NA24.no

Politiet kom på døra - småbarnsmoren svarte med selvmordsforsøk

- Hennes verste mareritt har blitt en realitet, sier Robert Speare om at hans klient skulle sendes tilbake til Afghanistan.
- Hennes verste mareritt har blitt en realitet, sier Robert Speare om at hans klient skulle sendes tilbake til Afghanistan. Foto: Privat
- Jeg sa at hun var suicidal og at jeg fryktet for hennes og sønnens liv. Politiet bare la på røret.

Mandag morgen ble psykolog Robert Speare oppringt av sin pasient, som hulket og gråt.

Politiets utlendingsenhet (PU) stod på døren for å sende henne og hennes snart fire år gamle norskfødte sønn til Afghanistan.

- Jeg ber om å snakke med politiet. Han jeg snakker med, vil ikke si hva han heter eller hvilken politienhet han hører til, sier Speare til Nettavisen.

Spear forteller politimannen at det er totalt uforsvarlig å frakte kvinnen noe sted nå, med tanke på hennes og sønnens liv, før hun er blitt vurdert av spesialisthelsetjenesten.

- Det eneste politimannen sier, er at jeg må sende en omgjøringsbegjæring til UNE. Da oppfordrer jeg ham, som en ansvarlig tjenestemann, at han må jo ta en selvstendig avgjørelse med tanke på min pasients helse. Når jeg presiserer alvoret, legger han på røret, sier Speare.

Respektløst

- Jeg har aldri opplevd noe så respektløst tidligere. Han opplevde meg sikkert som sint og frustrert, men det spiller ingen rolle, jeg var nødt til å si ifra, fortsetter Speare.

Og det Speares fryktet, skjer noen timer senere.

- Det ender opp med at hun tar en overdose med migrenemedisin og er nå innlagt på sykehuset, sier Speare oppgitt.

Sønnen skal angivelig være plassert hos naboer til kvinnen, ifølge Speare.

Politiet bekrefter at det var en samtale.

- Polititjenestepersonene som var til stede under pågripelsen kjenner seg ikke igjen i den beskrivelsen som Nettavisen presenterer. Legen ble henvist til å snakke med saksbehandler i PU, noe han også gjorde, da politiet på stedet var opptatt med å håndtere situasjonen, sier kommunikasjonsrådgiver Monica T. Olsen til Nettavisen.

Hun sier at det på generelt grunnlag er slik at det er UNE som avgjør om det er forsvarlig å returnere noen, og i den avgjørelsen vurderes også helsetilstanden.

- PU er i slike saker i tett dialog med UNE i forkant. Dersom personen som skal returneres blir syk, eller det er tvil om det er forsvarlig å sende personen på et fly, vil tilstanden bli vurdert av helsetjenesten som PU samarbeider med på Trandum. Dersom det oppstår en situasjon underveis i pågripelsen, vil politiet ta en avgjørelse på stedet om personen skal fraktes til legevakt eller sykehus.

- I dette tilfellet var kvinnens helsetilstand godt kjent for politiet i forkant, og kvinnen var hele tiden under nøye oppsyn av politiet. Etter en god stund fortalte kvinnen at hun hadde tatt noen tabletter, og de valgte å ta henne med til legevakten, nettopp for å unngå å ta noen sjanser i forhold til hennes helsetilstand. Politiet var med i ambulansen og på legevakten, og politiets oppfattelse var at hun var i god fysisk form, sier Olsen.

Vil stoppe utsendelsen
Kvinnens advokat, Kolbjørn Wisth, bekrefter at hans klient ble hentet av Politiets utlendingsenhet mandag morgen.

Fakta: Utdrag fra psykolog Robert Speare sitt brev til advokat Kolbjørn Wiseth

Klikk for å åpne faktaboksen
 

«Undertegnede vurderer at Politiets utlendingsenhet i dette tilfelle har opptrådt svært kritikkverdig, da undertegnedes bekymringer ikke ble tatt hensyn til og at politibetjenten la på roret da undertegnede presiserte alvoret.

Undertegnede er svært bekymret for at dagens hendelser har retraumatisert pasienten, samt vært skadelig for pasientens sønn.

