*Nettavisen* Økonomi.

Professorer krangler om Olav Thons arv

Foto: NHH (NHH)

- Thons sjef trenger etter hvert ikke en gang komme på jobb for å få lønn.

17.12.13 17:51

I forrige uke ble det kjent at Olav Thon (90) gir bort sine 25 milliarder store formue.

- Olav Thon er nå det største eksempelet i Norge på en stiftelse, som er upersonlig og sikrer et langsiktig norsk eierskap, sier BI-professor Torger Reve til Nettavisen NA24.

Opprettelsen av Stiftelsen Olav Thon har to formål - den skal sikre varig norsk eierskap av Olav Thons hoteller og eiendommer, og samtidig gi opptil 100 millioner kroner i året til realfag, medisin og andre allmennyttige formål.

- Stiftelse er helt klart en god og stabiliserende form for eierskap. Det er langsiktig og unngår å hele tiden stå i fare for å bli solgt. Næringsstiftelser må kunne styres som en ASA-modell uten oppkjøpstrusselen, sier han.

Reve tror dette bare er starten på en trend.

- Jeg tror definitivt at stiftelser er noe vi vil se mer av i fremtiden. Det er stort i Danmark og det er med på å sikre langsiktig eierskap der. Jeg mener at slike er positivt for norsk eierskap, sier han.

- Stor ulempe for samfunnet
En som er uenig er professorkollega Thore Johnsen.

- Det å ha tålmodige og lydløse eiere er positivt for de som sitter i ledelsen. Men det betyr ikke at det er en fordel for samfunnet. Det er en fordel for eierne på kort sikt, men det er en stor ulempe for samfunnet på lang sikt. Det er det ingen tvil om og heller ikke staten anbefaler stiftelser som selskapsform, sier Johnsen til Nettavisen NA24.

Johnsen, som er professor på NHH, begrunner dette på følgende måte.

- Når selskapet eier seg selv, så vil det føre til at det blir mindre effektivt. Det blir overinvesteringer, høye administrasjonskostnader og dårligere lønnsomhet. Det betyr sløsing av midler.

- Et spørsmål er hvordan man skal få til at interessene til det som egentlig er de nye eierne blir ivaretatt. At det ikke er ledelsen og deres gode venner som tjener grovt. Spesielt store og omfattende konsulenthonorarer er et velkjent problem, sier Johnsen.

Eventuell sløsing mener Reve at det er kontroll på.

- Det er veldig strenge regler knyttet til hva ledelsen kan gjøre. Den nye Stiftelsesloven er streng og man må ha god kontroll på hvordan man forvalter pengene, ettersom de må forholde seg til vedtektene og de kravene som loven krever. Blir det mange av disse næringslivsstiftelsene så blir det sannsynligvis utarbeidet mer detaljerte tilsynsregler, sier han.

- Men ettersom reglene er strenge så er vel en fare at man binder pengene opp i en næring som vil dø, som papirproduksjon?

- Det er korrekt. Så er du først i en næring som skal dø, som avispapir, kan man søke om tilsynet om et nytt formål. Stiftelsen Cultiva er et eksempel hvor formålet var for snevert, de søkte og fikk delt seg i to, sier BI-professoren.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Nicolas Tourrenc

- Trenger ikke gå på jobb
Johnsen på sin side peker på at det bare er en liten del som skal deles ut til de gode formålene.

- Det å være sjef for Thon Gruppen kommer til å bli en sann glede fremover. Man trenger etter hvert ikke en gang komme på jobb for å få lønn.

Johnsen anslår at nåverdien av Olav Thons veldedige gaver maksimalt er på 2,5 milliarder kroner.

- Fondet har imidlertid en kapital på 25 milliarder, så forskjellen på 2,5 milliarder og 25 milliarder er herreløst Herreløs kapital er kapital som risikerer å bli misbrukt. Det er alltid vanskeligere når man ikke har en klar eier.

- I Olav Thons stiftelse er det dobbelt ille ved at det ligger maksimalbeløp inne i utdelingene. Det er helt meningsløst at utdelingene ikke er satt i forhold til investert kapital, sier Johnsen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold

- Det store spørsmålet
- Så Thore Johnsen. Hva bør Olav Thon og andre rikinger gjøre for at midlene i størst mulig grad skal komme samfunnet til gode?

Johnsen sier at det er 10.000-kronersspørsmålet.

- Det naturlige svaret er at man bringer inn nye eiere, fra børsen eller industrielt, og at deler av eller hele kapitalen dermed konverteres til en finansiell kapital som er enklere å forvalte. Dessuten at man formulerer en mer fornuftig utdelingsregel, som innebærer et reelt krav til kapitalforvaltningen, sier Johnsen.

Reve har følgende kommentar til de som er skeptiske til Thons stiftelse.

- Jeg synes kritikerne av Thon er kjempesurmagede, fordi her er det noen som faktisk tenker langsiktig og gir noe tilbake til samfunnet. Han gir fra seg kontrollen, og det er umulig å reversere. Alternativet er å gi alt til staten og så går det ned i ett eller annet hull

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag