*Nettavisen* Økonomi.

Per Danielsen: – Derfor slo jeg til Einar Gerhardsen

MANGE HAR MENINGER PER DANIELSEN:  Men langt ifra alle har noe pent å si om injurieeksperten.

Som ung gutt fikk han et ublidt møte med statsministeren.

19.08.17 17:52

Klikk på bildet for å forstørre.

 

Per Danielsen (63) har kjempet for saker hele livet. Det har ikke alltid gått bra, og det var slettes ikke sikkert at han skulle bli advokat.

– Jeg hadde en bra oppvekst, men tiden i Kirkenes var ikke like kjekk. Jeg ble veldig mobbet fordi jeg var sørfra, sier Per Danielsen.

– Mobbet?

– Det betyr å få juling fra de større guttene på barneskolen. Da jeg skulle hjem fra skolen hver dag måtte jeg velge vei. Det var en 50/50-sjans for å bli tatt, sier han.

– Hvordan opplevde du det?

– Det er glemt for lengst, og en nyttig opplevelse sett med mine øyne i dag. Det var bare en opplevelse. Det er ofte slik at innflyttere til små lokalsamfunn kan bli utsatt for sånt. Nordpå er det en skepsis til søringer. På samme måte som det var sørpå til nordlendinger før. Jeg tror ikke det er så mye av det i dag.

– Har mobbingen preget deg på noe vis?

– Det er vanskelig å si. Det er først og fremst et barndomsminne.

Ga statsministeren en på tygga

Etter dette flyttet familien Danielsen til Oslos «beste østkant» – Oppsal.

Faren til Per Danielsen var flyger i forsvaret, mens moren var lærer. Da faren skulle fly daværende statsminister Einar Gerhardsen på et oppdrag, gikk det ikke helt som planlagt.

Seksåringen, som da var med pappa på jobb, fikk et ublidt møte med statsministeren.

– På en mellomlanding skulle han hjelpe meg å få opp sugerøret fra brusflasken min, det var for kort. Jeg trodde han skulle ta fra meg flasken og jeg ga ham en på tygga, sier han.

– Hvordan reagerte Gerhardsen?

– Han bare lo. Han forsto det var en liten gutt som var redd for brusen sin.

– Men da jeg kom frem til mine besteforeldre, fikk jeg ros. Min morfar var med i Venstre, sier han og smiler.

Ble kastet ut av Per-Kristian Foss

På gymnaset ble Per Danielsen aktiv i Unge Høyre. Miljøet på Teisen videregående var veldig stalinistisk, forteller han.

– Det reagerte jeg og veldig mange andre på, så vi organiserte oss i Unge Høyre. Vi stilte til valg og fikk etter hvert feid ut alle marxistene fra styre og stell. Fra gymnasiastsamband, elevrådet og skoleavisen. Alle tillitsverv fra skolen. De utgjorde til slutt en minoritet. Vi fikk overtaket.

– Vi fikk etter hvert 300 medlemmer i Unge Høyre på en skole som hadde rundt 450 elever og som var kjent for å være AKP (m-l) sin krybbe.

Han forteller at han bestandig har vært skeptisk til autoriteter og overmakt – maktmisbruk.

– Kanskje det har sammenheng med oppveksten og hva jeg har opplevd selv. Det ligger i meg. Det har kanskje en sammenheng med at jeg ble mobbet. Det å være skeptisk til autoriteter og være i opposisjon til makt har jeg alltid hatt som grunnholdning. Det bør alle ha. Ikke minst mot dem som er regulære motstandere av demokrati og menneskerettigheter.

Etter hvert skulle det vise seg at Per Danielsen tok for mye plass i ungdomspartiet.

– Det var to fløyer. Det ene fløyen av opptatt av miljøvern og sosialpolitikk, mens vi var mer opptatt av det som var aktuelt hos ungdommen. Vi ville slå tilbake kommunismen og fremheve demokratiet og menneskerettighetene.

(Saken fortsetter under bildet.)

Klikk på bildet for å forstørre.

HOLDER KORTENE TETT TIL BRYSTET: Per Danielsen liker ikke å være privat. Foto: Paul Weaver


Da den unge Danielsen ville stille til valg i partiet toppet det seg. Han ble kastet ut, og brevet var ikke signert av hvem som helst.

– Jeg skulle stille til valg mot Per-Kristian Foss den gangen, og det var han som signerte eksklusjonsbrevet.

Den tidligere finansministeren beskyldte Danielsen for fraksjonsvirksomhet.

– Det var egentlig ingen klar beskyldning. Alle som stiller til valg driver med å knytte forbindelser med meningsfeller, eller så kan man ikke bli valgt. Det var en oppkonstruert argumentasjon for å hindre at de som var enig med meg skulle komme inn i styre og stell på topp i organisasjonen, sier han.

Klikk på bildet for å forstørre.

BYTTET ROLLER: Tidligere stortingsrepresentant Jan Simonsen sto ved Per Danielsens side da han ble kastet ut av Unge Høyre. Mange år senere var rollene byttet. Danielsen representert Simonsen som ble kastet ut av Fremskrittspartiet. Foto: Knut Fjeldstad (NTB scanpix)

Det ble en bra lærdom for Danielsen.

– Jeg lærte hvordan det er å håndtere intriger i et parti, og kom styrket ut av dette som menneske.

Fikk jobb i Aftenposten

Aldri så galt at det ikke er en god historie. Danielsen og tilhengerne, blant andre Jan Simonsen, startet en ny ungdomsorganisasjon tuftet på FNs menneskerettighetserklæring.

– Det er veldig morsomt å se tilbake på standpunktprogrammet i dag. De fleste punktene er gjennomført med unntak av å avskaffe diktaturet på Cuba. Det er ikke på plass ennå.

Danielsens politiske karriere fortsatte som journalist i Aftenposten. Han jobbet i politisk avdeling ved siden av studiene i fem, seks år før han fikk fast jobb i avisen.

– Jeg ble vaktsjef på politisk avdeling. I tillegg jobbet jeg som lederskribent. En veldig lærerik tid, minnes han.

– Den gang var det Egil Sundar som var redaktør. En mann jeg lærte svært mye av, fortsetter han.


Tross en lysende karriere i avisen var det altså ikke pressemann Per Danielsen ble.

Klikk på bildet for å forstørre.

BLE SPÅDD EN LYSENDE KARRIERE: Men Per Danielsen la ned pennen og ble advokat. Foto: Privat

– Jeg måtte velge. Siden jeg tok en juridisk utdannelse, måtte jeg bestemme meg for om jeg ville bruke denne utdannelsen aktivt, eller fortsette med en journalistisk karriere. Da ble tilfeldighetene til at jeg satset på advokatyrket. Det har jeg aldri angret på. Det har veldig sterke likhetstrekk med journalistikken. Alle dager er forskjellige, utfordrende og spennende. Man kommer tett innpå mennesker av alle forskjellige typer og kalibre. Særlig når man er advokat så ser man baksiden av menneskene og deres virkelige problemer, ikke bare fasaden.

– Norske medier gir et feil bilde

Det blir ofte tolvtimersdager for Per Danielsen. Det gjør kanskje ikke så mye.

– Jobben er min hobby. Det at det er så spennende er grunnen til at jeg jobber så lange dager. Men til gjengjeld tar jeg lang sommerferie. Norge et kaldt land på mange måter, sier han noe kryptisk.

Selv om det er juridiske problemstillinger som opptar hverdagen til advokaten, er han fortsatt samfunnsengasjert.

– Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, men jeg er partipolitisk uavhengig, sier han.

Blant annet så følger han nøye med i amerikansk politikk, og han støttet for eksempel at Ronald Reagan skulle bli president i 1980.

(Saken fortsetter under bilde.)

Klikk på bildet for å forstørre.

UTENRIKSREPORTER: Her er Per Danielsen i Sør-Vietnam foran en sovjetisk stridsvogn tidlig på 1970-tallet. Foto: Privat


– Jeg gjenkjenner nå den samme skepsisen mot Trump som var mot Reagan. Det skal bli veldig spennende å se om skepsisen er den samme om noen år. Om det roer seg på samme måte som det gjorde med Reagan eller ikke, gjenstår å se. Alle er i dag enig om at Reagan var en fantastisk president.

– Jeg sier ikke dermed at jeg støtter Trump. Jeg kjenner bare igjen trekkene. Det gjenstår å se om det samme kan skje om igjen.

– Er du enig med politikken til Trump?

– Det er litt vanskelig å se hva han egentlig mener om viktige spørsmål, så det gjenstår å se hvordan dette faller på plass. Men begynnelsen av presidentperioden til Reagan og Trump ligner på hverandre. Norske medier var veldig negative da Reagan ble valgt. Til og med da han ble gjenvalgt i 1984. Det samme ser vi nå mot Trump. Dessverre så gir ikke norske medier et dekkende bilde av hva som skjer. Det er veldig leit. USA er vår nærmeste allierte. Det er ikke uten grunn at begrepet «fake news» har oppstått. Det er i noen grad berettiget, dessverre.

– Hvilke råd vil du gi norske journalister?

– Ikke bare bruke de samme amerikanske mediene – i flere tiår. Man må se bredere. I USA finnes det mye mer kildemateriale enn The New York Times og CNN, for eksempel. I NRK er man fortsatt opphengt bare i disse kildene. Ingenting eksempelvis fra storavisene på vestkysten i USA refereres. Staten California utgjør en av verdens største økonomier. Det er noe som mangler. Det er bare nyheter fra New York og Washington, og her hjemme er til og med borgerlige VG gått helt av skaftet ved å insinuere at Trump er Hitler på sin forside.

– Hvem blir statsminister etter valget?

– Jeg håper det blir Erna. Jeg tror folk ikke vil ha økte skatter og mindre frihet. Folk skjønner at formuesskatt er skadelig for arbeidsplassene fordi våre bedrifter ikke kan konkurrere med utlandet, for eksempel. Vi bør heller ikke ha arveavgift. Det er bare en beskatning av penger du allerede har betalt skatt av. Nordmenn har forandret seg. Det er ikke lenger bare misunnelse som er den viktigste kjønnsdriften. Vi skjønner at man også må tjene penger. Før så var det bare negativt. I USA er dette veldig annerledes. Der beundrer man folk som gjør det bra, men misunnelsen er fortsatt altfor sterk i Norge. Utviklingen går heldigvis i riktig retning. Det er mer balanse.

En skummel utvikling

– Hva synes du om Sylvi Listhaug?

– Hun er flink og tar opp veldig viktige spørsmål. Temaene hennes har en viktig sideeffekt til rettssikkerheten også. Vi kan ikke ha for mange i Norge som rett og slett er tilhengere av diktatur og kvinnediskriminering, og som vil steine homofile. Jeg vil ikke ha den type mennesker her i landet. Vi bør nekte den type folk å komme inn fordi det undergraver vårt demokrati fra innsiden, sier han.

– Undergraving av mindretall har vi opplevd flere steder i verden, til tross for at flertallet mener noe helt annet, så dette er en skummel utvikling, sier han.

– Men må vi ikke stille opp for folk som trenger hjelp og har et annet verdisett enn oss?

– Åpenbart, men hvis vi snakker om arbeidsinnvandring er det ofte bekvemmelighetshensyn som gjør at de kommer hit – penger. Ikke fordi de er forfulgt i sine hjemland, nødvendigvis. Vi må skille mellom flyktninger og arbeidsinnvandrere. Det beste er å hjelpe folk der hvor de bor, i nabolandene til der de kommer fra. Det er mye billigere og vi kan hjelpe flere, mener Danielsen.

– Men vi skal ikke slippe inn folk som vil arbeide aktivt for å undertrykke nordmenn, steine eller drepe oss, sier han, og fortsetter:

– Selvfølgelig må man respektere andres verdisyn. Helt siden 70-tallet, da de første pakistanske drosjesjåførene kom inn i landet, har jeg respektert at de er muslimer, fordi vi må ha religionsfrihet. Det har vært helt greit for meg, før det kom frem informasjon som er godt dokumentert om at sterke krefter i muslimske miljøer i Norge egentlig ønsker et helt annet samfunn enn det vi til og med har gått til krig for å forhindre. Disse kreftene står for nazisme eller kommunislamfascisme, som jeg synes er den dekkende betegnelse for hva de mener. De har jeg ingen forståelse for og ingen respekt for. De står for det motsatte av det jeg står for, og jeg er redd for hva mine barn må oppleve i fremtiden. Utviklingen går raskt. Jeg vil ha demokrati og menneskerettigheter.

Lillebror tok Frp-striden veldig tungt

Per Danielsen har en lillebror, Dag Danielsen (62). Også han har fått hard medfart i politikken.

– Jeg er veldig glad i min bror. Han hadde sitt livs kamp da han satt på Stortinget og var formann i Oslo Frp, og Carl I. Hagen ikke tålte at min bror og andre, støttet andre kandidater til sentrale verv i partiet. Da ble det en gedigen maktkamp hvor Hagen misbrukte sin makt og viste at han ikke er demokrat. Det var en dramatisk tid, og min bror ønsket å prøve spørsmålet rettslig om man må finne seg i å bli suspendert eller ekskludert fra et politisk parti, når det ikke finnes noe politisk grunnlag for det, forteller Danielsen.

Han og broren tok sammen med flere andre advokater og partimedlemmer ut en midlertidig forføyning mot partiet, men tapte saken.

(Saken fortsetter under bildet.)

Klikk på bildet for å forstørre.

TAPTE: Her er Dag Danielsen (t.v.), sammen med broren advokat Per Danielsen, under en pause i namsrettens behandlingen av saken de suspenderte og ekskluderte tillitsmennene i Frp i 2000. Foto: Erik Johansen (NTB scanpix)


– Det er trist at man bare skal kunne kastes ut fordi man har andre meninger enn ledelsen i et parti. Det har ødelagt mye for partiet, og det er en viktig grunn til at mange aldri vil støtte Carl I. Hagen igjen. Det har også ført til at partiet har en veldig liten oppslutning i Oslo. Folk husker, og liker ikke maktmisbruk fra det som skal være liberalt hold.

– Hvordan vil du beskrive ditt forhold til Carl I. Hagen i dag?

– Jeg har hatt oppdrag for ham som advokat over en periode på 15 år, men da han viste seg som en som ikke er demokrat, ville jeg ikke ha mer med ham å gjøre.

– Hva ville du sagt dersom du møtte ham på gaten?

– Jeg ville gått forbi.

– Hvordan har din bror det i dag?

– Dag tok Frp-striden veldig tungt. Han hadde ikke gjort noe annet enn å arbeide for det han trodde på.

«Udugelig som advokat»

Det sies om Per Danielsen at han er glatt som et såpestykke og livsfarlig å tråkke på. Det er ikke det eneste.

Også komikerne Atle Antonsen og Johan Golden har brukt mye tid på henge ut Per Danielsen. De har blant annet omtalt ham som et «makkverk av en advokat som ikke hadde vunnet en sak på 20 år. Et skjelett med påmalt hud. Ræva som menneske. Udugelig som advokat», ifølge Dagbladet.

– Jeg tar ikke dette alvorlig. Alle som kjenner til meg vet at det er galt. Det er så overdrevet at det faktisk ikke er morsomt. De har holdt på i noen år, så dette har gått fra å være et forsøk på humor til å bli regulær mobbing. Men bavianer gir jo seg aldri. De hyler og skriker uansett om det er noe som skjer. Det har jo alle sett på dyrefilmer.

