NA24.no

Anmeldelse: «Lost Planet 2»

(Capcom)
Sist oppdatert:
Jungeleventyr i «Lost Planet 2» når ikke samme høyder som vinterland i originalen.

Undertegnede er av dem som synes det første «Lost Planet»-spillet hadde noe unikt over seg. Et nydelig grafisk maleri, samt en spennende, kald isverden med gode utfordringer.

I «Lost Planet 2» må hovedpersonen Wayne & co. kaste seg rundt i jungelen. Mon tro om ikke gutta har fått et aldri så lite snev av malariafeber. Mye er litt redusert i denne runden.

Best med en kompis

La det være sagt først som sist: «Lost Planet» 2 er hundre prosent kulere med en kompis eller to – eller tre. I eneren var du bundet til et soloeventyr, mens det denne gangen er tilrettelagt for samarbeidsmodus i hele spillets gang. Opptil fire venner kan samles rundt spillfatet, og nyte samarbeidets herlige frukter. Velger du likevel å kjøre løpet alene kan vi ikke annet enn å advare mot udugelige partnere.

Til sammenligning har vi Shiva fra «Resident Evil» 5. Hvor ubrukelig var ikke hun, der hun løp rundt og suste for seg selv? Krigskollegene dine i «Lost Planet» 2 klarer for så vidt å plaffe løs på de slemme Acrid-monstrene, men kommer til kort så fort det er lagt opp til samarbeid. Å forsvare en stolpe bør være lett match, men blir fort en utfordring når du må forsvare hele greia alene mens partnerne dine gir blanke f¤#%!

Se co-op gameplay fra «Lost Planet 2»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Dårlig lagringssystem

Spillet er delt opp i seks episoder, som igjen består av flere kapitler. I samtlige kapitler har du ulike punkter, hvor du gjenopplives om du skulle død. Selve starten på kapittelet fungerer som et lagringspunkt. Og herunder ligger et ufattelig irriterende problem som bør unngås i år 2010. Hver gang du dør kan du gjenopplives, men kun et gitt antall ganger.

Går du tom for gjenopplivinger må du begynne på nytt ved siste lagringspunkt, hvilket er starten av kapittelet. La oss si du er på slutten av et kapittel som har vart halvannen time, og du dør for godt. Småteit å begynne helt på nytt igjen, sant? Storteit tenker jeg vi sier!

Kontrollsystemet føles ovekomplisert. En enkel knapp må brukes til ørten ulike handlinger. Det blir uoversiktlig og unødvendig vanskelig. I tillegg bruker man selveste START-knappen for å helbrede seg selv. Det har jeg liten forståelse for.

Nydelig bosskamper

Til tross for at vi befinner oss i en jungel, er spillet overraskende lineært. Det finnes alltid en definert sti du skal følge, hvilket etterlater for lite rom til åpne miljøer. I en jungel føles det som å bli sperret inne i et ukomfortabelt lite rom. Når du første kommer ut i et større område er det ofte for å skyte livsskitten ut av et gigantisk monster.

Se en bosskamp fra «Lost Planet 2»
(Artikkelen fortsetter under videoen)

Dette fører meg til første positive poeng i «Lost Planet 2» . Disse enorme skyskraperne av noen monstre er nydelig å se på der de henger over deg i all sin prakt. I disse situasjonene må du lese bevegelser, lære deg et mønster og skyte deretter. Belag deg på på dø noen ganger.

Tilbake til noe mindre positivt. På enkelte bosser kan du gjemme deg på mindre områder i utkanten av bossarenaen. Derfra kan du skyte løs uten å bli angrepet, da monsteret er for «stort» til å passe inn på stien. Ikke veldig utfordrende.

Disse bossene er likevel det definitive høydepunkt. Noen av de er fascinerende svære, og hele kampen utarter seg til en heftig, god gammeldags bossfight. Kudos! Resten av hordene med Acrid og menneskelige fiender skal nedkjempes på relativt små områder, og vil etter hvert føles litt repeterende.

Herlig grafikk, god lyd

Men for all del. «Lost Planet» 2 er ikke direkte kjedelig. Det er et adrenalinfylt actionspill som alltid gir deg noe å skyte på. Grafisk er spillet i ypperste klasse. Det har tatt det unike kunstneriske og fargerike maleriet fra forgjengeren med seg videre, og attpåtil perfeksjonert. «Lost Planet 2» seg grisedeilig ut. Effektene er også upåklagelige. Eksplosjoner er troverdig. Musikken er heftig, og riktig for miljøene.

Gutta bak spillet inviterer til enda mer bruk av mechs. De er større. De er flere, og de er enda kulere. Det samme med våpenarsenalet i spillet. Også har du selvsagt fremdeles den høyst nødvendige gripekroken din. Den kommer godt med fra a til b.

Se bildene fra «Lost Planet 2»:
(Artikkelen fortsetter under karusellen)

3051

Flerspillerdelen byr totalt 16 spillere til dans. Alt i alt funker det faktisk ganske bra. Det er et friskt pust i en førstepersonsdominert verden, men jeg ville nå fremdeles kastet meg over drittsekker i «Gears of War». Et spill uten dekningssystem – hvilket «Lost Planet» 2 ikke har – demotiverer meg litt. Men som sagt. Flerspillerdelen er vellaget, og et absolutt pluss. Banene er pent designet.

Kort oppsummert

«Lost Planet» 2 byr på mye action, og serverer lekker grafikk. Det har sine høydepunkter, som blant annet glitrende bosskamper, men sliter med problemer som ubrukelig lagringssystem og et dårlig kontrollsystem. I tillegg understreker jeg at dette spillet er absolutt best i samarbeid med en kompis. Stoler du på den kustige intelligensen til dataen blir du skuffet. Det holder ikke mål.

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere