NA24.no

Piratbåtene tok mer enn 2 mrd.

Sist oppdatert:
Disse 46 piratene har stjålet verdier fra norske farvann for mer enn 2 milliarder kroner. Her er listen.

- Dette er båter som har drevet ulovlig, urapportert eller uregulert fiske, sier seniorrådgiver Hans Olav Stensli i Fiskeri- og kystdepartementet.

Verdien på tyvfiske i norsk farvann er på flere hundre millioner kroner per år.

Påtreffes disse båtene i norsk farvann blir de arrestert eller utvist på stedet.

Skjuler sporene
Båtene som står på svartelisten gjør imidlertid alt for å omgå forbudet mot å entre norsk territorialfarvann for å tyvfiske.

Ett av triksene for å lure myndighetene er hyppige bytter av navn og registreringsland på båtene.

De 46 båtene som står på svartelisten har seilt under til sammen 117 navn tilhørende 112 lands skipsregister. Ikke uten grunn. Verdien på fisken båtene tar ut ulovlig er nemlig formidabel. Fra 2003 til 2005 regner norske fiskerimyndigheter med at det ble tatt ut ulovlig fisk for mer enn 1,5 milliarder kroner.

- Fra 2005 til 2006 ble dette fisket redusert med anslagsvis 400 millioner kroner, men det er fortsatt folk som står bak dette som henter ut stor profitt på virksomheten. Men så lenge det er penger i å drive urapportert og uregulert fiske vil det være aktører som omgår regelverket, sier Stensli til Nettavisen.

Flere ”varer”
Og skal vi tro en annen seniorrådgiver i departementet, Gunnar Stølsvik, er ikke fiske den eneste varen disse båtene er mistenkt for å handle i. Juristen Stølsvik har blant annet fartstid fra Kystvakten og Utenriksdepartementet, og er godt kjent med problematikken. I en e-post om problemet med ulovlig fiske til Utenriksdepartementet skriver rådgiveren blant annet:

” Noe som jeg også ofte merker i forskjellige sammenhenger er en tendens til å dele opp ulovlig handel (trafficking) i fagfelt (narkotika, ulovlig innvandring, diamanter, regnskogtømmer, fisk osv.) og behandles av myndighetene som noe separat. Dette virker på meg som kunstig i og med at aktørene som er involvert i denne aktiviteten ofte er involvert i en helt rekke ”produkter”. Med andre ord så mener jeg at vi egentlig snakker om transaksjoner fremfor produkter og bør se på disse nettverkene som ”handelsreisende” innen en hel rekke lønnsomme varer som det er et marked for. Ulovlig handel i fiskeprodukter vil heller ikke være mulig uten at det er en forbindelse mellom det lovlige næringslivet og de kriminelle nettverkene.”

- Det viktige her er hvem som eier og kontrollerer de ulovlige aktivitetene. Når man etterforsker disse er det ikke sjelden etterforskningen strander i et skatteparadis. Det som imidlertid er viktig er å følge pengesporene og gjøre det vanskeligere for disse eierne og drive virksomheten sin, sier Stølsvik.

Samarbeid
En av måtene Norge og Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon (NEAFC), som Norge tilhører, forsøker å bekjempe båtene på er å gjøre det dyrt for båtene å omsette varene sine.

Dette gjøres blant annet ved at alle båter som svartelistes i ett av landene i NEAFC også svartelistes i de andre deltakerlandene. Det betyr at verken Marlin, Ice Bay, Turicia eller andre svartelistede båter kan levere eller omlaste fisk i hele EU, Island, Norge, Færøyene og Russland.

Samtidig jobbes det med lignende avtaler i forhold til flere afrikanske stater som for eksempel Marokko.

Dermed kan fiskebåtene måtte kjøre med fullt lasterom i ukevis før de får omsetning på varene. Det reduserer marginene.

- Dette systemet fungerer godt, og vi jobber også for å få på plass et globalt instrument for havnekontroll som har kommet et stykke på vei, spesielt i forhold til fiskeriorganisasjonen til FN, sier Stensli.

Samtidig skal Norge arrangere en global konferanse om problemene rundt ulovlig og urapportert fiske i Trondheim i august i år.

-Det er så viktig at vi gjør noe med dette fordi økosystemet kommer i ulage hvis vi ikke gjør noe. Samtidig er jo dette alvorlig økonomisk kriminalitet, sier Stensli.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

Våre bloggere