Et av de første treffene som kommer opp når man googler Per Danielsen er: «Har Per Danielsen noen gang vunnet en sak?».

– Hvor mange saker taper du?

– Jeg håpet du ville spørre om det. Derfor fikk jeg før dette intervjuet vår kontorsjef til å gjøre opp status ved å gå bakover i tid. De fire siste årene har jeg i gjennomsnitt oppnådd seier for mine klienter hver eneste måned unntatt i rettsferiene, enten i retten eller i form av gode forliksavtaler. Spennet er vidt – fra arbeidsrettssaker og erstatningssaker til familie- og barnevernssaker, sier han og viser til at det foreligger dommer og dokumenter som bekrefter dette.

(Saken fortsetter under bildet.)

Klikk på bildet for å forstørre.

UNGE OG LOVENDE: Dette bildet av de to brødrene er tatt rundt 1960. De visste det kanskje ikke da, men lillebror Dag Danielsen skulle bli generalsekretær i Norges Sjakkforbund fra 2006 ut 2010. Foto: Privat


Han forklarer at ryktet om at han taper saker oppsto i injuriesakene. Han forteller at hans firma i hele karrieren har hatt over halvparten av alle slike saker.

Ble hengt ut i Kapital

– Dette har jeg drevet med i 30 år, og regnes i Norge som spesialist på det. På 1980- og 1990-tallet vant mine klienter de fleste injuriesakene jeg hadde, men så kom det et skifte rundt år 2000 som en følge av flere avgjørelser i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Det førte til en endret rettspraksis her hjemme, og det førte til en del tap for mine klienter som det ble harselert med. Blant annet hadde Kapital og Finansavisen flere medieoppslag om meg på en tid vi hadde flere injuriesaker gående mot dem. Redaktør Trygve Hegnar prøvde å ødelegge for disse injuriesakene, mener han.

– Hegnars publikasjoner gikk over stokk og stein, og drev med personangrep hver 14. dag i Kapital over flere år, og ofte i Finansavisen. Det førte til at jeg tok et kjempeløft og stevnet Hegnar for Oslo tingrett i kjempesak som ville tatt tre måneder i retten, men hvor vi før hovedforhandlingen ble enige og dekket våre egne saksomkostninger. Hegnar fremstilte det som om at han vant, men faktum var at vi inngikk et forlik.

– Det er klart at han er mektigere enn meg som en enslig advokat. Hegnar vant en propagandakrig som en del nettroll fortsatt tror på, fortsetter han.

Påstanden om at Danielsen bare taper saker ble begrunnet med statistikk. Hegnar gikk igjennom flere år med saker hvor Danielsen var advokat.

– Kun få år med saker ble gjennomgått. På det tidspunktet hadde jeg drevet på som advokat i 25 år. Tallene var riktige, men det var feil bruk av tall. Statistikk kan være grei å lene seg på som en lyktestolpe, særlig for fulle folk, men lyktestolper lyser bare opp et begrenset område, sier han.

Selv om tonen mellom de to kanskje ikke var av det artigste slaget, berømmer Danielsen redaktøren.

– Han har brøytet vei for god næringslivsjournalistikk. Han er også en mann med mange bra meninger som har klart å få folk til å få forståelse for og innsikt i næringsvirksomhet. Det er mange flere positiver sider ved ham enn det er negative. Jeg synes bare av og til at han tar for mye hensyn til seg selv, og ikke opptrer slik en redaktør bør være.

– Så det er riktig at jeg tapte flere injuriesaker i en periode, men i 2004 skjedde det nytt skifte i menneskerettighetsdomstolen, og i Europa var man da i Strasbourg tilbake til den praksisen man hadde før endringen i 2000. I Norge ble ikke dette fulgt opp, og jeg måtte sende inn en sak for menneskerettighetsdomstolen i 2009 der Norge ble dømt for brudd på personvernet – fordi Høyesterett ikke beskyttet min klient mot injurier og ærekrenkelser, sier han.

