NA24.no

Bør ankes til Høyesterett

(Scanpix)
Sist oppdatert:
En anke i bildestriden vil kunne føre frem, skriver advokat Mette Borchgrevink.

(NA24 - DEBATT): Saken mellom The Arctic Challenge (TAC) / David Finch og Tromsø 2018 AS er interessant og prinsipiell, og dommen bør derfor ankes til Høyesterett.

Jeg utelukker ikke at Høyesterett kan komme til et annet resultat enn lagmannsretten.

Kunne gitt annet utfall
Åndsverklovens beskyttelse av retten til eget bilde gjelder ikke for utlendinger, og det kan få urimelige følger. Denne regelen gjelder kun personer som er, eller har vært, bosatt i Norge, og begrensningen har sammenheng med internasjonale konvensjoner. Det er derfor ikke bare å endre en slik regel. En anke bare på dette grunnlag vil neppe føre frem, derimot er det andre forhold som kan føre frem i en eventuell anke. Dette er personopplysningsloven og ulovfestet personvern.

Dommen fra Hålogaland lagmannsrett omtaler ulovfestet personvern, som omfatter både bilder og andre personopplysninger. Men det er underlig at dommen ikke behandler det lovregulerte personvernet, som er regulert i personopplysningsloven. Kanskje fordi denne loven ikke var påberopt av TAC/Finch?

Dersom jeg hadde ført saken for TAC/Finch, ville jeg ha brukt personopplysningsloven for alt den er verdt, og tror det kanskje kunne ha gitt et annet utfall.

Må samtykke til bruk
Personopplysningsloven gjelder for alle personer, også utlendinger, såfremt den som behandler bildet, det vil si Tromsø 2018, er etablert i Norge:

- Et bilde av en person er en personopplysning som reguleres av denne loven.

- Det er tilstrekkelig at personopplysningen, det vil si bildet, kan knyttes til en enkeltperson.

- Dette er tilfelle her, selv om Finch ikke var veldig lett gjenkjennbar.

Hovedregelen i personopplysningsloven er: Personen som opplysningene angår, det vi si den som er avbildet, må gi samtykke til bruk av bildet Det er unntak dersom den som skal bruke bildet trenger det for å ivareta en berettiget interesse og hensynet til avbildedes personvern ikke overstiger denne interessen.

Imiterte NRK-kjendis
Det aktuelle bildet kan ikke sies å krenke Finchs personvern i særlig grad, fordi det var tatt på offentlig sted, men hovedregelen er samtykke, og krav om samtykke samsvarer også med åndsverklovens regel om avbildede personers rett til eget bilde. Dette må tillegges vekt ved tolkningen av personopplysningsloven, selv om åndsverkslovens regel ikke gjelder her fordi Finch er utlending.

Den som bruker bildet, her Tromsø 2018, må ha en saklig grunn til å bruke bildet, vurdert ut fra Tromsø 2018s virksomhet.

Jeg ser ikke bort fra at saken ville ha fått et annet utfall dersom personopplysningsloven hadde blitt vurdert, og jeg synes det er underlig at dette ikke er påberopt.

Dommen har også sammenlignet denne saken med den dommen hvor Pål Bang-Hansen fikk erstatning fordi en kommersiell aktør imiterte stemmen hans i en radioreklame for et postordreselskap.

Disse to sakene har til felles at de begge faller utenfor åndsverklovens regler om avbildede personers rettigheter. Ellers er det vesentlige forskjeller mellom disse to sakene, som trolig har hatt avgjørende betydning for at de kom til motsatt konklusjon.

I Bang-Hansen-saken:

- var det en kommersiell aktør som sto for krenkelsen, i TAC-saken er det den ikke-kommersielle Tromsø 2018. Dette er en viktig forskjell.

- var det hovedfokus på Bang-Hansen som person, og det var hans renomme man snyltet på. Dette er ikke tilfelle i TAC-saken, hvor Finch knapt kan gjenkjennes av en engere krets, og hvor det ikke har vært hensikten å utnytte Finchs særpreg eller goodwill.

- var radioreklamen ment for allmennheten og ble sendt 56 ganger på P4, det vil si en massiv eksponering av en fake Bang-Hansen. Tromsø 2018s søknad var kun ment for beslutningstakerne i Norges Idrettsforbund, selv om den ble lagt på nettet.

- ble Bang-Hansens integritet og nøytralitet bevisst krenket, og dette var klanderverdig. Motsatt TAC-saken, hvor Tromsø 2018 har skaffet fotografiene på lovlig måte fra fotografen. Dessuten fjernet Tromsø 2018 bildene kort tid etter at tvisten oppsto. Tromsø 2018 kan derfor ikke kritiseres, i motsetning til postordreselskapet som misbrukte Bang-Hansen.

Jeg tror denne dommen er riktig ut fra de føringene som er gjort i Bang-Hansen-saken, men dersom personopplysningsloven hadde blitt vurdert er det mulig at TAC/Finch hadde vunnet saken.

Mette Borchgrevink er advokat i Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange.

Les også debattinnlegget: Åpner for bildemisbruk

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere