*Nettavisen* Økonomi.

Da «moderen» falt

Foto: (TV 2 Nyhetene)

Fra landsmoder til nullskatteyter, gratis hofteoperert – og til ikke lenger å snakke med media. Hvor ble det av hun som visste alt?

11.01.08 10:27

(NA24-KOMMENTAR): En gang dikterte hun ikke bare sitt eget parti og sin egen regjering. Hun fortalte hele folket hva det burde gjøre i alle henseende; i handel og vandel og moral. Og ikke minst dikterte hun pressen.

NA24 Propaganda - Norges største medienettsted

Å være på pressekonferanse eller i en sjelden intervjusituasjon med Gro Harlem Brundtland var aldri noen «kjære mor». Hun snakket aldri med pressen – hun snakket til den. På tross av dette oppnådde hun en stråleglans knapt noe menneske i kongeriket rakk å være i nærheten av i forrige århundre. Vi i pressen skrev alt hun sa, viderebrakte alle hennes gode råd om nasjonalpolitiske, regionalpolitiske og kommunalpolitiske spørsmål – viktig utenrikspolitikk, for den saks skyld, men det tok jo telegramriverne på utenriksdesken seg av.

Absolutt
Vi andre ble etterlatt i en innenriks forståelse av at her talte selveste landsmoderen – og var blyanter og mikrofonstativ for hennes absolutte utsagn. Fornemmet vi at hennes demokratiske sinnelag i bunn og grunn var på linje med hennes forhenværende kollega i Øst-Tyskland, Erich Honnecker, hjalp det oss ikke det minste.

Gro bestemte. Også over pressen. Basta.

Og kom det bøker om henne fra journalisthånd, var det bindsterke verk om hennes vei mot maktens tinde i Arbeiderpartiet. Motstanden mot den unge miljøvernministeren, de gamle partigubbenes aversjon mot tanken på at det kom en ung kvinne opp, osv. osv.

Alt var forklart. Bare ikke hennes makt over journalistene.

Den enkleste forklaringen på dette var at Gro Harlem Brundtland også bestemte over folket. Hun sa til enhver tid hva som var rett og galt, hvordan vi skulle te oss, hvorfor vi for enhver pris burde unngå skatte- og trygdemisbruk, hvorfor vi skulle passe på naturen rundt oss. Skulle media opponert mot dette?

Klikk på bildet for å forstørre.

Små drypp
Selvsagt ikke. Eller kanskje likevel. Kritisk journalistikk mot Gro Harlem Brundtlands lederstil forekom i visse drypp. Helt avhengig av hvilke tause struper i parti og stortingsgruppe som hadde lyst til å lekke til pressen. En og annen i fagbevegelsen prøvde også på en hoftesving i ny og ne. Uten hell.

Gro var ufeilbarlig.

Derfor fulgte også et tallrikt pressekorps landsmoderen på flyet til Genéve da hun skulle ta over selveste Verdens helseorganisasjon. Klappet og jublet – som seg hørte og burde. «Local girl makes good», heter det på engelsk.

Uten skatt
Som verdens helsesjef la hun seg ut med det allmektige Coca-Cola-konsernet. Og fikk mediedekning «world wide». Som forhenværende sjef for verdens helse begynte hun å jobbe for konkurrenten Pepsi. Til skyhøye honorarer.

Og ellers var det en rekke ting det ikke fins grunn til å repetere, uten at det fantes en lov som ga skattefritak i både Frankrike og Norge for tidligere tjenestefolk i utenriks arbeid på vegne av staten. Og en hofte som ble operert på Ullevål universitetssykehus. På folkets regning. Begge deler har hun forsøkt å gjøre opp for, slik at sentrale norske politikere i det minste ikke skal ha noe å kritisere henne for.

At hun burde forstått det før, og at hun i beste fall har utøvet dobbeltmoral, er behørig satt på plass i norske medier, ikke minst av NA24-kommentator Are Slettans : Gros dobbeltmoral

Men at hun nå ikke vil uttale seg om noe som helst, men bare bruker sin pressetalsmann, forteller at hun likevel ikke vil stige ned fra tronen. Gro snakker fortsatt ikke med mediene – bare til.

Den tidligere landsmoderen må rett og slett ha ment det samme som sin politikerkollega Franz Joseph Strauss. Tyskeren lå som kjent litt til høyre for henne. Men oppsummerte det hele presis da han sa: «Jeg vil at mine idealer skal henge så høyt at jeg ledig kan gå under dem».

Av Dag Solberg, frilansjournalist og spaltist for NA24.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.