NA24.no

Valuta USD 7,77 EUR 9,60 GBP 11,12 SEK 92,37
Oslo Børs 0,19%
Foto: Crestock

Den skumle åpenheten

Mange av oss aksepterer å jobbe i virksomheter som informerer etter Pravda-prinsippet, skriver Ingrid Dreyer.

Vi er borgere i et fritt samfunn bygget på demokratiske idealer. Likevel aksepterer mange av oss å jobbe i virksomheter som informerer etter «Pravda-prinsippet».

Du kommer på kontoret. Når du skrur på pc-en, blir du møtt av ditt lokale intranett. På pulten ligger siste utgave av internavisen. Begge har fargerike bilder av smilende ledere og forteller om vellykkede prosjekter, fornøyde ansatte og positive interne prosesser. Du kikker halvinteressert på bildene før du lukker intranett, legger bort avisen og starter på dagens oppgaver. Ledelsens (ikke særlig hemmelige) plan om å hjernevaske deg med sine verdier og visjoner virket ikke i dag heller.

Pravda-prinsippet
Scenariet er ikke uvanlig i norske arbeidstakeres hverdag.

Mange både offentlige og private virksomheter bruker interne medier for å kommunisere med de tilsatte. Men i sin iver etter å smitte alle med ledelsens virkelighetsoppfatning, overser de elementære sider ved det å kommunisere. Informasjon blir blankpusset og sendes ovenfra og ned. Det ledelsen ofte glemmer, er at uten kritiske innspill, vil ikke mottakerne tro på noe av det de leser. Resultatet er at det brukes store ressurser på internmedier som bare unntaksvis fungerer etter hensikten. Jeg har vært borti flere bedrifter der internbladet blant de tilsatte går under tilnavnet «Pravda».

Men en privat bedrift er ikke et demokrati, kan du si. Den har kommersielle formål, og alle må dra i samme retning. De tilsatte kan ikke sløse vekk tid på å diskutere konflikter og spørsmål som ledelsen må løse. Det er «typisk norsk» å diskutere alt mulig helt ned på grasrotnivå.

Mulig det.

Vi har ofte en flat organisasjonsstruktur, også sammenlignet med våre nærmeste naboland. Hvis alle skal ha et ord med i laget, vil beslutninger ta tid. Men medbestemmelse gir den enkelte eierskap til avgjørelsene. Det er et særtrekk ved vår kultur som en bedriftsledelse kan overse - eller utnytte. Vi som arbeider med kommunikasjon til daglig, skulle ønske at flere virksomheter - private og offentlige - oppdaget at de ved hjelp av åpenhet kan vise at de spiller på lag med sine ansatte.

Åpenhet kan være ubehagelig
Hvilken risiko utsetter så en virksomhet seg for ved å åpne for kritikk i interne medier?

Åpenhet kan selvsagt skape uro og negative reaksjoner. Avdelinger eller ledere kan komme i et dårlig lys. Omtale av en konflikt kan forsterke den, og det medfører også fare for at saken havner i pressen. Ledelsen kan ønske ro rundt en sak, de har bestemt seg for en plan og ønsker ikke forstyrrende innspill.

Men mangel på åpenhet skaper ubehag av et annet slag. For verken konflikter eller kritiske røster forstummer av å bli feid under teppet. De finner bare andre arenaer - korridoren, kantinen eller over en øl, og på disse stedene kommer aldri løsningene på bordet.

Forbedring forutsetter at man våger å sette fingeren på svake punkt.

Hvis livet i bedriften skjønnmales i alle kanaler, er det vanskelig å skape legitimitet for endringer. Ved å kommunisere åpent og vise medarbeidere tillit, skaper man dessuten lojalitet. Det at en bedrift har forretningshemmeligheter som må skjermes fra konkurrenter, må ikke bli et påskudd for å legge lokk på informasjon internt. Medarbeidere som får informasjon og får delta i beslutningsprosesser, får bedre forståelse for hva som ikke må spres av hensyn til markedet.

Det er samtidig viktig å understreke at interne konflikter må løses «i linjen». Det er ikke meningen at internmedia skal fylles med alle mulige kontroverser.

Større troverdighet
Hvert år deler Kommunikasjonsforeningen ut en pris til beste interne bedriftsblad.

Helse Bergens blad «Hospitalet» har vunnet én førstepris og har vært med i toppsjiktet i flere år. Grunnen er at bladet viser åpenhet og tar tak i ubehagelige saker. Ansatte våger å stå frem med kritikk, tema belyses fra ulike sider, og samtidig «gjenspeiler bladet en virksomhetskultur med varme og omsorg», ifølge Kommunikasjonsforeningens jury.

Andre virksomheter som har vunnet pris for sine internmagasiner de siste årene, er Posten, Trondheim kommune og Politidirektoratet.

Virksomhetene er ulike, men internbladene har til felles at de viser fram medarbeidere og ikke bare sjefer, og at de legger kontroversielle saker under lupen. Med en blanding av debatt, spørsmål og gode historier bidrar de til å bygge en felles bedriftskultur. De bruker en kritisk internoffentlighet til å formidle bedriftens sentrale verdier, i motsetning til Pravda-bedriften, der ledelsen tror at om de bare gjentar budskapet ofte nok, så vil alle applaudere.

Avdramatiserer problemet
Kjennetegnet ved gode internmedier er at de våger å stille spørsmål. Omtale av et problem kan bidra til at det blir løst, og det at en konflikt blir omtalt i internmedia kan i seg selv avdramatisere den. Når frustrasjon slippes ut i kontrollerte former, kan man unngå at den bygger seg opp i det skjulte.

En god leder vet dessuten at hun ikke gir fra seg verken makt eller informasjon selv om hun deler den med andre. Den som kommuniserer godt, mottar også mye informasjon. Ved å åpne for røster nedenfra, vil ledelsen se virksomheten med nye øyne. Misnøye når ofte ikke ledelsens ører før det har gått langt. Med interne journalister eller et åpent debattforum som lyttepost, kan en leder fange opp signaler og bruke dem konstruktivt.

Må ønske kritiske røster velkommen
Mangel på åpenhet er ikke alltid resultat av bevisst politikk, men skyldes ofte selvsensur, spesielt i midtre deler av organisasjonen. Hvis ingen er vant til kritiske innspill, vil ingen være den første som ymter noe kritisk.

For å skape åpenhet, må toppledelse, informasjonstilsatte og redaktører derfor gi tydelig signal om at kritiske røster er velkomne. De kan oppfordre medarbeidere med meninger til å ytre seg i interne debattfora, og siden vise at de setter pris på innspillene. Mye tyder på at gevinsten ved mer åpenhet er langt større enn kostnadene.

Ingrid Dreyer
Kommunikasjonsrådgiver i Nor PR

Mest sett siste uken

Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!

sterke meninger

Nettavisen vil gjerne vite hva du mener om denne saken, og ønsker en frisk debatt i våre kommentarfelt. Vær saklig og respektfull. Les mer om Nettavisens debattregler her.

Gunnar Stavrum
sjefredaktør

comments powered by Disqus

Våre bloggere