(Saken fortsetter under bildet.)

Klikk på bildet for å forstørre.

BLIR HENGT UT: – Det er klart usaklige angrep kan såre meg. Jeg innrømmer det, sier Per Danielsen. Foto: Paul Weaver


Dette ble ikke fulgt opp av Høyesterett, ifølge Danielsen, og det skulle gå ytterligere mange år før landets øverste rettsinstans igjen behandlet injuriesaker, først i 2014. I ti år sviktet Høyesterett ifølge advokaten sin rolle som veiviser for nasjonale domstoler.

– I dag er blitt helt annerledes, hvor det faktisk er menneskerettighetsdomstolen som gir best støtte til personvernet, mer enn Høyesterett i en tiårsperiode har gitt. Men slike analyser klarer ikke bavianer å forstå, heller ikke nettroll. Endringene har jeg påpekt i en juridisk fagartikkel som er publisert i Lov og rett. Det har kommet en renessanse for personvernet i Norge, og de siste par-tre årene har mine klienter vunnet saker eksempelvis mot Aller-konsernet og nylig mot TV 2. Det viser at den analysen jeg har er riktig, sier han.

På klagetoppen

Per Danielsen var den første advokaten i Norge som i retten fikk gjennomslag for at tilleggsskatt er å regne som straff, og at det derfor vil være i strid med Menneskerettighetskonvensjonen å dobbeltstraffe folk både med fengselsstraff og tilleggsskatt.

Prosedyreadvokaten har også prosedert mange spektakulære, prinsipielt viktige og store saker, og har hatt oppdrag for så forskjelligartede klienter som Erling Lorentzen som var er gift med avdøde prinsesse Ragnhild flere stortingsrepresentanter, andre advokater og dommere.

Danielsen har også hatt saken til en tidligere narkoman som fikk straffedømt Oslos politimester, og dømt ham og Oslo politikammer til å betale erstatning, i privat straffesak i 2007, for personvernkrenkelse.

Blant sine egne er det også mange som har meninger om Danielsens advokatgjerning.

– Det er ofte konkurrenter snakker negativt, og som gjerne har lest gamle artikler. Det er ingen av disse som har spurt meg, sier han. Dessuten er jeg kjent for å ha hatt mange saker mot andre advokater som har begått feil. Det blir man ikke populær av blant egne.

– Hvor godt likt er du blant andre advokater?

– Nei, det vet jeg ikke. Jeg har i hvert fall veldig mange gode advokatvenner. Advokater er som alle andre vanlige mennesker. Det er ikke noe spesielt ved dem. Det finnes gode og dårlige advokater, og gode og dårlige advokatmennesker, sier han.

– Hvordan er det å leve med et slik rykte?

– Jeg har både godt og negativt rykte, beroende på hvem du spør, og jeg lever godt med tingenes tilstand og bryr meg ikke noe særlig om hva folk jeg ikke kjenner mener. De som sjekker og undersøker fakta og ikke hører på bavianer, vil se at det ikke er dekning for mye som er spredt på nettet. Det er klart at det ikke er hyggelig i det lange løp å ha bavianer som skriker inn i øret ditt hele tiden. Men jeg er blitt vant til det, og bavianene vil nok forsvinne etter hvert som de må finne nye jaktmarker, sier han.

Advokatforeningens egen disiplinærnemnd behandler klager på advokater som har opptrådt i strid med god advokatskikk, domstolsloven eller annen lov. For noen år tilbake var Per Danielsen på klagetoppen her.

Les også: Her er advokatene vi klager mest på

Selv har han en litt annen tilnærming til jumboplasseringen.

– Jeg var vel samtidig den advokaten som ble frifunnet mest. Så vidt jeg husker er jeg ikke blitt felt i nemnda på mange år.

