På ti år har Hallgeir Kvadsheim sett forbruksgjelden vokse til over pipa

Etter 10 år med Luksusfellen ser Hallgeir Kvadsheim i dag helt andre gjeldsproblemer.

I 10 år har Hallgeir Kvadsheim hjulpet mennesker med gjeldsproblemer gjennom TV 3s Luksusfellen.

- Da vi startet var det lite forbrukslån. I dag er det hovedproblemet, sier Kvadsheim.

For ti år siden sleit nordmenn med ubetalte regninger og generelt mindre beløp enn det Luksusfellen blir presentert med i dag. De siste ti årene har forbruksgjelden vokst kraftig og det merkes også i tv-programmet.

Den kraftige veksten i usikrede lån med høy rente, omtalte Norges Bank blant annet i denne rapporten (pdf) fra 2017, som viste at veksten i forbruksgjeld hadde økt mer og mer siden 2009. Første halvår 2016 var økningen 12,5 prosent. I 2017 var den 13,2 prosent.

SER VEKST I FORBRUKSGJELD: Hallgeir Kvadsheim har sett forbruksgjelden vokse til å bli det største gjeldsproblemet. Han mener at gjeldsproblemer forårsaker store, skjulte samfunnskostnader.

Selv om forbrukslån utgjør en liten del av norske husholdningers totale gjeldsbyrde, skaper den bekymring. I 2018 advarte Norges Bank fordi misligholdte forbrukslån hadde doblet seg på ett år.

Les også: Nordmenn skylder 3442 milliarder

I rapporten fra 2017 slo Norges Bank fast at lønnsomheten for forbruksbanker som Bank Norwegian, Komplett Bank og yA Bank er svært god og at det har kommet en rekke mindre forbruksbanker de siste årene.

Bank Norwegian hadde et overskudd før skatt i 2017 på 2,12 milliarder kroner, og veksten er langt penere enn morselskapet som produserer flyreiser.

- Bank har vært den næringen som går best i Norge. Forbrukslånsbankene låner penger til to prosent rente og låner ut til 20 prosent. Teknologi gjør prosessene automatisert og norske regler og institusjoner gjør risikoen svært lav.

DATTERSELSKAPET STØRST: Datterselskapet Bank Norwegian har vokst seg langt større enn morselskapet Norwegian Air Shuttle. Foto: (Proff/Nettavisen)

- Forbrukslånene er priset som et lån uten sikkerhet, men det er feil. Bankene har sikkerhet gjennom namsfogdsystemet. Det ligger altså en slags statsgaranti i bunn.

- Namsfogd-apparatet driver effektivt inn misligholdte lån. De blir nå nedlesset av krav fra forbrukslånsbankene, som heller bruker staten enn å finne løsninger med den som skylder pengene. Det er helt meningsløst at skattebetalerne skal sørge for at bankene skal ha et så effektivt innkrevingssystem, selv om staten utsteder gebyrer for jobben, sier Kvadsheim.

Han drar fram prisene på Google-annonsering for ordet «forbrukslån» som eksempel. Bankene betaler Google mange hundre kroner per klikk på annonsene du får opp øverst i søket.

Tiltak skal bremse veksten

I vår kommer flere tiltak som kan bremse veksten. Nye gjeldsregistre skal gi bankene bedre informasjon om lånesøkeres kredittverdighet. Samtidig kommer nye regler som gjør at bankene skal følge veiledning for når folk skal få lån eller ikke:

  • Lånsøkerne skal vurderes på grunnlag av utfyllende informasjon om lånesøkers inntekter og utgifter og gjelds- og formuesforhold.
  • Inntekts- og formuesforhold skal sjekkes mot likningsdata og gjeldsopplysninger skal sjekkes mot gjeldsregister.
  • Dersom kunden ikke har tilstrekkelige midler til å dekke normale utgifter til livsopphold etter en renteøkning på 5 prosentpoeng på den samlede gjelden, eller samlet gjeld utgjør mer enn fem ganger årsinntekten, skal lån ikke innvilges.
  • Låneavtalen skal inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid, og det skal ikke innvilges lån med løpetid over fem år.


Justisdepartementet jobber også med ny finansavtalelov som trolig også vil stramme inn på forbrukslån.

At det er behov for å dempe utlånene, merker Luksusfellen i antall pers,oner som ber om hjelp med sine gjeldsproblemer.

- Vi får tre til fem søkere hver dag. De aller fleste blir strøket. Det er synd for de trenger hjelp, sier Kvadsheim. Mange tar også direkte kontakt med ham.

Klarer ikke å hjelpe alle

Siden starten for 10 år siden har Kvadsheim merket at stadig flere tar kontakt med ham personlig, fordi de har store økonomiske problemer som følge av forbrukslån, men ikke ønsker å være på tv.

- Vi snakker om to, tre henvendelser daglig. Dessverre kan jeg ikke hjelpe dem like godt som vi hjelper våre deltakere. Jeg får bare gitt noen mer generelle råd og henvist dem videre, sier han.

Kvadsheim er overbevist om at gjeldsproblemene og de medfølgende belastningene som disse menneskene får, skaper problemer langt utover dem selv.

- Det er ikke gjort beregning av samfunnskostnaden ved gjeldsproblemer, men den er stor, konstaterer han.










Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.