Anmeldelse: «Dead to Rights: Retribution»

Politibetjent Jack Slate og hunden Shadow biter hardt fra seg i «Dead to Rights: Retribution».

27.04.10 09:04

HTML EMBED

«Dead to Rights: Retribution» er en remake av originalen fra 2002. Dermed ser det ut til at utvikleren ønsker å blåse nytt liv i serien om politibetjenten Jack Slate og politihunden hans. Kan vi vente oss mer tro?

«Dead to Rights: Retribution» starter i vaskeekte John McLane-stil. Du massakrerer deg fra tå til topp i et hundre etasjers tårn midt i byen Grant. Så er spillet i gang. Du får litt kjeft fordi du ignorerte direkte ordre, før det innrømmes at du gjorde en helsikes jobb, og politiet trenger en mann som deg. Du kjenner regla. Som tatt ut fra en hvilken som helst Schwarzenegger-film.

Før vi går ytterligere til verks må undertegnede innrømme at han allerede nå har løyet til deg. Du blir ikke kastet rett inn i gisseldrama i tårnet, men må gjennom en fem minutter lang prolog først. I den lille snutten styrer du den storvokste Huskyen, Shadow. Kjøteren er Jacks høyere hånd, og har blod på tann. Bokstavelig talt. Shadows nytteverdi kommer jeg nærmere inn på senere i anmeldelsen, men prologen likevel verdt å nevne. Den er nemlig intens, velkonstruert og underholdende. Fra første stund tenkte jeg terningkast fem. Aaaahhh, så fett! «Dead to Rights» levner ingen tvil: Hunden er menneskets beste venn!

Vi liker det blodig

Kort om historien uten å spolere. Triaden kalt Unionen har skumle planer. Jacks far blir drept av Unionen. Jack blir forbanna og søker hevn. Hans personlige vendetta styrer han inn i en jungel av sammensvergelser. Ved første øyekast en interessant fortelling, men som fort blir avslørt og står igjen som tynn og upolert. «Dead to Rights: Retribution» er actionorientert før noe annet. På godt og ondt. Stemmeskuespillet er for øvrig godt. Spesielt hos hovedpersonen Jack.

Se bildene fra «Dead to Rights: Retribution»:
(Artikkelen fortsetter under karusellen)

3199

«Dead to Rights: Retribution» har 18 års aldersgrense. Ikke uten grunn. Spillet er vanvittig blodig og brutalt. Her knekker nakker, og spruter mørkerødt blod så langt øyet kan se. Negativt? Næææsj! Vi liker det. Elementet har funnet en kledelig vei inn i spillets omgivelser, uten at det blir overflødig og ubehagelig. 2002-originalen er skaperen til dekningssystemet som senere er perfeksjonert i «Gears of War». Det skal vanskelig gjøres og måle krefter med «GoW», og det makter heller ikke «Dead to Rights: Retribution». Men systemet funker bra, og det flyter fint.

Kampsystemet er overraskende bra. Dynamikken er troverdig, og knappene reagerer til min fulle tilfredsstillelse. Kampene veksler nydelig mellom våpenkamp og neveslagsmål. Er du tom for ammunisjon kan du elegant banke dritten ut av en slemming, ta pumpehaglen hans og blåse av skallen på vedkommende. Og det i saktefilm. Konge! Direkte hodeskudd fører også til en momentan død. Slikt liker vi.

Foto: (Namco Bandai)

Stilig slåssing

Når du bare har nevene tilgjengelig bruker du ulike knappekombinasjoner for å utføre angrep. Tre knapper benyttes, henholdsvis blokk, hardt slag og løse slag. Disse kan varieres i ulike rytmer, eller i samsvar med hverandre. Resultatet blir morsomt. Du kan eksempelvis gripe tak i fienden og bruke han som skjold, eller kaste han over rekkverket på en høy bygning. Alt avhengig av ditt behov.

Mestrer du kjappe kombinasjonsangrep får du muligheten til å utføre en «takedown». Det vil si en liten animert videosnutt hvor Jack dreper motstanderen på brutalt vis. Tro meg. Det er dødskult! I tillegg er tempoet i kampene upåklagelig. Du tar deg selv i å tenke: Jøss er jeg faktisk så kjapp og god?

Et element som blir uhyre viktig utover i spillet er «Max Payne»-muligheten til å kjøre alt i sakte film. Du går inn i din egen fokusverden i en begrenset periode og knerter alle i din vei til sakte bevegelser. Jeg lover deg at dette kommer godt med når tjuetalls drittsekker stormer mot deg med rakettkastere og maskingevær.

Menneskets beste venn

Så var det Shadow. Du får mulighet til å styre bikkja ved enkelte anledninger. Oftest i snikeoppdrag. Det er like morsomt fra begynnelse til slutt, spør du meg. I snikemodus kan Shadow se vakter gjennom vegger (egentlig litt merkelig). Han kan også se hjertet dunke på innsiden av kroppen til folk (enda merkeligere). Det ulogiske aspektet til side, Shadow er et stykke rå hund.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: (Namco Bandai)

Når han angriper, river han enten ut strupen på fiende, eller skraper opp brystkassa til vedkommende med klørne. Og til sist, men definitivt ikke minst. Shadow biter seg fast i mannens edlere deler og river de i fillebiter. Vi var flere som holdt oss mellom beina da scenen utspilte seg. Ouch! Shadow kan også lokke fiender rundt hjørner ved å bjeffe, og funker som en ypperlig partner for Jack, da han kan kommandere kjøteren til å angripe.

Mangler variasjon

Men så var det dette med variasjon da. «Dead to Rights: Retribution» er gøy. Det er det ingen tvil om. Men det er begrenset moro. Det som i begynnelsen var unikt og tøft, blir forutsigbart og repeterende. Det handler om å gå inn i et gitt område og eliminere samtlige fiender. Så går du en liten spasertur til neste området, før en ny armé med slemminger kastes mot deg. Så knerter du alle disse, og drar videre. Og slik går nu dagan.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Foto: (Namco Bandai)

Det blir aldri direkte kjedelig, men det ligger i menneskets natur å ønske utfordring. Vi ønsker nyheter. Vi ønske å ta det neste steget, hvilket «Dead to Rights: Retribution» aldri tar.

Sett under ett er «Dead to Rights: Retribution» er underholdende actionspill som serverer adrenalinkick til de actionfrelste. Kontrollsystemet er godt integrert, og de ulike angrepene, samt dødsstøtene er tøffe å gjennomføre. Det vil alltid gi deg en viss tilfredsstillelse, uansett hvor lenge du spiller. Dessverre når det ikke helt opp i høyden da det ikke utfordrer spilleren med originaliteter, eller elementer utover det å banke dritten ut av folk. «Dead to Rights: Retribution» er et kult actionspill, verken mer eller mindre. Og noen ganger er det nok.

HTML EMBED

Se gameplay fra «Dead to rights: Retribution»

HTML EMBED

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.