Inga Ragnhild Holst

Pressestøtteavisene driver sosial dumping

Meningsinnlegg fra Inga Ragnhild Holst:

Dagsavisen er en versting når det kommer til sosial dumping, skriver Inga Ragnhild Holst. 

Dagsavisen er en versting når det kommer til sosial dumping, skriver Inga Ragnhild Holst.  Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)

Flere pressestøtteaviser er laget av løsarbeidere som ikke får skikkelig lønn. Bør de legge fram oversikt over hva de faktisk betaler frilansjournalistene?

KOMMENTAR: – Offentlige virksomheter har ikke vært flinke nok til å holde styr på at deres varer og tjenester blir levert uten av lover og regler brytes, skriver Dagsavisen.

Stadig avdekker mediene sosial dumping i ulike bransjer. Men også mediene selv driver sosial dumping, og avisene som mottar produksjonsstøtte især.

Dagsavisen, som er én av mange aviser jeg har skrevet i, er en av verstingene. Flere av Dagsavisens sider blir nemlig skrevet av eksterne frilansjournalister som kan få 4 000 kroner for et firesiders oppslag med foto. Da har journalisten, avhengig av sak, brukt kanskje to til tre dager på research, skriving, fotografering og bildebehandling. De fikk 35,1 millioner i produksjonsstøtte i 2017.

Frilansjournalistene dekker også sine egne utgifter, altså eventuelle transportutgifter, datautstyr, sosiale utgifter som sykeforsikring (du får ikke fulle sykepenger fra første dag som frilanser uten forsikring eller at bedriften er organisert i aksjeselskap) og pensjon. Dessuten skal skatten betales. Dermed sitter du igjen med det samme som de grovt utnyttede arbeidstakerne Dagsavisen jevnlig skriver om.

Til sammenligning fikk Dagsavisens redaktør Eirik Hoff Lysholm 1,4 millioner kroner i lønn i 2017, ifølge Medier24.no. Skal Dagsavisen-frilanseren tjene det samme som Lysholm, må hun skrive og fotografere til 350 artikler i løpet av et år.

Det står ikke bedre til i produksjonsstøttevinneren Klassekampen. Der har bidragsyterne som skriver kulturanmeldelser opplyst at de har fått 3 500 kroner per sak helt fram til honoraret ble økt til 4 500 kroner for en stund siden. Én av frilansanmelderne forteller at det er vanlig å bruke opptil tre til fem dager per sak. I et intervju med fagbladet Journalisten sier tidligere redaktør Bjørgulv Braanen følgende:

– Vi kommer fra en dugnadstradisjon og de ansatte hos oss tjener relativt lite. Alt hos oss er forsøk på å gjøre det billigst mulig.

Han sa videre til Journalisten at han var lei av å være hoggestabbe for frilansere.

Klassekampen får altså 42,9 millioner kroner i produksjonsstøtte, et beløp som overgår det mange norske bedrifter har i omsetning i løpet av et år, men erklærer altså at lønnsspørsmål oppleves som hakking. I hvilke andre bedrifter, det være seg byggentreprenører eller sykehjem, kan man påberope seg å drive dugnad når arbeiderne har utført et stykke arbeid og skal ha lønn? Jeg er rimelig sikker på at Klassekampens fast ansatte vil skrive at en slik bedrift ikke har livets rett.

I den kristne avisen Vårt land, som fikk 37,7 millioner kroner i 2018 er det ikke bedre. En frilansjournalist forteller at han fikk tilbudt 3 000- 4 000 kroner for en større reportasje.

Hvordan det føles det å bli underbetalt? Journalistene forteller i de forum jeg følger at de føler seg dumme, stumme og ydmyket. En forteller at hun bare måtte gå med på et lavt honorar, for husleia måtte betales. Å gå til tannlegen kan bli vanskelig, å bli syk eller brekke et håndledd er hvert fall ikke noe man har råd til.

Kan ikke journalisten bare finne på noe annet å gjøre? Jo, det kan vi. Det samme kan bilvaskeren og hjelpemannen på byggeplassen. Den grunnleggende kontrakten i norsk arbeidsliv er at arbeid skal lønnes.

Om du synes at det som står i avisene ikke alltid er så bra, så er nok noen journalister enige. Når en journalist tjener så lite på en artikkel så kan vi ikke alltid bruke tid på den. Men vi vil gjerne gjøre vårt beste for vårt navn står jo på artikkelen.

Så kjære leser, du får ikke bare en dårlig reportasje, den blir også skrevet av en som på samme måte som utenlandske anleggsarbeidere, ikke alltid får skikkelig lønn. Så fortell redaktøren at du ikke kjøper varer av folk som ikke har fått lønn for arbeidet slik mange gjør når de handler for eksempel joggesko.

Fortell politikerne at også avisene må se til at deres varer og tjenester, artikler og foto, blir levert uten at lover og regler brytes. Kanskje avisene bør kunne legge fram regnskap som viser hvordan pengene skal brukes og hva slags lønninger som betales til dem som skriver og fotograferer?

Det kan ikke være sånn at skattebetalerne skal finansiere bedrifter, med til sammen 313 millioner kroner, som driver dypt uetisk og på siden av reglene som finnes i arbeidslivet.

* De tre avisene svarer dette på kritikken: - Nei, vi driver ikke med sosial dumping

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mer fra blogger: Inga Ragnhild Holst

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag