Styr unna disse samboerfellene

ADVARER: Advokatene Sicilie Tveøy (t.v.) og Randi Birgitte Bull ser bolig og eiendom ofte er midt i stridens kjerne ved samlivsbrudd.

ADVARER: Advokatene Sicilie Tveøy (t.v.) og Randi Birgitte Bull ser bolig og eiendom ofte er midt i stridens kjerne ved samlivsbrudd.

Det er kvinner som oftest kommer dårligst ut av samboerforholdet. – Mange opplever å stå på nesten bar bakke etter et samlivsbrudd, advarer advokat Randi Birgitte Bull.

Det er ikke alle par som lever lykkelig i alle sine dager, og brudd kan få store økonomiske konsekvenser. Derfor kan det være lurt å ta grep mens kjærligheten fortsatt blomstrer. Her er ekspertenes beste råd for å unngå samboerfellene.

Advokat Randi Birgitte Bull forteller at det erfaringsmessig er kvinnene, som kommer dårligst ut av et samlivsbrudd.

– Vi ser ikke sjelden at unge kvinner har vært samboere med litt eldre menn med høy inntekt og solid formue. De får da en tilvant høy levestandard under samboerforholdet, men mange opplever å stå på nesten bar bakke etter et samlivsbrudd, advarer hun.

Må kjøpe seg inn i bolig

Bull sier at dersom de ikke har vært medeier i boligen, og heller ikke har opparbeidet seg sparekapital under samlivet, at de ofte vil kunne få store problemer med å etablere seg på egen hånd.

Derfor råder hun kvinner til å kjøpe seg inn i boligen.

– Hvis den ene samboeren eide boligen før de ble samboere og den andre bidrar til å betjene gjeld og/eller eierkostnader, og eventuelt utgifter til oppgradering av boligen, vil denne samboeren kunne opparbeide seg en eierandel i boligen, selv om boligen i utgangspunktet er eiet av den andre i sin helhet, fortsetter Bull.

Men for å unngå konflikter ved et eventuelt senere samlivsbrudd er det viktig å regulere disse forholdene i en samboeravtale.

Går glipp av prisøkning

Samboeravtale, er også redaktør Rune Pedersen i smartepenger.no, beste tips til å unngå brokete brudd.

– Det viktigste for å unngå å bli loppet er å lage en samboeravtale. I den inngår det å lage avtaler på eiendeler, gjeld, utgifter og brudd, forklarer han.

Dette anbefaler han samboerne å lage samme dag, som de flytter inn i ny bolig sammen. Blir det ikke gjort da, kan det være vanskeligere å gjøre det på et senere tidspunkt.

– Flertallet av samboerne som har tapt penger, er de som flytter inn til en som eier en bolig, og ikke kjøper seg inn. Sett i lys av den sterke prisveksten på boliger de siste 25 årene har disse gått glipp av en stor verdiøkning i mange tilfeller, forsetter Pedersen.

Utgangspunktet er at det som den ene har kjøpt, også blir vedkommendes eiendom.

– For mange blir det da slik at noen kjøper en større andel av tingen, mens den andre betaler mer av de løpende utgiftene. Dette vil kunne gi en skjevhet ved et brudd, sier han.

Dette må med

På Nettavisen ligger det en guide til hvordan du kan skrive en samboeravtale , som er skrevet av Pedersen. Den inneholder også lenker til maler for samboeravtaler.

Hvem eier hva?

Det første og kanskje viktigste punktet i avtalen er å føre opp eierskap til eiendeler. Kort og godt, hva er eierbrøken til paret i bolig, biler, hytter og andre dyre gjenstander. Her kan man også føre opp hvilke verdier den enkelte har tatt med seg inn i forholdet.

Pedersen anbefaler også paret her å ta stilling til hvordan de vil forholde seg, dersom det kommer inn ny kapital, som arv, eller gjenstander. Skal alt som anskaffes i samboertiden eies med en halvpart på hver?

Gjeld

I utgangspunktet er den enkelte i et samboerskap ansvarlig for sin gjeld alene. Pedersen anbefaler derfor at det i samboeravtalen anbefales hva som er den enkeltes særgjeld og hva som er fellesgjeld.

Utgiftsfordeling

Parene bør også avtale hvordan fellesutgiftene skal fordeles.

–Det er to hovedprinsipper for hvordan utgiftene kan fordeles. Det ene er at de skal fordeles likt, i det andre tilfellet at de skal fordeles etter inntekt som bør være etter skatt. I den forbindelse er det naturlig å avtale å opprette en felles utgiftskonto, som går til dekning av faste utgifter, der hver av partene betaler inn sin avtalte andel, råder Pedersen på nettsiden.

Dersom det er vanskelig å beregne disse kostnadene, kan løsningen være å sette opp et budsjett.

Bruddfordeling

Også hva som skal skje ved brudd er noe samboerne bør ta stilling til i samboeravtalen.

–Skal for eksempel verdsettelsen av verdiene skje ved markedsverdi – og skal takst brukes dersom en av partene krever det? Det kan avtales at den ene skal ha forkjøpsrett. For eksempel at den som har høyest eierandel har forkjøpsrett til markedsverdi, heter det videre i huskelisten til Pedersen.

Samboere som har bodd sammen i minst to år og/eller har barn, har rett til å overta bolig og innbo til markedspris.

I motsetning til et testament, så er det ingen formkrav til en samboeravtale, men begge to må skrive under på avtalen. I tillegg bør begge ha hver sin kopi.

Vederlagskrav

Andre fallgruver som kan koste samboere dyrt å ikke være klar over, er det såkalte vederlagskravet. For å ha rett til dette, så må to vilkår være oppfylt.

– Den ene må ha tilført den andre en økonomisk fordel og det må være rimelig å tilkjenne vederlag. En slik «berikelse» kan skje både ved direkte bidrag og indirekte bidrag, forklarer Pedersen.

Men for å oppfylle kravene til kompensasjon, er det ikke nok å kun ha dekket sine egne utgifter.

– Noe som skjer ganske ofte er at en ene flytter inn i den andres bolig uten å kjøpe seg inn. Her kan det for eksempel avtales at den som har flyttet inn i boligen, skal betale en fast sum til den andre for å dekke sine utgifter. Så lenge den ene bare dekker sine egne utgifter er ikke dette definert som å berike den andre, poengterer han.

Pedersen legger til:

–Et annet alternativ er at den som flytter inn skal dekke alle løpende husholdningsutgifter. Mens den andre skal dekke faste utgifter som boliglån. I dette tilfellet kan det godt skje at den som flytter inn har inn såpass mye at dette har muliggjort at den andre har nedbetalt boliglånet mer enn det eller ville ha vært gjort. Da kan den som flytter inn ha krav på vederlag, fortsetter han.

For avtaler paret at den som flytter inn skal betale noe av avdragene på boliglånet, vil dette være en berikelse for den andre. Også dersom innflytteren betaler et bidrag til oppussing, vil dette normalt gi boligen minst et tilsvarende verdiløft.

–Dette bidraget vil normalt gi krav på et vederlag, sier Pedersen.

Flere boligfeller

Et raskt søk i domstolenes berammingsliste viser at det også er en rekke eks-samboere, som møter hverandre i retten. Advokat Sicilie Tveøy i advokatfirmaet Hjort, forteller at samboerkonfliktene ofte dreier seg om eierandeler i bolig.

– Mitt beste råd er derfor å ha klare avtaler, eller helt separat økonomi. Bakgrunnen er at når par kjøper ting, og det ikke er klarhet i hvem som eier hva, så blir det ofte misforståelser, sier Tveøy.

Hun anbefaler samboerpar til å få boligens eierandel ned på papiret – og det er det en god grunn til. For det er flere årsaker til at det blir trøbbel akkurat på dette området.

Et eksempel som høres nokså banalt ut, men som er høyst reelt, er samboere som glemmer eller har misforstått hvor store eierandel de har i boligen.

–Det kan være et samboerpar som bor i mannens bolig, men siden de alltid har snakket om at det er «vår bolig og «vårt hjem», så misforstår kvinnen og tror de eier den sammen. Da kommer hun ikke langt juridisk ved et samlivsbrudd, for i dette tilfellet her er det ikke noe vår bolig, men min, sier hun.

Egenkapital til besvær

En annen vanlig fallgruve er når den ene spytter inn egenkapital ved boligkjøp. Ta for eksempel et kjærestepar, som kjøper bolig sammen til én million kroner.

Kvinnen har 400.000 kroner i egenkapital fra før, og paret låner derfor kun 600.000 kroner i banken. Lånebeløpet nedbetaler de likt.

–Tanken er at kvinnens egenkapital gjør at de slipper å låne så mye penger i banken. Da er det flere par som tror de eier halvparten av boligen hver, men det gjør de ikke, for da er eierbrøken 70 prosent til kvinnen og 30 prosent til mannen, fortsetter hun.

Denne misforståelsen bekreftes ofte ved at eiendomsmeglerne i skjøte skriver at parets eierandel er 50/50.

–Det er de faktiske forholdene som blir vektlagt juridisk. Det innebærer at hva som står i et skjøte ikke er avgjørende. Det som vektlegges er hvor mye som er finansiert av den enkelte. Så i dette tilfelle får kvinnen med seg 70 prosent av boligens salgssum ved samlivsbruddet, fortsetter Tveøy.

Advokaten viser til at dette kan være katastrofalt for mannen, og sikter til den sterke boligprisutviklingen, som har vært i de større byene de siste 20 årene.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Mest lest på Økonomi

Annonsebilag