NA24.no

Professor Ed Glaeser: - Byer er økonomisk viktigere enn distriktene


BEGEISTRET FOR BYEN: Ed Glaeser er Harvard-professor og holdt foredrag om byene på Skagenfondenes nyttårskonferanse i Oslo onsdag.
BEGEISTRET FOR BYEN: Ed Glaeser er Harvard-professor og holdt foredrag om byene på Skagenfondenes nyttårskonferanse i Oslo onsdag. Foto: Halvor Ripegutu
Sist oppdatert:
En av verdens fremste økonomer, professor Ed Glaser ved Harvard, forklarer hvorfor Oslo trekker lasset i Norge.

- Vi lever i en veldig kunnskapsintensiv verden, og kunnskapsintensive næringer trives best i byer, sier Edward «Ed» Glaeser, professor i økonomi ved Harvard-universitetet, til Nettavisen.

Glaeser er en av verdens mest anerkjente økonomer, og er spesielt kjent for boken «Triumph of the City», altså «Byens triumf», hvor han kaller byen menneskenes største oppfinnelse.

Typisk bilde

Tall fra SSB viser at Norges største by, Oslo, også er landets suverent viktigste økonomiske region. Byen knuser alle andre fylker, til tross for Oslo mangler naturressurser som olje og fisk og har Norges laveste andel offentlig ansatte. Akershus, Hordaland og Rogaland, alle utpregede urbane fylker, er de øvrige fylkene som drar lasset.

Les mer her: Kun fire fylker trekker lasset i Norge

Glaeser sier at dette bildet er typisk.

- Dette gjelder de aller fleste landene i verden. Hovedsentrene for økonomisk produktivitet i det 21. århundre er byer, hvor man kan jobbe sammen, samarbeide og lære fra hverandre. Dette er roten til byenes suksess, sier han.

Han understreker samtidig at det er mye bra i landlige strøk.

- Men det er verdt å påpeke at den beste måten å beskytte fjordene og den naturlige skjønnheten i Norge på, er hvis folk bor rundt Oslo og bare besøker de andre områdene sporadisk, sier Harvard-økonomen og ler.

Subsidiert

I Norge er distriktene sterkt subisidert. 24 milliarder kroner overføres årlig fra by til land i Norge, ifølge Jan Arild Snoen i Minerva.

Ingen land i verden gir dessuten mer penger til landbruket enn Norge. Glaeser mener dette er en uklok politikk.

- Uten å komme med veldig sterke kommentarer om norsk politikk, så mener jeg at den rette nasjonale politikken er at man ikke skal forskjellbehandle by og land. Dere bør ikke subsidiere en næring på bekostning av en annen og heller ikke et område på bekostning av et annet, sier han. 

Glaeser understreker at folk på ingen måte bare må bo i byene.

- Det er bra at man kan bo både i byer og på land. Vi burde ikke oppfordre folk til å bo i spredt bebodde områder og vi bør heller ikke oppfordre dem til å bo i byer, sier han.

Like lykkelig

Motstanden mot urbanisering og byer er sterk, både i Norge og i andre land. Glaser avviser imidlertid at folk flytter til byene bare fordi de få jobb der, men at de egentlig vil bo mer landlig.

-  Hvis du ser på statistikk for lykke i Norge, så er den nesten identisk for byer og landsbygder. Det er tydelig at folk kan være like lykkelige i en leilighet i byen som de kan være i et hus utenfor byen, sier Glaser.

Han sier at høyt utdannede mennesker generelt vil synes at byer er mer attraktive å bo og jobbe i.

- Gjennom utdanning har du flere ideer du vil formidle. Byer er fundamentalt steder som gjør deg i stand til å kommunisere slike ideer. Samtidig er de med høyere utdanning bedre i stand til å sette pris på det byer har å by på som museer, operahus, konserthus og skulpturparker, som her i Oslo, sier Glaeser.

Bedre i januar

Han mener at norske byer har et spesielt fortrinn overfor landlige strøk, nemlig temperaturen.

- Det er helt sikkert at fordelene for byene er spesielt høye når det er kaldt ute. Det å leve i et isolert, landlig området er spesielt hardt i januar. Det vet jeg fra Massachusetts, hvor jeg bor, sier Glaeser.

Han viser til at Harvard-universitetet ligger i den nordlige amerikanske delstaten Massachusetts, like ved Boston.

Rapporter om feil i artikkelen

Mest sett siste uken

Lik NA24 her og få flere ferske økonominyheter!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

Våre bloggere