*Nettavisen* Økonomi.

Penge-maskiner

Det er ikke bare i oljenasjonen Norge bedriftene tjener rekordmye. Amerikanske børslokomotiver bader i profitt. Hva vil de gjøre med pengene?

04.08.06 09:35

Les NA24 på mobil

(NA24-KOMMENTAR): Til tross for en nedtur i mai er hovedindeksen på Oslo Børs nesten firedoblet siden bunnen i februar 2003, drevet opp av svulmende overskudd fra oljesektoren og andre børslokomotiver.

Følg børsen her

Men det er ikke bare i Norge børsselskapene tjener godt. Rapporteringen av tall for andre kvartal er nå kommet langt i USA, og det ser ut som vi får et nytt kvartal med tosifret vekst i overskudd pr. aksje for selskapene i Standard & Poor’s 500-indeksen, når man sammenligner med samme kvartal i fjor.

Dette blir i så fall det 17. kvartalet på rad med tosifret resultatvekst, ifølge tallene fra Standard & Poor's. Får analytikerne rett i sine prognoser, fortsetter trenden ut året. Det går mot en rekordlang periode med så sterk vekst.

Klikk på bildet for å forstørre.

Det betyr også at sammenlignet med situasjonen ved inngangen til 2002, er overskudd pr. aksje doblet for selskapene i den toneangivende indeksen.

Ryddet etter 90-tallet
Utgangspunktet for lønnsomhetsveksten er en grundig ryddeoperasjon etter den overdrevne optimismen mot slutten av 1990-tallet. Slike vårrengjøringer i bedriftenes regnskapsbøker, gir desto bedre resultater de kommende årene, og det ser vi nå.

Men dette er ikke hele forklaringen, for regnskapsmessige nedskrivninger gjør ikke at det kommer flere dollar inn i kassen, og det flommer vitterlig voldsomme kontantstrømmer inn i selskapene nå. Verdens største oljeselskap, Exxon Mobil, hadde en kontantstrøm fra driften på 26 milliarder dollar i første halvår.

Når dette kombineres med toppledere som er blitt langt mer forsiktige etter å ha vært med på nedturen etter tusenårsskiftet, har det ført til at mange bedrifter flyter over av penger. Mye kapital er brukt til å betale ned gjeld, til å gi økende utbytte til aksjonærene (utbyttenivået var svært lavt på 1990-tallet) og til å kjøpe tilbake egne aksjer. Det siste er blitt stadig mer omfattende. Microsoft annonserte nylig en plan om å kjøpe tilbake egne aksjer for 40 milliarder dollar, hvorav 20 milliarder skal brukes nå i august.

Men selv om bedriftene villig deler ut kontanter til långivere og aksjonærer, sliter de – i motsetning til de fleste av oss - med å tømme bankkontoen. Ifølge Standard & Poor’s sitter de 500 selskapene nå på 633 milliarder dollar i kontanter. Det er rekordmye, selv om de også har brukt 600 milliarder dollar på å kjøpe egne aksjer siden fjerde kvartal 2004.

For feige?
Spørsmålet er hva som skjer nå. Mens toppledelsen de siste årene har fått klapp på skulderen hvis de har klart å øke inntjeningen og gi mer penger tilbake til aksjonærene, risikerer de nå å få kjeft for å være for forsiktige og fantasiløse. Har man investert i programvare, farmasi eller olje, så vil man ikke eie en bank full av dollar.

Vi får nok se flere oppkjøp og risikoinvesteringer i tiden fremover. Innen olje og gass vil vi se at man gjør investeringer som man for to år siden ville avvist som for dyre og risikable.

La oss håpe pendelen ikke slår for langt over. Det er tross alt sunt med bedrifter som faktisk tjener penger og som faktisk gir dem tilbake til aksjonærene, enten som utbytte eller tilbakekjøp av aksjer.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:
Misforstått kvartalsdebatt
Stryk til Norges WTO-innsats
Fattigkommune gir milde gaver
Jobbe lenger for futen?
Kan vi slippe maset nå?
Skatteløfte med jugekors
Kamp for arbeidsledighet
Mangler ikke penger
Fagre ord eller bunnlinje?
Toppskatt og revolusjon
Forfatter på bærtur
Fant smutthull i eget tak
Slutt på gratis penger
Lukkeligaen rir igjen
Daytradere gjør alt galt
Den skumle proteksjonismen
Stanken fra Stolt
40 år med sabotasje
Voksende opsjonsskandale
Møttes for å gå rundt grøten

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.