Det er i undertegnedes formening ingen tvil om at pasienten tok overdose i forsøk på å ta sitt eget liv, slik at sønnen XX på 3,5 år ikke skulle bli tvangsutsendt. Dette har hun flere ganger truet med å gjøre og undertegnede har flere ganger opplyst om dette til advokaten, som har videresendt denne informasjonen til UNE.»


- Jeg fikk en oppringning tidlig på morgenen om at politiet hadde hentet henne og barnet. Så skjedde det noe på flyplassen, sier Wisth til Nettavisen.

- Jeg arbeider på en midlertidig forføyning i saken, for å få stoppet utkastelsen, fortsetter advokaten.

Psykotisk og suicidal

Kvinnen hadde vært Robert Speare sin pasient i nesten tre år.

- Denne pasienten hadde noen av de mest alvorlige symptomene jeg har vært borti i min karriere. Når hun kommer til meg, er hun helt på grensen av det vi kaller psykotisk og scorer ekstremt høyt på testene vi tar på suicidalitet. Hele våren 2012 vurderer vi jevnlig behovet for innleggelse, sier Speare.

Kvinnen rømte Afghanistan som for rundt åtte år siden.

- Faren ønsket å gifte henne bort til en mann som ikke hun ville gifte seg med og hun motsatte seg dette. Hun flyktet via Iran til Tyrkia og så til Hellas, hvor hun levde på eksistensminimum, hvor hun blant annet måtte spise fallen frukt fra basaren i Athen, sier Speare.

- Tragisk nok, for å overleve, blir hun sammen med en mann bare for å bli beskyttet, sier Speare.

Speare går nå til media etter at han føler han taler til døve ører når han taler sin pasients sak overfor norske myndigheter.

- Hun har flere ganger bedt meg om å gå til media, men jeg har isteden skrevet erklæringer til UNE. Nå som disse ikke hensyntas, mener jeg det er rett å gjøre alt som er mulig for at hennes helsetilstand ivaretas. Det er derfor jeg går til media nå, sier Speare.

I skjul i Oslo
Hun kom til Norge og et asylmottak i 2009. Hun var da deprimert, gikk på antidepressiva og ble henvist til voksenpsykiatrien. Der var det imidlertid ett års ventetid.

- Etter seks måneder får hun indikasjoner på at asylsøknaden ville bli avslått. Da flykter hun og hennes samboer til Oslo og lever i skjul, sier Speare.

I Oslo blir hun observert av noen som kjenner hennes familie, som gir beskjed til familien hvor hun bor.

- Hun mottar da et truende brev fra sine brødre, som de har forfattet på vegne av faren. De mener at hun har krenket familiens ære, sier Speare.

Som følge av brevet, flykter de til Tyskland. Der er hun i kontakt med helsevesenet, hvor hun får antidepressiva og beroligende medisiner.

- Da hun blir gravid anbefaler advokat Kolbjørn Wisth, kanskje den eneste personen hun opplever et snev av tillit til, at de reiser tilbake til Norge, da det var uklokt å være på rømmen med barnet, sier Speare.

Dette skjer rundt juletider 2010. Barnet blir født i Norge i juni 2011.

I desember samme år skriver legen, ifølge Speare, at hun har brukt antidepressiva i tre år, men måtte slutte da hun ammet. Tilstanden har blitt forverret.

Hun blir henvist til spesialisthelsetjenesten. I februar 2012 kommer hun i kontakt med Speare, som er spesialist i klinisk voksenpsykologi.

- Jeg har vært seksjonsleder for Akutteam Lillestrøm DPS som er underlagt Ahus. Jeg har jobbet med pasienter, hvor jeg har vurdert om det er forsvarlig å ha den poliklinisk behandling, behandling en til to ganger i uken, eller om de må legges inn på sykehus, sier Speare.

«Alkymisten»
Pasienten er da på grensen av det man kaller psykotisk og scorer ekstremt høyt på testene vi tar på suicidalitet.

Fakta: Utdrag fra psykolog Robert Speare sitt brev til advokat Kolbjørn Wiseth

Klikk for å åpne faktaboksen
 

«Pasienten har en alvorlig PTSD-diagnose, hun er alvorlig deprimert med gientagende suicidtanker,hun har hatt grensepsykotiske symptomer, og utforte i dag et suicidforsøk.

Hvis hun på nytt blir truet med tvangsutsendelse, er undertegnede overbevist at hennes svake impulskontroll, samt determinasjon for at sønnen ikke skal utsettes for fare, fører til at hun vil gjennomfore nye suicidforsøk, og eller forsøke å rømme med sønnen, noe som kan være livsfarlig i Nord-Norge på vinterstid.

Hvis politiets utlendingsenhet likevel skulle få sendt henne og sønnen til Kabul i Afghanistan er undertegnede overbevist om at pasienten med alle midler vil forsøke i flykte ut av Afghanistan på nytt. Dette vil også kunne være livsfarlig for sønnen. Pasienten er helt sikker på at hun vil bli satt i det som hun kaller «kvinnefengsel» i Kabul hvis hun skulle bli sendt dit med sønnen. Hun har flere ganger fortalt at hun vil først ta hans liv for så sitt eget, slik at de ikke behøver å utsettes for et slikt liv i fremtiden.»

- Hele våren 2012 vurderer vi jevnlig behovet for innleggelse. Hun ble satt på antipsykotisk medisin. Vi gjøre en stor jobb for å forstå hva som er sant og hva som er fantasier, i hennes frykt, sier Speare.

- I et brev skrevet 14. mai 2012 til UDI skrev jeg: «Prognose ved avvist søknad om beskyttelse er meget dårlig og det finnes en risiko for at pasienten vil utføre et suicidal forsøk hvis hun opplever at alt håp er ute».

- Etter ett års behandling begynner hun å få tillit til meg, sier Speare.

I mars 2013 skjer det en endring i hennes tilstand til det positive. Speare ga henne boken «Alkymisten» av den brasilianske forfatteren Paulo Coelho, som handler om en åndelig søken og følge sine drømmer. Hun leste den på farsi, og for første gang på fem år, så opplevde hun en viss form for mening i hennes flukt.

- Vi klarer gradvis å drøfte «the turning points of life», livets tilfeldigheter og skjebnen. Det gjør at hun i 2013 sakte men sikkert opplever reduksjon av de grensepsykotiske symptomene, sier Speare.

Hennes sønn kommer i en kristen barnehage. Da begynner hun å kunne ta mer vare på seg selv. Etterhvert får hun en ubetalt praksisplass på et sykehjem, som pleieassistent.

Bikker mot paranoid fantasi
Så på høsten 2014 blir alt snudd på hodet igjen som følge av en kraftig økning av medieoppmerksomhet rundt asylsøkere som blir sendt ut av landet.

- Hennes reelle frykt bikker mot paranoid fantasi, og det er vanskelig å forstå hva som er sant og hva som er sykelig, sier Speare.

Hun blir så redd at hun kommer i krangel med samboeren. Han prøver å si at de må leve livet så normalt som mulig, mens hun mener at han ikke ser alvoret.

- Hun blir kraftig deprimert og anklager samboeren for å ha ødelagt livene deres da han overtalte henne til å reise tilbake til Norge, sier Speare.

Etter dette har de hatt veldig lite kontakt. Hun har måtte ta hånd om barnet selv. Styrer i barnehagen har ikke sett faren etter jul, ifølge Speare.

Sønnen har likevel vært i barnehagen hver dag. Han har hatt det godt der. Viktig for ham å ha barnehagen, da mor er veldig skjør.

- Men så, helt ut av det blå, får hennes advokat på fredag et brev i posten fra UNE, at hennes omgjøringsbegjæring var avvist, sier Speare.

Før klokken 08.00 mandag dukket altså PU opp på dørstokken hennes. Hun og sønnen på nesten fire år blir pågrepet og gjort klar for utsendelse.

Hun skulle fraktes i fly fra Oslo i 18-tiden til Afghanistan.

- Hennes verste mareritt har blitt en realitet, sier Speare.

Kvinnen tok en overdose tabeletter og er nå innlagt på sykehuset.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

Våre bloggere