Studenter advares mot Per Danielsen

På journaliststudiet ble studentene på slutten av 1990-tallet advart mot at det verste som kunne skje, var å bli saksøkt og havne i retten med Per Danielsen.

– Det var vel for at studentene skulle forstå at de måtte oppføre seg ordentlig. Det er en rolle jeg gledelig kan ta på meg, sier advokaten.

– Hva synes du om norske journalister?

– Mitt hovedinntrykk er at de er på veldig bra nivå, og at de aller, aller fleste gjør en bra jobb. En hederlig innsats. Jeg har fortsatt til gode å møte en journalist på tomannshånd som ikke står for de rette holdningene. Det er likevel noen som ikke tåler å bli saksøkt og som skal hevne seg. Det er smålig og lite profesjonelt, sier Danielsen.

Han forteller at han er vant til å stikke hodet frem, og er vant til å måle krefter mot andre.

– Jeg har vært ute mange vinternetter før, for å si det sånn, fortsetter han.

– Jeg må derfor regne med å bli angrepet av folk som vil måle krefter med meg eller som vil hevde seg.

På spørsmål om fremtiden for pressen og antall injuriesaker, velger han å svare slik:

– Hvis ikke mediene skjerper seg, så vil antallet søksmål øke. I alle yrkesgruppes gjøres det feil. Det må man forstå og ikke bli allergisk av den grunn. Man må tåle å rette opp feil og betale en oppreisning, sier han.

Vant mot TV 2 – varsler flere saker

I juni ble TV 2 dømt til å betale hjernekirurg Per Kristian Eide 825.000 kroner i oppreisning. I tillegg må kanalen punge ut med drøyt 3,5 millioner kroner i saksomkostninger. Totalt utgjør dette 4,4 millioner kroner for TV 2.

TV 2 har anket dommen.

Les mer: Hjernekirurg Per Kristian Eide vant millionsøksmål mot TV 2

Hjernekirurgen krevde gjennom advokat Danielsen erstatning fordi han mente mediehuset har utsatt ham for en rekke skadelige og uriktige beskyldninger.

Også flere andre medier har omtalt saken. Disse risikerer også nå et søksmål med erstatningskrav.

– Ja, det er flere saker. Men vi har hele tiden hatt fremme en utstrakt hånd. Som jeg sier: Man må ikke bli allergisk om man blir saksøkt. Jeg har inngått mange forlik i min karriere, sier han.

(Saken fortsetter under bildet.)

Klikk på bildet for å forstørre.

VANT: Her er hjernekirurg Per Kristian Eide og hans advokat Per Danielsen da saken var opp i Oslo tingrett. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)


– Har norske redaktører vanskeligere for å innrømme feil?

– Ja, det synes jeg. Dette er fordi man har en redaktørforening som hele tiden presser på og skal slåss til høyeste instans. Alt dreier seg ikke om prinsipp, man må noen ganger kunne innrømme at man har gjort feil. Mediene som rydder opp etter seg bør få skryt, sier han.

Blir såret av usaklige angrep

Per Danielsen er kanskje ikke en mann som ler så ofte, men de neste spørsmålene får ham til å bryte ut i latter.

– Er du født arrogant?

– Nei, jeg er ikke det. Det er vel mer en måte jeg må ha opptre på profesjonelt for å bli tatt mer alvorlig. Det preger nok meg så mye som jeg jobber. Privat er jeg nok som folk flest. Det vil nok venner bekrefte …

– … så det er noen menneskelige følelser der inne?

– Ha, ha, ha. Som hos alle andre mennesker. Svaret er «ja», fortsetter han og ler videre.

– Og det er klart usaklige angrep kan såre meg. Jeg innrømmer det.

– Det er kanskje også en forsvarsmekanisme. Jeg slipper å ha folk helt innpå meg. Jeg markerer en avstand.

– Er dette et resultat av mobbing?

– Jeg har vært i konfrontasjoner med veldig mange etter hvert. Dette preger meg, og er nok med på å skape min holdning til mennesker og tilværelsen, så det er nok riktig analysert.

– Gir du til tiggere?

– Ja, men bare til norske. Jeg kjøper stadig vekk Erlik Oslo og vipser 100 kroner. Det er til folk som virkelig trenger det. Det er ikke noen organisert kriminalitet bak. Jeg har fått høre flere ganger av norske tiggere at de blir jagd bort fra de beste plassene av utenlandske tiggere, sier han.

– Hva er det mest rørende du har opplevd?

– Ha, ha. Det var et overraskende spørsmål. Hvis du spør om saker som jeg har jobbet med den senere tid kan jeg nevne barnevernssak med en baby som skal tilbake til foreldrene. Da strømmet tårene sammen med foreldrene …

– Du tenker ofte på jobben?

– Det er mye privat som jeg ikke vil snakke om. Vi har vel alle våre små hemmeligheter. Men jeg ble veldig rørt da jeg fikk barnebarn for to år siden, sier han.

– Har du noen «guilty pleasures»?

– Det må du oversette for meg …

– Ting du liker å gjøre, men som kanskje er flaut å innrømme?

– At jeg spiller piano vil kanskje noen mene er flaut, men jeg synes ikke det. Men det er mest for selv jeg spiller. Jeg spiller ikke for andre …

– … så du ser ikke på kattevideoer på YouTube?

– Nei.

– Hvilken norske komikere liker du?

– Ikke Johan Golden og Atle Antonsen. Man må være mer enn bavian for å være komiker. Harald Heide-Steen og Rolv Wesenlund har lagd utrolig mye bra. I dag er enkelte norske komikere mer opptatt av å mobbe og sjikanere. Det har blitt for mye av det, mener han.

– Er du veldig privat?

– Ja, jeg har en sunn skepsis til mennesker. Av erfaring.

Har tid til kjæreste

På fritiden ser advokaten «Game of Thrones» og advokatserier som blant annet «Suit». Han jogger og holder seg i form, elsker båt og sjø og hytte. For tiden gleder han seg til å ta med sønnene sine på whisky-langhelgtur til Edinburgh.

– Det slår meg stadig vekk at det jeg selv opplever i jobben kunne blitt til mange gode episoder på Netflix, sier han og ler igjen.

(Saken fortsetter under bildet.)

Klikk på bildet for å forstørre.

LER IKKE OFTE: 63-åringen trives best med et arrogant ytre. Foto: Paul Weaver


Per Danielsen har vært gift to ganger og har tre sønner. Eldstemann er økonom, mellomste er advokat og minstemann studerer musikk. Sivilstatusen nå er han privat om.

– Det er noen der ute, men det forblir privat, sier han.

– Har du tid til kjæreste da?

– Ja, jeg tar meg selvsagt tid til slikt.

Danielsen har tidligere uttalt at det å tjene penger har vært en drivkraft, og i 1997 var han landets best betalte advokat.

– Pengene er ikke lenger like viktig. Jeg har tjent de pengene jeg trenger og klarer meg godt økonomisk. Det gjør at jeg også kan ta mange andre saker som kanskje ikke blir så godt betalt – blant annet pro-bono, sier han, og fri rettshjelp-saker.

Selv om årene går fort har ikke 63-åringen planer om å gi seg med det første.

– For noen få år siden var jeg hos en hudlege som jeg ba undersøke noen flekker i huden. Legen sa at «det der blir ikke kreft før om 40 år» og sendte meg hjem. Da jeg kom hjem, ble jeg usikker på om jeg skulle dra tilbake. Jeg vil jo fortsatt leve om 40 år, sier han og ler.

– Hva kommer det til å stå på gravsteinen din?

– Jeg får sitere Rolv Wesenlunds forslag: «Han kom. Ble svett. Og dett var dett.»

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.