*Nettavisen* Økonomi.

- Ta ansvar!

Ingen redaktør kan løpe fra ansvaret for hva som blir publisert.

05.05.08 10:39

(NA24 KOMMENTAR) NA24 Propagandas «kommentatorstafett» om nettdebattene avdekker noen svært interessante meningsforskjeller rundt hvordan publikums bidrag til ordskiftet skal eller ikke skal reguleres. Men det står ikke mellom publisistiske puritanere på den ene siden og frihetselskende ytringstilhengere på den andre. Diskusjonen handler om hvor langt redaktøransvaret skal strekke seg.

Klikk på bildet for å forstørre.

NA24 - din næringslivsavis

I Nettavisens debattforum het det om P4s sparkete programleder Madeleine Cederström at hun både var «islamhore» og at hun burde «havne der Olof Palme havnet – i en blodpøl på Sveavägen». I tillegg burde noen «pakke henne i en sekk og kaste henne i Østersjøen». Innleggene ble fjernet fra forumet etter noen timer, og Nettavisens omkved i etterkant har vært at «vi tok det jo vekk da ble gjort oppmerksom på det».

Klikk på bildet for å forstørre.

Publikums ansvar?
Av hvem? Er det publikum som skal varsle publisisten om hvem som driver sjikane på nettet, eller er det redaktøren?

I etterkant har Madeleine Cederström fått motbør fordi hun ikke kan dokumentere materialet i forhold til sin klage til PFU. Leder av Pressens Faglige Utvalg, Odd Isungset, har betimelig rykket ut og sa til NA24 Propaganda at det er publikasjonene, og ikke klagerne, som skal stå for dokumentasjonen. Det skulle ellers bare mangle.

«Det er prinsipielt noe bedre at intellektuelle og redaktører redigerer medievirkeligheten enn at ayatollaher og diktatorer gjør det», skriver redaktør Tore Neset i ITavisen.no – og kaller det en spissformulering. I virkeligheten tror jeg det heller er uttrykk for hans egentlige mening; nemlig at nettet har skapt en annen medievirkelighet og dermed er hevet over alminnelige publisistiske og ikke minst juridiske prinsipper i vår felles pressetradisjon.

Klikk på bildet for å forstørre.

Foto: p4.no

Unnskyldninger
Dette er i beste fall et prokuratortriks, og i verste fall en unnskyldning for å la være å røkte redaktøransvaret for sin egen publikasjon. Nå tror jeg på ingen måte at Neset har tenkt å være en versting i å slippe løs det aller verste og mest primitive i nettdebatten. Han slipper dessuten billigere unna enn mange andre nettredaktører. Verst ute i forhold til å beskytte publikasjonen for å gå i de største fellene er de redaktører som må forvalte det som angår de aller fleste;

Sport, kriminalitet, politikk og dårlig underholdning. Rekkefølgen kan diskuteres, men det er innenfor disse områdene det faktisk kreves mest publisistisk og etisk vurderingsevne i dagens journalistikk.

Jon Bings fortsatt ferske bok «Ansvar for ytringer på nett» slår glassklart fast at det juridiske redaktøransvaret er det samme – uansett publikasjon. Det mest interessante med denne konklusjonen er ikke at professoren i rettsinformatikk har en juridisk kompetanse langt bortenfor en middels redaktør. Snarere at Bing har årelang kunnskap om internetts tilblivelse og eksistens,gjennom å ha vært medlem av det internasjonale rådet som røkter den fire informasjonstilgangen på Internett.

Kontroll
Jeg forstår godt at det er uoverkommelig å passe på at alt som havner i en debattsekk på nettstedene kan forhåndskontrolleres. Jeg savner likevel nettredaktørenes vilje og evne til å ta i bruk kontrollmekanismer. Verden rundt har ulike typer former for moderatorer blitt tatt i bruk. Teknologien burde det jo ikke være noe i veien med, siden hvem som helst kan sende av gårde hva som helst.

Det er dette uoversiktelige «hva som helst» som er kjerneproblemet. Når hva som helst er gangbart, er det selve ytringsfriheten som står i fare. Nettredaktørene må også finne seg i å være redaktører.

Det er et voksende problem at den tradisjonelle avisdebatten på papir domineres av samfunnsgrupper som kommer lettere til orde enn andre. Det skyldes først og fremst at journalister i altfor stor grad bryr seg om dem som har innflytelse i samfunnet. Fordi de føler seg mer i slekt med makt enn med minoriteter.

Men det er ikke sant at norsk pressetradisjon har hindret menigmanns mulighet til å komme til orde.

I en kortvarig, men humoristisk ballveksling mellom to bidragsytere til Arbeiderbladets «Meninger om mangt» (MOM) kan jeg fra fjerne tider huske at den ene debattanten var irritert over å ha kjøpt frokostpålegget rekesalat på butikken uten å ha oppdaget én eneste reke. Han som svarte hadde trøst å gi; han hadde nemlig kjøpt italiensk salat uten å finne én eneste italiener.

Dag Solberg er frilansjournalist og spaltist i NA24.

Tidligere innlegg i debatten:

Endringer i nettdebatten
Skriver om drapstrusselen
Nettdebattene – et redaktøransvar
- Utgangspunktet blir galt
Ja til det opplyste enevelde
Dørvakter mer ansvarlige enn redaktører
Ingen grunn til panikk
Feige redaktører

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.