiv lokal og/eller global miljøeffekt», sier Stormo til Nettavisen.

– Er det ikke et paradoks at EAT får penger for å snakke om at folk bør spise mindre tradisjonell mat, mens Matsentralen ikke får penger til å gjenvinne kastet mat?

– I tilskuddsordningen i forbindelse med miljøhovedstadsåret nådde Matsentralens søknad ikke opp i konkurransen med gode søknader, sier Stormo.

Hun understreker at de støtter andre tiltak som handler om matsvinn. En av dem er Too good to go, som får 130.000 kroner til prosjektet «Matsvinn på menyen» som er et undervisningsopplegg for 4. klassinger om matsvinn.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer om emnet: Offentlig pengebruk

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag