*Nettavisen* Økonomi.

- Angrepene på Eskil er dypt urettferdige

Foto: Alexander Winger/Nettavisen

- Angrepene på Eskil Pedersen er vanvittig og upassende, sier norsk professor. - Ville vært mye tøffere mot ham, sier britisk journalist.

04.05.12 17:28

Professor i psykiatri Lars Weisæth, forsker til daglig på vold og traumer, og reagerer strekt på at Eskil Pedersen og kapteinen har blitt utsatt for forfølgelse etter 22. juli.

- Jeg synes det er helt vanvittig og upassende, sier Wiesæth til P4.

Han forteller at flukt er normalt ved ekstrem frykt, og viser forskning på katastrofer.

FØLG NA24 PROPAGANDA PÅ FACEBOOK HER

- Dette er ikke et skall jeg gjemmer meg

- Ja, det er forståelig og forutsigbart ut fra forskning. Det er slik menneskelig atferd er. Det ville vært et helt unødvendig offer å ofre sitt eget liv til ingen nytte, sier Weisæth og forklarer at det er vanlig å forveksle frykt med flukt og feighet, sier han til P4.

I en kommentar i Fædrelandsvennen torsdag, kalt «Eskil. Livet. Og hatet.» svarer også Eskil Pedersen selv på hvordan det har vært å bli utsatt for hat og forfølgelse etter 22. juli.

- Dette er ikke et skall jeg gjemmer meg i. Det går bra med meg, og kanskje litt bedre enn journalister og enkelte andre mener at det burde. Mitt ansikt og navn vil for alltid være knyttet til det som skjedde på Utøya, resten av mitt liv. Hvis jeg setter meg et mål om dette bildet skal forsvinne, så vil jeg bli skuffet hver eneste dag, sier Eskil Pedersen.

Klikk på bildet for å forstørre.

Pedersen sier til avisen at han kjenner til noen av truslene og all sjikanen. Men AUF-lederen sier han har lært seg å leve med dem.

- Disse menneskene ville hatet meg også om jeg hadde svømt til land. Det er jeg helt sikker på, sier han til avisen.

Pedersen har også fått kritikk fra egne rekker om valgene han tok 22. juli.

AUF-medlem Bjørn Ihler overlevde terrorangrepet ved å gjemme seg på sørspissen av øya.

- Det er lett å si at det er det folk ville gjort, at de fleste ville flyktet fra stedet. Men dette var lederen for gruppa på øya. Det er som om kapteinen forlater skuta, har Ihler-uttalt.

Pedersen har måttet forsvare sin flukt flere ganger. Overfor BBC ga han uttrykk for at alternativene til å reise med båten ikke var særlig gode.

- Det ene alternativet var at jeg gikk og konfronterte skytteren. Jeg tror vi alle forstår hvilket resultat det ville blitt. Det andre alternativet var å gjemme seg. Da ville det vært umulig for meg å ringe mine kontakter for å bidra til en raskere mobilisering, sa Pedersen til BBC nylig.

Les hele kommentaren her

På torsdag forklarte kapteinen på MS Thorbjørn, Jon Olsen, seg i Oslo tingrett.

Et av spørsmålene er om kapteinen og de om bord, blant annet AUF-leder Eskil Pedersen, gjorde rett da MS Thorbjørn kjørte langt bort fra Utøya.

- Vi kjører mot landsiden og jeg tenker på at det er blitt sagt at det skulle komme to til fra PST. Jeg vet ikke om det var Breivik eller hvem det er som sa det. Så tenker jeg at vi kan ikke kjøre dit da. Så er jeg veldig redd, og jeg tenker at vi ikke kan kjøre mot Utøya der det er åpent og man ser rett inn på båten. Vi kjørte oppover og nordover, og da ringte jeg igjen. Da kom jeg til politiet og gjentok at de måtte ringe meg, sa Olsen i sin vitneforklaring på torsdag

Han fortalte også at han var full av angst og panikk på dette tidspunktet og ikke vet hva han tenkte.

FØLG NA24 PÅ FACEBOOK

- Ville vært mye tøffere

NA24 har hatt et intervju med The Suns erfarne journalist, Neil Syson, som har dekket Breivik-saken fra dag én.

- Britisk presse ville ha vært mye tøffere mot Eskil Pedersen på måten han forlot Utøya på MS Thorbjørn, sier Syson til NA24.

The Sun har et opplag på 2,8 millioner eksemplarer daglig, og er en av verdens største aviser.

Syson har jobbet som journalist siden 1976 og har vært i The Sun siden 1987. Irak, Georgia og Afghanistan, er bare noen av konfliktene han har dekket.

- Det er jo helt utrolig at det ikke er gjort

Dagen etter terrorhandlingen til Anders Behring Breivik, var Syson på plass og dekket saken tett i flere uker.

Allerede da stilte han spørsmålet:

- Hvorfor er det ingen som spør Eskil Pedersen hvorfor MS Thorbjørn ikke gikk tilbake for å hjelpe?, spør Syson.

Han forstår fortsatt ikke at norsk presse unnlot å stille det spørsmålet helt i startfasen av saken.

Det som skjedde om bord på MS Thorbjørn, ville vært en av de første og viktigste hendelsene britisk presse ville undersøkt.

- Vi ville ha lagt en tidslinje for hvor den befant seg i minuttene og timene etter den forlot Utøya. Vi ville kartlagt hvem som var om bord, hvor mange den ville hatt plass til, hvor mange som var i nærheten av der den forlot Utøya og hvor lang tid det ville tatt å komme fram og tilbake fra fastlandet til Utøya, sier Syson.

- Det er jo helt utrolig at det ikke er gjort.

- Det er dypt urettferdig

Professor Lars Weisæth er dypt uenig.

- Man blander ofte frykt og flukt med feighet, og da gjør man en person urett, sier Weisæth til NA24.

Weisæth, jobber til daglig ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og har som noen få i verden forsket på katastrofeatferd.

- Det eneste som hjelper er kompetanse, det vil si erfaring. Hadde det vært snakk om kadetter ved Krigsskolen, hadde saken vært annerledes, fortsetter han.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: Cornelius Poppe (Scanpix)

Han mener at folk flest har en underliggende forventning til at en leder skal ofre seg, og det ikke alltid er slik at kapteinen på et skip er siste mann som forlater skuta.

- Kapteinen skal være der han kan lede skipet best mulig. Om det er på broen eller et annet sted, er irrelevant, sier Weisæth til NA24.

- Mye mer aggressive

Journalisten Neil Syson innrømmer imidlertid at britisk presse er mye hardere enn norsk presse.

- Engelsk presse er mye mer aggressive og sender nok folk til galgen i mye større grad enn norsk presse, sier han.

- En avis reflekterer folket som den skriver til, og det engelske samfunnet er nok mye tøffere enn det norske, fortsetter Syson.

At en varebil kan kjøre helt inn til en regjeringsbygning og parkere, ville aldri ha skjedd i England.

- Det er jo helt vanvittig. Og i tillegg fikk den stå der i hele syv minutter uten at noen reagerte, sier Syson.

- Er vi naive i Norge?

- Nei, jeg vil ikke si det. Kanskje litt for godtroende. Denne hendelsen er vel den første store terroraksjonen på norsk jord, så det er vel ikke så rart at dere ikke hadde like stor sikkerhetsopplegg som i England.

Han viser til at i England har IRA og Al-Qaida herjet i mange år, så terror har vært en del av hverdagen siden 1970-tallet.

- Når det er sagt, virker det merkelig at vaktene i det minste burde følge litt med. Syv minutter er lenge, sier Syson til NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.