Kraftbransjen ønsker sterkt å bygge nye kabler for å kunne selge elektrisitet til Storbritannia og Tyskland.
Argumentet som har vært brukt er at strømeksporten egentlig kommer norske forbrukere til gode. I et notat hevder eksempelvis NVE at «kraftprisen uten mellomlandsforbindelser blir 2-3 ganger høyere på vinterstid sammenliknet med en situasjon der Norge både kan importere og eksportere kraft».
Økonomiprofessor Anders Skonhoft ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU slakter denne fremstillingen i en ny artikkel i Samfunnsøkonomen.
Kritikken går hardest ut over Statnett, som mener at kablene er samfunnsmessig lønnsom - uten å fortelle at den er lønnsom for kraftselskapene, men ulønnsomme for forbrukerne.
«Faglig inkompetanse»
- Det å ikke gjøre dette vitner enten om faglig inkompetanse eller et bevisst forsøk på å gjemme et konfliktfylt tema unna politisk debatt, skriver han i en vitenskapelig artikkel i det nye nummeret av det velrenommerte tidsskriftet Samfunnsøkonomen.
Artikkelen kommer ut i morgen, og har tittelen: Kraftkabler, samfunnsnytten, miljøet og industrien.
2,6 milliarder økte priser
Økonomiprofessorens hovedpoeng er at de nye kablene egner seg til å selge billig norsk strøm til et marked hvor elektrisitetsprisen er høyere. Det vil i neste omgang øke prisen for norske forbrukere.
Ved å regne på kalkylene strømprodusentene har lagt frem, kommer han frem til en kraftig prisøkning for forbrukerne.
-Ved et årlig innenlands forbruk på 130 TWh (130 milliarder kWh) svarer denne prisøkningen til 2,6 milliarder NOK årlig økt kostnad for forbrukerne (bedrifter og husholdninger) og en tilsvarende årlig økt inntekt for produsentene, skriver han i artikkelen.
Milliarder fra forbrukerne til kraftverkene
Samfunnsøkonomen har regnet på andre scenarier, men felles er at de alle gir milliarder i økte inntekter til kraftverkene – og tilsvarende høyere elektrisitetspris for kraftprodusentene.
Avhengig av eksportmengden gir regneeksemplene årlige overskudd på 1,7 – 2,6 milliarder kroner for kraftprodusentene. Og regningen går til forbrukerne.
Ingen betydelig miljøeffekt
Et annet argument som er brukt for norske strømkabler er at billig norsk elektrisk kraft kan fortrenge europeisk kullkraft og føre til mindre utslipp - eller det noen har kalt Norge som «Europas grønne batteri».
- Men noe stort batteri kan det ikke være, skriver økonomiprofessor Anders Skonhoft, og viser til at norsk krafteksport vil utgjøre rundt 1/350 av EUs årlige elektrisitetsforbruk.
- Påstanden om klimaeffekten, som stadig gjentas, er også høyst tvilsom. Det er nemlig ikke slik at mer norsk produksjon av fornybar energi bidrar til mindre produksjon av ikke-fornybar energi i Europa for øvrig, skriver han, og viser til at det reguleres av det europeiske kvotesystemet.
- Uansett vil den marginale norske eksporten av fornybar energi ha en helt neglisjerbar effekt på en eventuell kvoteinnstramming, ifølge artikkelen i Samfunnsøkonomen.
Vindmøller som Vestfold fylke
Derimot tror økonomiprofessoren at de nye utenlandskablene kan føre til mer utbygging av norsk vindkraft - og dermed nye miljøødeleggelser.
Skonhoft viser til at NVE snart vil legge frem en plan for 30 TWh i ny vindkraft, og frykter at det betyr over 2.600 turbiner - noen av dem over 250 meter høye - og bruk av et areal som tilsvarer Vestfold fylke.
- Det er også en erkjennelse av at mer effektkjøring av kraftverk som følge av sterkere strømutvekskling med utlandet kan gi store negative mijøkonsekvenser, skriver NTNU-professoren.